Stress

Disse livshendelsene gir risiko for å bli syk av stress

En test kan avsløre om du er i faresonen eller ikke.

SYK AV STRESS: Mange bekymrer seg for hvordan stress påvirker helsa. En beregningsmetode kan vise om du er i faresonen for å bli syk av stress. FOTO: NTB
SYK AV STRESS: Mange bekymrer seg for hvordan stress påvirker helsa. En beregningsmetode kan vise om du er i faresonen for å bli syk av stress. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Alle har vi kjent på det, å være så stresset at symptomene begynner å melde seg: glemsomhet, mangel på energi, uro og konsentrasjonsvansker.

Lar man det gå enda lenger kan man rammes av alt fra hodepine, svimmelhet, søvnproblemer, hjertebank, muskelspenninger og utmattelse. Langvarig stress kan i tillegg lede til hjerte- og karlidelser.

TA TESTEN: En test fra 70-tallet kan vise om mengden stress du utsettes for er faretruende høy eller ikke. FOTO: NTB
TA TESTEN: En test fra 70-tallet kan vise om mengden stress du utsettes for er faretruende høy eller ikke. FOTO: NTB Vis mer

Godt og dårlig stress

KK har tidligere skrevet om at det finnes både godt og dårlig stress.

Det negative skulle være åpenbart. Det såkalt positive stresset tenker man kanskje ikke over like ofte. Det kan dreie seg om fysisk trening, utfordrende arbeid, å planlegge bryllup og så videre. Men det å stå i en travel fase i livet trenger ikke representerer en helserisiko, men kan snarere gi energi og motivasjon, og virke fysisk og psykisk stimulerende.

Det som sliter på helsa er det negative stresset, altså det som pågår over tid. Forskning viser at noe av det mest stressende man kan oppleve er at partneren dør, skilsmisse, separasjon eller å havne i fengsel.

Summen av stress

Selv om positivt stress isolert sett ikke gjør oss syke, er det grunn til å være på vakt. Ifølge svenske Må Bra kan positive stressopplevelser lagt sammen med negative, gjøre at påkjenningen blir for stor, og vi står i fare for å bli syke.

Psykiaterne Thomas Holmes og Richard Rahe som konstaterte en slik sammenheng allerede for 50 år siden. Gjennom å kartlegge livene til over 2500 amerikanske soldater over tid, fant man sammenheng mellom store hendelser i livet og helse. Funnene dannet grunnlag for en stresstest hvor man kan regne ut hvorvidt man er i faresonen for å bli syk.

Skal beregner sykdomsrisiko

Metoden kalles The Holmes and Rahe Stress Inventory, og i testen er et antall stressrelaterte situasjoner listet opp, og gradert med poengsum.

I besvarelsen regner man sammen poengene ut fra opplevelser man har hatt det siste året, og summen skal da vise hvorvidt du står i fare for å bli syk.

Dersom du får over 300 poeng er det ifølge testen all grunn til å ikke ta på seg særlig mer, og å heller roe ned tilværelsen betraktelig.

Slik regner du

  • Partneren dør: 100
  • Du skiller deg: 73
  • Du flytter fra partneren: 65
  • Du blir satt i fengsel/institusjon: 63
  • Et familiemedlem dør: 63
  • Du vil bli hardt skadet eller syk: 53
  • Du gifter deg: 50
  • Du blir sagt opp: 47
  • Du pensjonerer deg: 45
  • Helsen til et familiemedlem er i stor endring: 44
  • Du eller partneren din blir gravid: 40

  • Du eller partneren din har problem med sexlivet: 39
  • Dere får et nytt familiemedlem (fødsel, adopsjon, foreldre flytter inn osv.): 39
  • Arbeidsplassen er i stor endring (fusjon, konkurs, nedskjæring osv.): 39
  • Økonomien din endrer seg drastisk – til det bedre eller verre: 38
  • En god venn dør: 37
  • Du skifter jobb eller arbeidsplass: 36
  • Du og partneren krangler mer/har et dårligere forhold: 35
  • Du tar opp huslån: 31
  • Ditt ansvar på jobben endres drastisk – degradering eller overføring: 29
  • Et av barna flytter hjemmefra: 29
  • Du har problemer med slektninger: 29
  • Du får oppmerksomhet for personlig fremgang: 28
  • Partneren din begynner eller slutter å jobbe: 26
  • Du begynner eller slutter å studere: 26
  • Boforholdene endrer seg (oppussing, salg av hus, flytte til mindre leilighet osv.): 25
  • Vanene dine endrer seg (klær, venner osv.): 24
  • Du krangler med sjefen: 23
  • Arbeidstiden eller arbeidsforholdene endres: 20
  • Du flytter: 20
  • Du skifter fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter: 19
  • Det sosiale livet endrer seg: 18
  • Du tar opp et mindre lån, til bil, PC eller lignende: 17
  • Søvnvanene dine endres drastisk: 16
  • Du møter familie og slektninger oftere eller sjeldnere: 15
  • Du endrer spisevanene dine betydelig: 15
  • Du skal på ferie: 13
  • Du feirer store høytider (jul, påske osv.): 12
  • Du begår et mindre lovbrudd (nasking, fortkjøring osv.): 11

Din stressrisiko

Ifølge The Holmes and Rahe Stress Inventory beregnes stressrisikoen slik:

  • 0–150 poeng: Ingen fare
  • 150–299 poeng pr. år: Økt risiko for å bli syk.
  • Over 300 poeng pr. år: Stor risiko for å bli syk

Kilder: Utdrag fra The Holmes and Rahe Stress Inventory, Må Bra, SNL.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer