Hvor bra det egentlig er å følge en streng diett er et stadig omdiskutert tema. Noen slår et slag for dietter og mener det er en bra ting som kan føre med seg flere helsefordeler, mens andre kostholdseksperter er motstandere av «diettsamfunnet» - der vi kutter ut konkrete matvarer og kaster oss på fastekurer.

Uansett hva «vanlige» folk og eksperter mener, så er det i alle fall én ting som er sikkert og visst - og det er at vi generelt er veldig opptatt av dietter, både i Norge og i utlandet. Det googles tusenvis av spørsmål rundt hvilken diett man bør gå for for å oppnå det og det målet hver eneste dag.

LES OGSÅ: Bør du droppe diettene for godt?

Her er de diettene som googles mest:

1. Keto-dietten

Keto-hysteriet tok noen for et par år tilbake. Denne dietten går ut på å redusere karbohydratinntaket kraftig og heller spise mer fett. Dette gjør at kroppen i større grad må bruke fett som energikilde, og da vil fettsyrene brytes ned i leveren til ketonlegemer.

Det er denne prosessen som har gitt navn til keto-dietten. Det har Vegard Lysne, som er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat ved Universitetet i Bergen, tidligere sagt til KK.

2. Dubrow-dietten

Dietten går kort fortalt ut på at du kan spise hva du vil, men bare innenfor en spesifikk tidsperiode. Du faster mellom 12–16 timer i døgnet og spiser i de resterende. De fleste begynner på natten, hopper over frokost, og spiser sitt første store måltid ved lunsjtider, deretter har de syv timer på å få i seg mat før morgendagen. Dubrow-dietten er altså basert på begrepet «intermittent fasting».

3. Noom-dietten

Ifølge det amerikanske nettstedet Shape er denne dietten basert på dine personlige opplysninger om alder, kjønn, høyde og vekt. Dette legges inn i en kalkulator, hvor du deretter får et individuelt tilpasset kostholdsprogram hvor ingen matvarer er «ulovlig». Likevel er det matvarer med lavt kaloriinnhold og masse grønt som dominerer denne dietten.

4. Carnivoredietten

Carnivoredietten, eller kjøttdietten som den også kalles, er tydeligvis interessant blant amerikanerne. Denne dietten går ut på å kun spise animalske produkter - altså kjøtt, fisk, egg og andre meieriprodukter. Dietten ekskluderer all annen mat, som frukt, grønnsaker, nøtter, korn og frø.

5. Middelhavsdietten

Denne dietten ble det store «up and coming»-kostholdet i 2019, også i Norge. Ifølge en kostholdsekspert bør denne dietten strengt tatt heller kalles et godt og variert kosthold i stedet for en diett. Den er mindre streng, inneholder mye grønt OG tillater et lite glass vin til maten!

Frukt og grønnsaker er sentralt i middelavsdietten. Fersk, frossen, hermetisert eller tørket. Minst fem porsjoner hver dag - mer hvis du kan, og helst et bredt utvalg.

- Middelhavskostholdet ligger nært opp til våre eksisterende kostholdsanbefalinger fra helsedirektoratet til en helsefremmende kost, så hvis det er sånn at folk begynner å bli ekstra interessert i Middelhavskost i motsetning til andre og ofte mer ekstreme dietter, så er dette veldig positivt, sa Ragnhild Lekven Fimreite, autorisert klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland Universitetssykehus, til KK i fjor.

6. Optavia-dietten

Optaviadietten er også mye googlet blant amerikanerne. Ifølge Womens Health er dette en diett som stort sett går ut på å spise ferdigpakkede lavkalorimåltider som må kjøpes. Disse måltidene kalles drivstoff og er klar til å spises hvor som helst. Disse måltidene kan være alt fra barer til brownies og små porsjoner av makaroni og ost.

Dette utgjør det meste av kostholdet ditt, i tillegg til at du skal lage ett måltid om dagen som består av rene råvarer og grønnsaker.

7. Dr. Gundry-dietten

Dette er en diett skapt av tidligere hjernekirurg Steven Gundry, som nå bruker all sin tid på å forske på helse og kosthold. Dr. Gundry-dietten går kort forklart ut på å spise mat som ikke inneholder lektiner - en gruppe proteiner. Han mener at ved å eliminere inntaket av disse, så vil det hjelpe til med å senke betennelser og gå ned i vekt. Det skriver Pure Wow.

På menyen ser man mye grønnsaker, olivenolje, nøtter, frø, beitehevet kjøtt og villfanget fisk.

8. Fastediett

Noen av de mest populære diettene som folk har fulgt for å få en strammere og slankere kropp har dreid seg om periodisk faste, som for eksempel 5:2-dietten. Denne går rett og slett ut på å faste eller spise svært lite to dager i uken. Faste kan være med på å forebygge utvikling av overvekt, fordi man kan oppnå en reduksjon i det totale energiinntaket.

9. Fodmap-dietten

Denne dietten var faktisk den mest populære dietten i Norge i 2017. Fodmap-dietten går ut på at du ved å unngå visse matvarer, kan redusere mageproblemer hvis du har symptomer på irritabel tarm (IBS). Undersøkelser viser at omtrent ti prosent av oss har problemer med tarmene.

10. Shepherd's-dietten

Shepherds-dietten er en lavkarbo- og ekstremt fettholdig matplan som erstatter usunne karbohydrater med såkalt helbredende fettstoffer - og som forutsetter at du tror på at Gud viser deg veien.

Samme utgangspunkt

Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Synergi Helse, sier til KK at det alle disse diettene som står oppført har til felles, er å redusere kaloriinnholdet - men på ulike måter.

Noen fokuserer på et sunnere kosthold, mens andre tror nøkkelen ligger i å spise mindre eller kun innen i et visst tidsrom.

- Utgangspunktet er det samme, og hvis du ønsker å gå ned i vekt, er du jo nødt til å gjøre endringer. Personlig synes jeg jo at noen av disse kan virke finurlige - ikke det at jeg påpeker at det er farlig, men det er spesielle måter å tenke på. Jo mer ekstrem en diett blir, jo vanskeligere er det å følge over tid, sier Sundfør.

Vanskelig å følge

Hun tror det er vanskelig å gjennomføre flere av disse, rett og slett fordi det ikke alltid går opp med «livet sjøl». Sosiale settinger er ofte den største utfordringen, uansett type diett. Dessuten er man nødt til å følge i lang tid, kanskje to-tre år, etter at man har gått ned til ønsket vekt også - for å vedlikeholde vekten.

- Hvis du har tenkt å leve på en ketodiett, altså kutte alt av karbohydrater til fordel for fett, betyr det at du kanskje ikke spiser frukt og grønt i det hele tatt - det er ikke bra. Grøntgruppa er den matvaregruppa i kostholdet vårt som er den beste for helsa vår - for å beskytte mot kreft, hjerte- og karsykdommer, samt styrke immunforsvaret.

- Hvilke av disse synes du virker greie å følge?

- Det er to dietter her som stikker seg ut for meg, og det er Noom-dietten og Middelhavsdietten. Førstnevnte kjenner jeg ikke noe til utover det som står oppført her, men hvis det er det den går ut på, så ligger begge disse tett opp mot helsedirektoratets anbefalinger.

Sundfør trekker også frem en moderat lavkarbodiett som et godt alternativ.

- Det kan fungere helsemessig bra hvis du er bevisst på å få fett fra sunne fettkilder, redusere kornprodukter og supplere med mye grønnsaker. Da kan det begynne å ligne på en middelhavsdiett og være helsemessig sunt.

- Tenk heller vanlig mat, men mer struktur

Jostein Sæle, som er klinisk ernæringsfysiolog ved Evjeklinikken, stiller seg kritisk til dietter. Han har tidligere sagt til KK at om målet er å gå ned i vekt, er trikset å innføre livsstilsendringer, kontra å bruke en eller annen slankekur, pulverkur, nyoppdaget diett eller rett og slett bare å sulte seg. Slike endringer er ikke holdbare, understreker Sæle.

- Tenk heller vanlig mat, men mer struktur, mer bevissthet rundt matvarevalg, mindre snopspising, og mer aktivitet. Man ser det igjen og igjen: skal vekten holde seg nede, må endringene være livsvarige, sier han.

Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky har påpekt at det er viktig å spise ofte nok. Det kan være nyttig å huske at du ikke trenger å gå sulten eller droppe mange matvarer:

- Du trenger ikke kutte ut alt sukker eller aldri mer drikke vin, du bør heller lære deg noen triks for å begrense inntaket og nyte det der og da. Målet er å redusere energiinntaket uten at du føler at du lever på diett, uten at du må forsake mat, uten å være sulten og uten å benytte få eller uvanlige matvarer, har Arsky tidligere sagt.

LES OGSÅ: Har du hørt om GOLO-dietten?