TYPE 1: Det er 600-700 som får diabetes type 1 hvert år i Norge, og halvparten er over 15 år. Foto: Shutterstock / Africa Studio
TYPE 1: Det er 600-700 som får diabetes type 1 hvert år i Norge, og halvparten er over 15 år. Foto: Shutterstock / Africa Studio
Diabetes Type 1

– Diabetes type 1 er hundre prosent uflaks

Halvparten av de som får diabetes type 1 får diagnosen i voksen alder

Diabetes er en utbredt sykdom blant voksne nordmenn, og de aller fleste har diabetes type 2. Og siden denne sykdommen vanligvis oppstår i voksen alder, er det kanskje lett å tro at alle voksne som får diabetesdiagnosen, har nettopp type 2. Da må du tro om igjen.

Det regnes at 28.000 personer har diabetes type 1 i Norge, og selv om mange får diagnosen som barn eller ungdom, er det likevel ikke uvanlig at sykdommen kan oppstå senere i livet.

LES OGSÅ: 40.000 nordmenn sliter med inflammatoriske tarmsykdommer

– Ja, det er mulig. Diabetes type 1 oppstår i alle aldre. Det er 600-700 som får diabetes type 1 hvert år i Norge, og halvparten er over 15 år, sier Bjørnar Allgot, som er generalsekretær i Diabetesforbundet, til KK.no.

Diabetes type 1 er en insulinavhengig diabetestype, som innebærer at man må ha må ha tilførsel av insulin for å leve, gjennom injeksjoner eller fra en insulinpumpe.

– Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom, der kroppen ødelegger sine egne insulinproduserende celler. Vi vet ikke hvorfor dette skjer. At det oppstår sent eller tidlig i livet, vet vi heller ikke årsaken til, forklarer generalsekretæren. 

LES OGSÅ: Riktig kosthold er helt avgjørende for å bli frisk av diabetes type 2

BLODSUKKERMÅLING: Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom du må leve med resten av livet, og krever måling av blodsukker og tilførsel av insulin. Foto: Shutterstock / bikeriderlondon
BLODSUKKERMÅLING: Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom du må leve med resten av livet, og krever måling av blodsukker og tilførsel av insulin. Foto: Shutterstock / bikeriderlondon Vis mer

Det er ren uflaks

Halvparten av de som får diabetes type 1 får det altså i voksen alder, noe som kan henge sammen med at barndomstida er langt kortere enn voksenlivet. 

Tore Julsrud Berg, som er spesialist i indremedisin og endokrinologi og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, sier til KK.no at siden det ikke vites helt hvorfor noen får diabetes type 1, finnes det heller ingen måte å forhindre det på.

– Det er nok en blanding av arvelige komponenter og miljøkomponenter, men miljøkomponenten har man ikke funnet ennå. Nå tror man at det kan handle om en reaksjon på enterovirus, så dette forskes det fortsatt intenst på, forteller han. 

Når det gjelder diabetes type 2 vet man at både gener og livsstil spiller viktige roller for hvem som får sykdommen. Du må være arvelig disponert for å utvikle diabetes type 2, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er også viktige triggerfaktorer. 

Livsstilen din har derimot ingenting å si når det kommer til diabetes type 1, og hvorfor noen får sykdommen er nesten et mysterium.

– Diabetes type 1 er hundre prosent uflaks. Det er lite arvelig, med kun fem prosent sannsynlighet for å få det hvis én av foreldrene har det, og ti prosent hvis begge har det, forteller Allgot.

LES OGSÅ: Kan du ha en hormonsykdom?

TØRSTE: Hyppig vannlating og veldig tørste er typiske symptomer på diabetes type 1. Foto: Shutterstock / fizkes
TØRSTE: Hyppig vannlating og veldig tørste er typiske symptomer på diabetes type 1. Foto: Shutterstock / fizkes Vis mer

Har ofte tydelige symptomer

Ved diabetes type 2 kan symptomene ofte være diffuse og utvikle seg over tid, og derfor regnes det at et stort antall mennesker ikke engang vet at de har sykdommen. Ved type 1 er saken en helt annen. Her kommer symptomene ofte brått på, og er lettere å oppdage.

– Det typiske er at de blir veldig tørste, de tisser mange ganger om natta, går ned i vekt og blir slappe og trøtte. Dette kan ofte oppstå i løpet av en periode med mye stress eller en influensa, for da trenger kroppen mer insulin, sier Berg. 

Det betyr ikke at de kunne unngått å få diabetes type 1 hvis de ikke hadde stresset eller blitt syke. Dette er bare typiske utløsende årsaker, og mest sannsynlig ville de utviklet sykdommen likevel. 

– Sykdommen bygger seg gjerne opp over mange år. Egentlig kan vi i dag se det på målinger mange år før sykdommen dukker opp. Men siden dette er en sjelden sykdom og det ikke er noe man kan gjøre for å stoppe den, så har det lite for seg, forklarer han.

Til forsiden