Kaldsvettende, og med pulsen dunkende i brystet bråvåkner du i senga, etterfulgt av den befriende følelsen av det heldigvis bare var en vond drøm! Men hva i all verden var det du drømte? Og forteller drømmene noe om oss, eller er det bare helt tilfeldig hva som dukker opp i hjernen når vi sover?

Mareritt anses som normalt, med mindre de forstyrrer søvnmønsteret vårt, eller hindrer den psykososiale utviklingen. Maretitt i voksen alder blir ofte forbundet med angst og stress, eller andre psykiske plager, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Det framholdes at inntak av alkohol, koffein, tobakk og det å spise sent på kvelden, kan øke sjansen for mareritt, men også at perioder med store påkjenninger og stress påvirker.

Ståle Pallesen er professor ved Universitetet i Bergen, og en av Norges fremste søvnspesialister. Han har tidligere uttalt til KK at drømmene våre foregår under hele søvnfasen, men at det er under REM-søvnen vi har de mest visuelle drømmene og de vi husker best, deriblant mareritt.

- Det er en klar forbindelse mellom våken aktivitet og innholdet i drømmene våre. Vi drømmer sjelden om ting som er helt irrelevante, sier Pallesen, og framholder samtidig at direkte tolkninger er vanskelig, ettersom hjernen vår setter sammen ulike fragmenter av informasjon og bearbeider dem om natten.