ALZHEIMERS: Det finnes flere risikofaktorer for å utvikle Alzheimers. Dette bør du være obs på, mener ekspertene. FOTO: NTB scanpix
ALZHEIMERS: Det finnes flere risikofaktorer for å utvikle Alzheimers. Dette bør du være obs på, mener ekspertene. FOTO: NTB scanpixVis mer

Alzheimers:

Dette er risikofaktorene for å utvikle Alzheimers

Høyt blodtrykk, diabetes og depresjon kan øke risikoen for å få demenssykdommer.

Alzheimer er den vanligste formen for demenssykdom. Av alle eldre som får demens er det mellom 60 og 80 prosent som får Alzheimer.

- 97 prosent av dem som får demens er over 65 år. Sykdommen utvikler seg gradvis over tid, og vi er ikke helt sikre på hva som er årsaken, sier Anne Brækhus, nevrolog og overlege ved Hukommelsesklinikken på Oslo Universitetssykehus. Hun har også en forskerstilling hos Aldring og helse.

Det er derimot en del vaskulære årsaker;

- Høyt blodtrykk, sukkersyke og lite fysisk aktivitet kan øke sjansen for å utvikle Alzheimer.

Det er ytterst få som er dominant arvelige, men man har gjerne en økt disposisjon i familier. Om dine foreldre har en demenssykdom er det økt sjanse for at du også kan utvikle det.

LES OGSÅ: Demenssymptomene du bør være obs på

Tre faser av Alzheimer

Den vanligste formen for Alzheimer begynner med hukommelsesproblemer og går på korttidshukommelsen. Noen mindre vanlige symptomer som kan komme tidlig er synsvansker, og enkelte kan debutere med litt personlighetsendring.

- Etter hvert kommer orienteringsvansker og manglende logisk tankegang, sier hun.

SJEKK BLODTRYKKET: Høyt blodtrykk kan være en risikofaktor for å utvikle Alzheimer.
SJEKK BLODTRYKKET: Høyt blodtrykk kan være en risikofaktor for å utvikle Alzheimer. Vis mer

Om det er mistanke om demens blir det utført kognitive tester og samtaler med pasienten og de pårørende.

- Det er viktig å snakke med en som kjenner pasienten godt. Et viktig symptom ved Alzheimer er manglende sykdomsinnsikt. De forstår ikke selv at de er syke. Så tar vi MR-bilde av hodet for å utelukke andre årsaker, som hjernesvulst og blødninger.

Brækhus forklarer at man kan dele sykdommen i tre faser. Mild, moderat og alvorlig. Mild Alzheimer går på hukommelsen, at man ikke tar like mye initiativ som før og er nedstemt.

- Moderat har mer kognitive symptomer og ved alvorlig Alzheimer kjenner man ikke igjen sine nærmeste, mister språket og blir totalt avhengig av andre. Man kan leve ganske godt med Alzheimer så lenge man får den eksterne hjelpen man trenger, sier hun.

Om pasienten ikke har for mye atferdsproblemer kan man bo hjemme, men man trenger en veldig forståelsesfull omgivelse der fokuset er på hva man får til.

- Det er likevel veldig vanlig at de pårørende synes dette er svært vondt. Mange går rundt med dårlig samvittighet fordi de føler at det er slitsomt å ta seg av den syke.

Det finnes hjelp for pårørende som sliter. Mange med Alzheimer bor på sykehjem. Omtrent 85 til 90 prosent av beboere på sykehjem har en form for demens.

LES OGSÅ: Flere yngre får demens, og i ung alder vil sykdommen utvikle seg raskere

- Kan kun si noe på gruppenivå

Anne Rita Øksengård er forskningleder, dr.med ved Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun understreker at risikofaktorene vi kjenner for å utvikle demens er resultater fra studier på store grupper, ikke fra enkeltindivider.

- Vi har ikke per i dag en eksakt liste over hva som gjelder den enkelte. Vi kan si noe på gruppenivå, og man har mer eller mindre sårbarhet for de ulike risikofaktorene, sier hun til KK.no.

DEPRESJON: Å behandle depresjon riktig kan være viktig for å redusere sjansen for å utvikle Alzheimer.
DEPRESJON: Å behandle depresjon riktig kan være viktig for å redusere sjansen for å utvikle Alzheimer. Vis mer

Øksengård trekker frem høyt blodtrykk, overvekt, røyking, sosial isolering, diabetes og depresjon som noen av risikofaktorene for å utvikle demens. En av de viktigste faktorene er høyt blodtrykk; å sjekke og la seg behandle for høyt blodtrykk midt i livet har en stor effekt for å beskytte mot demens sent i livet.

- Depresjon, spesielt om man får det flere ganger i løpet av livet, kan føre til endringer i hjernen som gjør en mer sårbar. Depresjon bør derfor også oppdages og behandles riktig. Det finnes mange årsaker til at man kan utvikle demens, og har man flere av disse tingene samlet utgjør det en større risiko enn én av dem.

Øksengård forklarer at fra forskning har man aller best kjennskap til effekten av fysisk aktivitet. Det å holde seg aktiv hele livet vil hjelpe mot mange av risikofaktorene som er nevnt. Hun tror at samfunnet kan bidra her - for eksempel ved å legge mer til rette for at man skal opprettholde fysisk aktivitetsnivå hele livet.

- Mer fysisk aktivitet i barnehage og skole for eksempel. Det kan bidra til å motvirke overvekt som igjen kan motvirke risikoen for å få diabetes senere i livet.

Likevel er et "positivt" budskap at alder er den største risikofaktoren. Det er mye som skader hjernen vår, for eksempel et høyt inntak av alkohol, men det gir ikke nødvendigvis demens i seg selv.

- Hjernen er det viktigste organet vi har. Selv om hjernen ikke er en muskel, så kan vi se på den som en. Vi er så opptatte av å holde de andre musklene i kroppen vår i form, men for at kroppen skal fungere optimalt, er det viktigst å holde hjernen frisk. Det kan du gjøre ved å utfordre deg selv; lær noe nytt praktisk eller teoretisk, så bygger du hjernereserver.

Å lære et nytt språk kan være et eksempel på en god måte å trene en frisk hjerne på. I tillegg er det vist at balansetrening kan være viktig for å holde hukommelsen vår ved like. Neste gang du trener kan du med fordel inkludere balansetrening.

LES OGSÅ: Hukommelse - derfor glemmer du så mye

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: