Vi husker vel alle lavkarbo-hysteriet som sveipet over landet for noen år tilbake, og kanskje trodde du at det var vi nå over og ferdig med. Vel, ikke helt. Lavkarboen har bare kommet i en ny variant.
Som så mye annet, kom den såkalte keto-dietten susende inn over Atlanteren fra USA, og vekket et håp i alle nordmenn som går med et ønske om å gå ned i vekt – kjapt. Men hva er en keto-diett, og er det egentlig så bra for oss?
– Keto-dietten sikter til en diett hvor man reduserer karbohydratinntaket kraftig og heller spiser mer fett. Dette gjør at kroppen i større grad må bruke fett som energikilde, og da vil fettsyrene brytes ned i leveren til ketonlegemer. Det er denne prosessen som har gitt navn til keto-dietten, sier Vegard Lysne, som er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Universitetet i Bergen, til KK.
Ketonlegemer er vannløselige energimolekyler som kan fraktes i blodet til der de skal brukes som energi. Når mengden av disse øker i blodet kalles det ketose.
LES OGSÅ: De beste karbohydratene når du vil gå ned i vekt
Karbohydrater er den enkleste energikilden for kroppen
Både hjernen vår og alle cellene i kroppen trenger glukose, og glukose finner vi i karbohydrater.
Professor i ernæring ved NMBU, Birger Svihus, forteller til KK at ketose er en naturlig og nødenergiproduksjon, en slags reserveløsning for å gi energi til hjernen når man ikke har tilgang på karbohydrater.
– Karbohydrater (stivelse eller sukker) er den mest anvendelige formen for energi, fordi alle cellene i kroppen kan bruke glukose som energikilde. Så det er en universelt tilgjengelig og nyttig energikilde. Hjernen brenner for eksempel 100-150 gram glukose per dag, når den ikke får glukose må kroppen bruke ketonlegemer som energi, forklarer han.
– Det kan være grunner til at noen velger denne dietten, og jeg vil ikke være den som fraråder det, men den passer nok ikke for alle, for dette er en krevende diett som forutsetter at man forstår hva de ulike matvarene bidrar med, legger han til.
LES OGSÅ: Får ikke kroppen det den trenger, ber den om mer mat
Kan risikere ernæringsmangler
I korte trekk går keto-dietten ut på å spise fett for å brenne fett, og det er en nokså ekstrem diett å følge.
– Disse diettene er ekstreme i forhold til at store matvaregrupper som grove kornprodukter og frukt utelukkes. Da mister man næringsstoffer som ellers er forbundet med god helse i et lengre tidsperspektiv, sier Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetssykehuset i Oslo, til KK.
Også Lysne påpeker at dietten er veldig restriktiv, og at man bør være bevisst på at når store matvaregrupper utelates eller begrenses kraftig fra kostholdet, kan man risikere ernæringsmangler dersom man ikke inkluderer gode alternativer.
– Ketodietter kan, som alle andre dietter, gjennomføres på mer og mindre gode måter. Dersom man ikke passer litt på hva man spiser så kan det være en risiko for å få i seg for lite av noe. Man bør i hvert fall sørge for å spise generøse porsjoner med grønnsaker om man skal satse på denne typen diett, for å dekke behovene for vitaminer og fiber, sier han.
Ekspertene er derfor enige om at du helst bør være veldig bevisst på hvordan man setter sammen kostholdet for å ikke få ernæringsmangler.
– Det er mulig, men krevende, og det er nok ikke så bra i lengden. Risikoen er stor for at man ikke klarer å optimalisere det. Da tenker jeg først og fremst på at det er en del grønnsaker som inneholder karbohydrater. Og frukt er enda vanskeligere å innta i en slik diett fordi de har mer karbohydrater, forteller Svihus.
LES OGSÅ: Ekstrem kresenhet kan i noen tilfeller være en spiseforstyrrelse
Bedre med langvarige endringer enn korte dietter
Selv om langvarige livsstilsendringer selvsagt er det beste for å nå idealvekten og holde på den, så er det ikke alltid at vi har tålmodighet til det. De fleste av oss har vel en svakhet for lovnaden om raske løsninger, og keto-dietten kan egne seg ved vekttap, på lik linje som andre slankedietter.
– Dette er en diett som brukes i kortere perioder for vektreduksjon i behandling av fedme. Ketose er ikke farlig i seg selv og friske personer har egne systemer som regulerer surhetsnivået. Spørsmålet kan jo imidlertid stilles i forhold til hvorfor disse diettene er populære, sier Svendsen.
Såfremt du er frisk og nøye med å få i deg alle de næringsstoffene kroppen trenger så er det altså ikke noe i veien for å prøve keto-dietten.
– Dersom man trives med en slik diett, og klarer å etterleve den over tid, kan det fungere bra. Som et langsiktig kosthold er hovedutfordringen at dietten er restriktiv, noe som gjør at det er vanskelig å følge den over tid. Det man ser i studier er at de fleste faller av underveis. Men dersom man trives med dietten, og klarer å spise variert nok til å dekke alle behovene sine, så er det ikke noe i veien for å spise slik, forklarer Lysne.
Svihus utelukker ikke at det går an å leve på en slik diett, men han tror de fleste bare vil gå på den i en periode.
– Det som er problemet med dietter med radikale endringer er at man går tilbake til gamle vaner etterpå. Det er jo mye bedre om man gjør moderate endringer i kostholdet som kan være mer permanente. Ved for eksempel å kutte litt på karbohydratene, men da hovedsakelig sukkeret. For vanlige friske mennesker mener jeg generelt at litt karbohydrater er nødvendig i kostholdet. Det er en kjempekilde til energi, forteller Svihus.
LES OGSÅ: Trenger du ofte mye mat for å bli mett?
