MAT SOM HAR GÅTT UT PÅ DATO: Egg kan du spise lenge etter at de har gått ut på dato.  Foto: NTB Scanpix
MAT SOM HAR GÅTT UT PÅ DATO: Egg kan du spise lenge etter at de har gått ut på dato. Foto: NTB Scanpix
Kaste Mat

Disse matvarene kan du trygt spise selv om de har gått ut på dato

- Norske egg er like trygge og gode i flere måneder etter utgått dato, sier eksperten. Sjekk hva annet du trygt kan spise!

- Forbrukerne står for 61 prosent av matsvinnet og kaster cirka 217 000 tonn mat hvert år eller 42 kilo per person. Dette tilsvarer hver åttende handlepose eller cirka 6000 kroner per husholdning, sier Anne Marie Schrøder, som er kommunikasjonssjef hos Matvett AS, og tilføyer: 

- For 40 år siden var det ikke mye snakk om matkasting eller sløsing med råvarene. Da spiste vi opp maten vår og lagde nye retter av restene uten å lure på om det var trygt eller godt. Gradvis har vi blitt mer kravstore og uvitende om hva som er trygt å spise.

Videre forteller hun at vi mangler kunnskap om hvordan mat skal se ut eller lukte, og tyr derfor i større grad til ferdigmat for å få hverdagen til å gå rundt.

- Vi lener oss på datomerking og bruker ikke sansene våre i like stor grad som før.

Schrøder får støtte av Åse Kringlebotn, som er ernæringsfysiolog og matfaglig ansvarlig kommunikasjonssjef hos Nortura. 

- Vi er først og fremst redde for å bli syke av dårlig mat. I tillegg er vi usikre på hva stemplingsdatoen betyr. Undersøkelser har vist at særlig unge er usikre på dette, og kaster all mat som er utgått dato, sier hun. 

LES OGSÅ: Ville du spist mat fra søpla?

Du kan spise en rekke utgåtte mat- og drikkevarer

- Så hva er egentlig forskjellen på «best før» og «siste forbruksdato»?

- Når en matvare er stemplet med «best før», er dette bare en veiledende dato. Maten er ganske sikkert trygg å spise etter datoen, dette varierer med type mat. Her må vi bruke sansene: Se, lukt på maten og smak! Er alt dette greit, er maten trygg å spise. Norske egg, for eksempel, er like trygge og gode i flere måneder etter utgått dato, så lenge de har vært kjølig oppbevart. 

- Når en matvare er stemplet med «siste forbruksdato», er det annerledes. Dette er såkalt «lett bedervelige matvarer», og de skal spises før utløpt dato. Disse matvarene er det heller ikke lov for en butikk å selge, verken til redusert pris eller å gi bort gratis. Eksempler er fersk fisk og skalldyr, kjøttdeig, ferskt kjøttpålegg, leverpostei og ferske kylling- og kalkunprodukter. 

LES OGSÅ: Derfor bør du alltid ha egg i kjøleskapet​

RESTEMAT: Ifølge Kringlebotn kan du spise mange matvarer som har gått ut på dato. I tillegg må vi bli flinkere til å bruke restene av maten. Foto: Shutterstock / SpeedKingz
RESTEMAT: Ifølge Kringlebotn kan du spise mange matvarer som har gått ut på dato. I tillegg må vi bli flinkere til å bruke restene av maten. Foto: Shutterstock / SpeedKingz Vis mer

Videre forteller Kringlebotn at du kan spise følgende mat- og drikkevarer som har gått ut på dato

- Du kan blant annet spise egg, melk, yoghurt, rømme, kesam, kvarg, mange typer ost, ferskt storfekjøtt, spekemat, hermetikk, brødvarer, frokostblandinger, syltetøy, suppe- og sauseposer, kjeks, snacks, saft, brus og godteri.

- Hvor lenge etter de har gått ut er det snakk om? 

- Det er ikke mulig å si noe felles her, men åpne maten og bruk sansene! Smaker og lukter maten friskt og greit, er den trygg å spise. Ikke spis matvarer med mugg, slimete overflate eller når du er usikker på lukten. Men vent noen sekunder fra du har åpnet emballasjen før du lukter, for pakkegass kan på noen produkter gi en ubehagelig lukt i sekundene like etter åpning, sier hun.  

LES OGSÅ: Kaster du mye mat?

Viktig å redusere dagens matsvinn 

Men hvorfor er det egentlig så viktig å redusere dagens matsvinn? Schrøder forteller at det å ta vare på maten og unngå at den blir kastet handler om å sikre verdifulle økonomiske ressurser, sørge for lavere fotavtrykk i form av CO2-utslipp og bidra til en riktigere fordeling av mat til en voksende befolkning.

- Vi er alle forbrukere og holdninger og adferd er avgjørende for å skape en bærekraftig verden der matsvinn er redusert til et minimum. 

Videre forteller hun at matsvinn også er dårlig nytt for lommebok, miljø og har et etisk perspektiv.

- Det kastes mat for minimum 20 milliarder kroner hvert år (12 milliarder på forbrukerleddet). Matproduksjon står for 30 prosent av klimagassutslippene og bare matsvinnet i Norge forårsaker like mye CO2-utslipp som en fjerdedel av personbiltransporten vår.

- Ifølge FN kastes en tredjedel av den maten som produseres hvert år og de har også beregnet at matproduksjonen må øke med 60 prosent innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det mest nærliggende tiltaket for å møte denne alvorlige utfordringen er å sørge for at vi reduserer matsvinnet og forstår at dette er et kollektivt ansvar – en dugnad som alle må være med på.

Så hvordan kan man redusere sin egen matsvinn? Ifølge Schrøder kan du gjøre følgende: 

- Det er viktig å ha som en grunnregel at all mat har en verdi og fortjener å bli utnyttet til det fulle. Vi må bli flinkere til å tenke alternativ bruk av råvarer som ikke er helt ferske lenger og spørre oss om hva vi har i skapet fremfor hva vi har lyst på til enhver tid. 

- Alle kan enkelt bidra til å kaste mindre mat ved å planlegge innkjøpene bedre, oppbevare maten riktig og bli flinkere til å lage mat av restene, sier hun. 

Andre gode tips er: 

  • Planlegg hva du i løpet av en uke skal spise og lag handlelister slik at du unngår å kjøpe noe du allerede har. 
  • Hold orden i kjøleskapet. Følg «first in, first out»-prinsippet. 
  • Legg inn en ukentlig restedag. 
  • Lær deg forskjellen på «best før» og «siste forbruksdato».
  • Oppbevar maten riktig og ha det kaldt nok i kjøleskapet.  
  • Ta vare på rester. 
  • Bruk fryseren. 
  • Tenk alternativ bruk av råvarer. 

Til forsiden