ØNSKER OPPMERKSOMHET: Mange lyver ubevisst for å imponere andre. Foto: Shutterstock / Maksim Toome
ØNSKER OPPMERKSOMHET: Mange lyver ubevisst for å imponere andre. Foto: Shutterstock / Maksim Toome Vis mer

Løgn

Disse kvinnene lyver uten å vite det selv

- Ofte lever de i en fantasiverden, sier psykolog.

Sannheten er at alle mennesker lyver, hver eneste dag. Som regel er det uskyldige, små løgner som er nødvendige for å beskytte seg selv eller andre. For noen tar løgnene en mer alvorlig retning, og de begynner å lyve om større og viktigere hendelser - uten å være klar over det selv. 

- En lystløgner lider av mytomani, som betyr at de har en indre trang til å lyve. De klarer ikke å la være. De fantaserer eller overdriver, og blir ofte tatt med buksene nede, sier privatpraktiserende psykolog Eva Tryti, som også har skrevet selvhjelpsbøkene «Evig din?» og «Eva Trytis beste råd til par». 

Tryti sammenligner lystløgnere med barn, som har en livlig fantasi og forteller historier for å få oppmerksomhet. Noen lystløgnere kan ha en dramatiserende personlighetsforstyrrelse, som innebærer at de dramatiserer, er lett påvirkelige, overdriver, trenger oppmerksomhet og er ustabile.

- Selv om noen vet at de er lystløgnere, tenker de ikke på det i øyeblikket. De lyver igjen og igjen, og har ikke selvkontroll. Kvinner og menn lyver like mye, selv om det er flere kvinner som har dramatiserende personlighetsforstyrrelser, sier Tryti. 

De fleste mennesker forteller usannheter og sosiale høflighetsfraser som «Ja, du var veldig fin» eller «nei, det gjør ingenting». Noen lyver i et jobbintervju for å få en jobb, andre lyver for å skade andre eller for å få oppmerksomhet.

- Når noen lyver, enten det er en lystløgner eller ikke, vil det være gråsoner hvor de lurer selv selv litt. De ønsker å tro på det de selv sier, eller roter det til og begynner å tro at de virkelig har opplevd det de forteller, sier psykologen.

LES OGSÅ: Slik ser du om noen lyver

Unngår virkeligheten 

Problemene oppstår gjerne fordi de ønsker oppmerksomhet, enten fra foreldre eller fra noen i vennekretsen. Mytomani er i seg selv ingen psykiatrisk diagnose, men kan være like avhengighetsskapende som et rusmiddel. 

- En lystløgner er én som ikke er klar over at hun lyver. Ofte lever de i en fantasiverden, og begynner å tro på sine egne løgner, sier psykolog og advokat Grethe Nordhelle ved Integral psykologisk institutt, som også er forfatter av en rekke bøker. 

Typiske løgner som en lystløgner forteller:

  • Løgner om hvor de kommer fra, hvordan oppveksten har vært, hvor mye penger de har eller hva de jobber med.
  • Ofte overdriver de historier for å virke mer spennende.
  • Noen lystløgnere lyver ubevisst for å skjule dårlig selvtillit , i frykt for å bli «avslørt» som en kjedelig person. 
     

- De skaper historier for at andre skal bli imponert. Det skjer ubevisst, og de er ikke klar over at de lyver. Det skiller en lystløgner fra en som manipulerer, og som er klar over at han lyver, sier Nordhelle. 

LES OGSÅ: Her er våre «favoritt»- løgner

VIL IMPONERE: Mange lystløgnere dikter opp historier for at andre skal bli imponert.  Foto: Shutterstock / nenetus
VIL IMPONERE: Mange lystløgnere dikter opp historier for at andre skal bli imponert. Foto: Shutterstock / nenetus Vis mer

Løgn eller sannhet? 

Tryti forteller at det er vanskelig å se når folk lyver. 

- Mange tror at det er mulig å se på noen at de lyver, men det stemmer sjeldent. De fleste er flinke til å lyve, forklarer hun.

Den beste metoden for å avsløre en løgner, er å dobbeltsjekke historiene for å finne ut om det stemmer. 

- Ikke ta alt som blir sagt for god fisk. Tenk etter, spør andre og vær skeptisk til det du hører. Det vil dempe effekten av løgnene som blir fortalt, sier hun. 

Noen ganger kan lystløgneren knyttes opp mot andre diagnoser som narsissisme, paranoia, schizofreni eller ulike tvangssyndromer. En mytoman føler ikke skam eller skyld når vedkommende lyver. 

LES OGSÅ: – Det var slitsomt å leve et dobbeltliv basert på løgn

Søk hjelp

Mistenker du at du selv eller noen i omgangskretsen sliter med tvangsmessig løgn? Det er hjelp å få. Du kan kontakte:

  • Fastlegen.

  • Privatpraktiserende psykolog. 

  • Mental Helse Hjelpetelefonen er en gratis og døgnåpen telefontjeneste som du kan ringe på 116 123. Foretrekker du å skrive i stedet for å ringe, kan du benytte Hjelpetelefonens nettjeneste sidetmedord.no.