FÆRRE DØR AV HJERTESYKDOM: På grunn av god behandling er det i dag færre som dør av hjertesykdom. FOTO: NTB Scanpix
FÆRRE DØR AV HJERTESYKDOM: På grunn av god behandling er det i dag færre som dør av hjertesykdom. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Sykdom:

Dette skjer med helsa vår fremover

Befolkningen blir større og eldre, og sykdomsbildet endrer seg.

Etter hvert som befolkningen vokser og blir eldre endrer også sykdomsbildet seg. Muskel- og skjelettlidelser står i dag for det største helsetapet i Norge. Færre dør av hjertesykdom, mens man regner med at forekomsten av kreft og demens vil øke.

- Når befolkningen blir eldre så lever vi lengre med muskel- og skjelettsykdommer og da vil disse utgjøre en større del av sykdomsbyrden, uten at dette nødvendigvis skyldes endringer i hvor stor andel av befolkningen som har slike sykdommer, påpeker Simon Øverland, som er leder ved senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet.

Denne gruppen med lidelser har også vokst seg stor i sykdomsbyrdesammenheng blant annet fordi antall dødsfall fra hjerte- og karsykdom har blitt mindre, og sykdomsbelastningen herfra dermed minker. Sykdomsbyrde vil si at antall tapte leveår og helsetap fra sykdom er lagt sammen.

LES OGSÅ: Derfor lever kvinner lenger enn menn

Dødeligheten av hjertesykdom synker

Vi er flere og vi er eldre, men sykdomsraten er lavere enn for 20 år siden. Blant unge er det selvmord som tar flest liv, ifølge Folkehelseinstituttets nettsider. Overdoser er nest vanligste dødsårsak hos unge menn og brystkreft er den nest vanligste dødsårsaken hos unge kvinner. I befolkningen som helhet er det hjerte- og karsykdom og kreft som tar flest leveår. Samtidig er det rygg og nakkeplager, samt psykisk sykdom som gir det største helsetapet blant sykdommer vi lever med.

Hovedårsaken til lavere total sykdomsbyrde er altså at færre dør av hjertesykdom i dag.

- Dødeligheten av hjerteinfarkt og hjerneslag er fallende, men forekomsten av hjerte- og karsykdommer vil likevel stige, påpeker Øivind Kristensen ved Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje.

- Det skyldes at det blir flere eldre i befolkningen, og at flere overlever akutt slag og infarkt. At flere overlever akutt sykdom skyldes både bedre behandling og forebygging som har ført til nedgang i kolesterol, blodtrykk og røyking i den norske befolkningen.

I dag regner man med at rundt 600 000 lever med hjerte- og karsykdom i Norge.

LES OGSÅ: Husker du å trene denne muskelen?

Dobling av demenssyke

At befolkningen blir eldre betyr også at vi vil ha flere demenssyke i fremtiden, og forekomsten antas å dobles innen 2050. Samtidig har en mindre andel av de eldre demenssykdom, og forekomsten øker altså ikke helt i takt med at flere av oss lever lenge.

- Den største risikofaktoren for å utvikle demens er høy alder. I takt med at vi lever lenger og det blir flere eldre vil forekomsten av demens øke. Vi vet ikke eksakt hvor mange som lever med demens i Norge i dag, men anslagsvis er det mellom 80 000 og 100 000 personer, forteller Anne Rita Øksengård, forskningsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Øverland ved Folkehelseinstituttet påpeker imidlertid at det er vanskelig å gi noe klart svar på i hvilken grad den økende alderen i befolkningen også vil bety at vi vil ha flere syke i fremtiden.

- Vi blir flere og vi blir eldre, og mønsteret på sykdom og helse vil da forandre seg. I hvilken grad de eldre i neste generasjon blir friskere enn før vet vi ikke, men det er jo grunnlag for å tro at det vil bli flere demenssyke, sier han.

LES OGSÅ: Når en du er glad i får demens: - en fryktelig vanskelig sykdom for omgivelsene

ELDRE BEFOLKNING: Vi lever lenger og blir flere eldre. Dermed er det også forventet at demensforekomsten vil øke. FOTO: NTB Scanpix
ELDRE BEFOLKNING: Vi lever lenger og blir flere eldre. Dermed er det også forventet at demensforekomsten vil øke. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Utflatning av lungekreft blant menn – økning blant kvinner

Det er i hovedsak altså en nedgang i sykdomsraten fra tidligere, men noen sykdommer har det altså blitt mer av. Alzheimers, kols og flere kreftformer er blant dem.

Forekomsten av lungekreft øker i dag i all hovedsak kun hos kvinner.

- Hos kvinner ser vi at forekomsten av lungekreft bare fortsetter å øke. Hos de yngste er forekomsten fremdeles ekstremt stabil og lav, men hos de litt eldre kvinnene har vi sett en sterk økning, forteller direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin.

- Det kan se ut som at røykevanene sitter sterkere i hos kvinner enn hos menn, og det er også grunn til å tro at kvinner tåler røyk enda dårligere enn det menn gjør, forklarer hun.

LES OGSÅ: Mellom 50 og 75 prosent av alle med hjertesykdommen vet ikke at de har den

Kreftforekomsten øker

Man antar at i løpet av de neste 15 årene kommer antall krefttilfeller til å øke med hele 40 prosent, i all hovedsak på grunn av økt levealder og at befolkningen blir større. I tillegg har man de siste årene sett at noen kreftformer øker mer enn andre, særlig de som har en kjent sammenheng med livsstil.

Dersom denne trenden fortsetter, kan økningen bli enda litt større, men den viktigste årsaken til økningen er uansett først og fremst at det blir så mange flere eldre blant oss.

- De viktige beskjedene til publikum er likevel at det ikke er noen dramatisk økning i risikoen for å få kreft for den enkelte, for dem som ikke gjør store endringer i sin livsstil. Men som samfunn må vi ruste oss for å takle at det blir flere krefttilfeller.

Om alt dette betyr at vi er og kommer til å bli friskere vil ikke Øverland ved Folkehelseinstituttet svare helt bestemt på.

- Det vi kan si er at vi lever lenger, og den utviklingen forventer vi at fortsetter.

I dag er forventet levealder for kvinner i Norge 84 år, mens den for menn er 80.

LES OGSÅ: - Menn dør tidligere, kvinner lider mer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: