Fnokk

Dette er de hvite «bomullsdottene» som flyr i lufta om dagen

- De er på ingen måte farlig å få i seg, sier biolog Jan Inge Iversen Båtvik til KK.

TØRKE: Disse hvite frøene som flyr i lufta kalles fnokk, og kommer fra blant annet selje, osp og løvetann. FOTO: NTB
TØRKE: Disse hvite frøene som flyr i lufta kalles fnokk, og kommer fra blant annet selje, osp og løvetann. FOTO: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du har kanskje bitt deg merke i at det svever unormalt mange «hvite bomullsdotter» i lufta for tiden? Noen ganger kan det se nesten helt hvitt ut utendørs, og i tillegg samler det seg sammen til store hauger på bakken.

På fagspråket heter disse dottene fnokk, og stammer fra både osp, selje og løvetann.

LØVETANN: Fnokk stammer blant annet fra løvetann. Her fra Båtvika i Frøya. FOTO: Jan Inge Iversen Båtvik
LØVETANN: Fnokk stammer blant annet fra løvetann. Her fra Båtvika i Frøya. FOTO: Jan Inge Iversen Båtvik Vis mer

En effektiv måte å spre seg på

I 2019 var dette fenomenet spesielt fremtredene ettersom året før hadde båret preg av enorm tørke, som varte så lenge at det skjedde noe helt nytt for enkelte norske vekster.

Tørken førte til at mange av dem hadde fått en brutal sommer - og en del bukket faktisk under. Men slik gikk det langt ifra for selje og osp, som også i år har fnokk som svever rundt i luften. Det er disse vi ser i vinden om dagen.

Jan Ingar Iversen Båtvik, biolog og førstelektor ved Høyskolen i Østfold, sier til KK at fjoråret ikke bar preg av like ekstrem tørke som i 2018, og at mengden fnokk-tendenser er sesosongbetont.

- Det blir nok et roligere år i år, enn for et par år siden, med tanke på mengde, sier Båtvik til KK.

SELJE-SLEKTEN: Bilde av istervier (Salix pentandra) som representant for selje-slekten, og som sprer mest fnokk nå om dagen. FOTO: Jan Inge Iversen Båtvik
SELJE-SLEKTEN: Bilde av istervier (Salix pentandra) som representant for selje-slekten, og som sprer mest fnokk nå om dagen. FOTO: Jan Inge Iversen Båtvik Vis mer

- Barn og voksne som har blåst på de grå løvetann-ballene, vet hva fnokk er. Foreløpig har løvetannen så vidt begynt å fnokke seg. Nå ser vi nok mest av selje og osp her på sør-østlandet, forklarer han videre.

Når blomstringen er ferdig, dannes disse hvite og fjærlette fnuggene. Til fnokken er det festet et bittelite frø, og når vinden kommer blåses disse av gårde slik at frøene blir spredt.

- Det er en veldig effektiv måte å spre seg på. Fnokken svever lange veier som små fallskjermer, og sprer hundrevis, kanskje tusenvis av enslige frø som henger i en liten paraply som altså heter fnokk. De blåser rundt i verden, i håp om å havne på et sted den kan spire, forklarer biolog Båtvik til KK.

FNOKK: Løvetann fr i fri flyt. FOTO: Sara Johannessen Meek / NTB
FNOKK: Løvetann fr i fri flyt. FOTO: Sara Johannessen Meek / NTB Vis mer

Umulig å ikke legge merke til

Over store deler av landet er det nærmest umulig ikke å legge merke til disse om dagen, og de fester seg til alt fra klær, til hår og utemøbler.

Hvis det blåser ekstra mye sprer det seg til større områder.

Det samme skjer også for løvetannfrøene, bare at akkurat den typen ofte er tyngre enn hos osp og selje, og dermed blåses frøene i mindre grad rundt i lufta.

EKSPERTEN: Jan Ingar Iversen Båtvik er biolog og førstelektor ved Høyskolen i Østfold. FOTO: Privat
EKSPERTEN: Jan Ingar Iversen Båtvik er biolog og førstelektor ved Høyskolen i Østfold. FOTO: Privat Vis mer

Senere i sommer kommer geitskjegg-planten til å fnokke seg, og da får vi på nytt se de hvite bomullslignende dottene spre seg gjennom luften.

- Også her henger frøet i fnokk, men disse er grovere og større enn de vi ser nå. De kommer ikke til å gi like massiv spredning som fnokken fra selje og osp, sier biolog Båtvik.

GEITSKJEGG: Geitskjegg-planten før og etter fnokkstadiet. FOTO: Jan Inge Iversen Båtvik
GEITSKJEGG: Geitskjegg-planten før og etter fnokkstadiet. FOTO: Jan Inge Iversen Båtvik Vis mer

- Er fnokk på noe vis skadelig å få i seg?

- Nei, på ingen måte! Fnokk er helt ufarlig, og det skal mye til å få i seg dette, forklarer biolog Båtvik til KK.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer