SIRISSMEL: Disse knekkebrødene er laget av sirissmel.  Foto: Acheta
SIRISSMEL: Disse knekkebrødene er laget av sirissmel. Foto: Acheta Vis mer

Acheta

Disse knekkebrødene er laget av gresshopper

KK.no-redaksjonen har bakt og smakt. Her er dommen!

I enkelte land blir det sett på som helt normalt å spise insekter og småkryp som vi i vesten gjerne omtaler som ekle og avskyelige. Både Thailand, Kina, Japan, Ghana, Australia og Mexico omfavner krypene på tallerkenen. Nå ser det imidlertid ut som vi nordmenn også begynner å få øynene opp for å bruke insekter i matlagingen. 

I starten av september fikk KK.no-redaksjonen besøk av Casper Martens Larsen og Mattis Rogne, som er to av de tre gründerne (Jarle Krokås Andresen var ikke tilstede) bak melet Acheta – som er laget av sirisser, en type små gresshopper, som er avlet frem på plantasjer i Thailand. Guttene kunne fortelle oss at melet deres er laget av 100 prosent sirisser, og er endelig godkjent for salg i Norge av Mattilsynet.

- Det har vært en krevende dialog med Mattilsynet, det har tatt nesten ett år, men nå er alt klart og sirissmelet er ute til salg i vår nettbutikk, sier Rogne, som er markedssjef. 

LES OGSÅ: 15 matvarer du bør prøve dette året! 

Rikt på proteiner og vitaminer

Hvordan i alle dager lager man mel av sirisser, tenker du kanskje nå. Martens Larsen, som er dagligleder i Acheta, kan fortelle at prosessen er som følger: 

- Sirissene blir avlet frem på små gårder i Thailand med økologiske råvarer. Når tiden er inne blir de avlivet ved frysing og deretter kokt, før de blir tørket og malt om til mel. 

Hva er det som er så bra med denne typen mel sammenlignet med vanlig hvetemel? 

- Sirisser inneholder store mengder fullverdige proteiner – de samme proteinene som man finner i kjøtt, fisk og egg. Melet er som sagt laget av 100 prosent sirisser og har dermed et proteininnhold på 60 til 68 prosent (dobbelt så mye protein som biff). Variasjon vil forekomme da sirissene kun spiser økologiske planter og proteininnholdet avhenger av sesongens råvarer. 

- I tillegg har sirissmelet alle essensielle vitaminer og mineraler, og det inneholder dobbelt så mye jern som det finnes i spinat og har den perfekte balansen mellom fettsyrene Omega-3 og Omega-6, forklarer han og legger til at produksjonen fører til svært lave utslipp av CO2. 

For å produsere 1 kilo storfekjøtt trenger man 22.000 liter vann og 150 kvadratmeter landareal. Sirisser er kaldblodige og krever derfor naturligvis mye mindre fôr enn husdyr, som gjør at Co2 utslippene ved sirissoppdrett kan minske med opptil 80 prosent i forhold til storfeoppdrett.

ACHETA: Casper Martens Larsen, Jarle Krokås Andresen og Mattis Rogne er gründerne bak Acheta.  Foto: Acheta
ACHETA: Casper Martens Larsen, Jarle Krokås Andresen og Mattis Rogne er gründerne bak Acheta. Foto: Acheta Vis mer

LES OGSÅ: Er det egentlig nødvendig å spise proteiner etter styrketrening?

Kan ikke erstatte alt det vanlige melet

Før du blir for ivrig, kan det imidlertid være kjekt å vite at produktet ikke kan erstatte vanlig mel 100 prosent, dette på grunn av sirissmelets høye proteininnhold og dårlige bindende egenskaper. 

- Sirissmel brukes hovedsakelig som et supplement for å få høyere protein og næringsinnhold i hva enn man ønsker. Som for eksempel smoothies, knekkebrød og brød. Etter kulinarisk akademi sine erfaringer med blandingsforhold er det best å bruke et sted mellom 20 og 30 prosent sirissmel i det man baker, sier Martens Larsen. 

Foreløpig selges sirissmelet kun via nettsiden acheta.no, men målet er å få det inn i de store butikkjedene etter hvert. En pose på 100 gram koster 119 kroner.

Det kan også være verdt å merke seg at sirisser går som skalldyr, noe som gjør at allergikere kan reagere på produktet. 

LES OGSÅ: Hva med en insektsbrownie til dessert i dag?

Vi bakte boller og knekkebrød

Da vi skulle bake med sirissmelet valgte vi å prøve to ulike varianter. Knekkebrød visste vi at melet ville fungere fint til, men hveteboller var vi derimot ikke så sikre på. Derfor bestemte vi oss for å se om melet kunne brukes til søt bakst. 

Resultatet ble som forventet. I knekkebrød funket det veldig bra, mens bollene ble en mindre suksess. For det første var melet vanskelig å jobbe med i bolledeigen og fargen ble en gusten brunaktig farge – noe som ikke så spesielt delikat ut. I bollene kom i tillegg smaken, som er litt brent og krass, godt fram, mens i knekkebrødet passet det mer inn.

I hvetedeigen kunne vi også kjenne litt knasing, noe som gjorde hele opplevelsen svært udigg. 

For å sjekke at det ikke var noe galt med smaksløkene våre, lot vi også et knippe kolleger på huset smake på knekkebrødene og bollene. Og i likhet med oss var det de sistnevnte som falt mest i smak. Om bollene fikk vi kommentarer som: 

«De smaker som om det er litt sand i dem. Ikke noen stor hit!»

«Bollene er seige og sitter igjen i tennene. Det knaser i det en tygger.»

«De er seige, deigete og smaker lite – de er hverken søte eller salte.»

Responsen på knekkebrødene var litt bedre:

«Helt greit knekkebrød.»

«Veldig godt, salt og sprøtt.»

«Det har en litt brent smak, men føles sunt.»

Så vår konklusjon er som følger: Når det kommer til å bruke sirissmelet i grovbakst er det bare å kjøre på. Både i knekkebrød, brød, pizzabunn og rundstykker kan det anbefales. Der er det lettere å bruke også. I søtere bakst er det derimot ikke å anbefale.

SMAKSTEST: Kollegene våre var noe skeptiske til bollene og knekkebrødene vi hadde laget av sirissmelet. Foto: KK
DET KNASER: Flere av dem som smakte på bollene mente at det knaste litt når de tygget. Foto: KK
KNEKKEBRØDENE VAR BEDRE ENN BOLLENE: Alle som smakte på baksten var enige om at knekkebrødene var bedre enn bollene. Foto: KK

    

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: