<strong>OFTE STRESSET:</strong> Personer som tenker mye på konsekvenser kan ha lettere for å stresse enn andre. FOTO: NTB Scanpix
OFTE STRESSET: Personer som tenker mye på konsekvenser kan ha lettere for å stresse enn andre. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Stress:

Disse personene bør være ekstra obs på stressnivået sitt

Noen av oss er ekstra utsatt for å oppleve stress og bli psykisk syk av det.

Publisert

De fleste av oss opplever forskjellige former for stress i løpet av livet. Noen av oss lar oss lett stresse og føler at vi mister kontroll og oversikt. Andre presterer rett og slett bedre under press eller stress, mens andre igjen virker som de ikke lar seg stresse av noe som helst.

Problemer i parforholdet, konflikter på jobb og dårlig økonomi er eksempler på ting som skaper bekymring og stress hos mange. Men hvorfor reagerer vi så forskjellig på slike ytre stressfaktorer? Er noen av oss ekstra utsatt for å bli stressa?

LES OGSÅ: Er du redd for å være alene? Da bør du øve, sier ekspert.

Hverdagstress

Frank Nilsen er mental trener og programleder for podcasten Mentaltrener. Han forklarer at stress er kroppen sin kjemp- eller flykt-respons. Mange tror at denne responsen kun gjelder når vi opplever direkte fare, men vi opplever den også når vi tenker at noe er viktigere - eller farligere - enn det egentlig er. Han kommer med et eksempel som kanskje er velkjent for mange:

- Du må rekke møtet klokken 9, ellers blir det helt krise. Da begynner du å tenke på alle konsekvensene av at du kommer for sent som igjen fører til at kroppen går inn i en kamp- eller flyktrespons.

<strong>STRESSER MYE:</strong> Noen kan la seg stresse lettere enn andre. FOTO: NTB Scanpix
STRESSER MYE: Noen kan la seg stresse lettere enn andre. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Så det vi kaller hverdagstress, er situasjoner vi tolker som farligere enn de egentlig er i virkeligheten. Det er lettere å se om vi «overdriver» dersom vi klarer å sette det vi stresser over i perspektiv. Nilsen sier at noen kan la seg stresse lettere enn andre:

- Jeg tror noen personligheter har lettere for å stresse mer enn andre fordi de tenker mer på konsekvenser enn andre.

Nilsens råd til de som ønsker å redusere hverdagstresset er å stille seg spørsmålet: Hva er det verste som kan skje? Og hvor viktig er det egentlig at maten ble 90 prosent perfekt, fremfor 100 prosent perfekt?

- Prøv å sett det du stresser over i perspektiv fremfor å la deg styre av fryktfølelsen.

(Psst! I denne artikkelen får du gode råd som hjelper mot stress!)

LES OGSÅ: Slik kan økonomien påvirke den psykiske helsen din

<strong>ANGST OG STRESS:</strong> Personer med en angstlidelse vil reagere mer på ytre stress enn andre. FOTO: NTB Scanpix
ANGST OG STRESS: Personer med en angstlidelse vil reagere mer på ytre stress enn andre. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Stress og angst henger sammen

Noen av oss bør være litt ekstra oppmerksomme på høyt stressnivå over lengre tid.

Asle Hoffart er forsker ved Modum Bad og professor II ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at mye stress kan utløse en angstlidelse, og at de som allerede har en angstlidelse vil reagere mer på ytre stress.

Hoffart sier at en kombinasjon av stress i livssituasjonen og en sårbar personlighetsstil kan føre til angstlidelser. Personer som har mye av trekket nevrotisisme (ett av «de fem store» personlighetstrekkene) vil være sårbare, forteller han til KK.

- De bekymrer seg mye, tenker gjerne det verste, og har svingende humør. Ved stress vil disse tendensene øke og føre til og forsterkes av angst, anspenthet, konsentrasjonsvansker og søvnvansker. Dermed kan de komme over i tilstanden generell angstlidelse.

Mer spesifikke sårbarheter gjør seg også gjeldende. Opplever du en spesifikk frykt, fører det til en angstaktivering med tilhørende fornemmelser i kroppen, forklarer Hoffart.

Eksempelvis har noen personer forestillinger om at angst og angst-symptomer er farlige. Slike symptomer kan for eksempel være hjertebank, som uten tvil føles ubehagelig.

- I tillegg vil en gjerne sjekke kroppen for symptomer, noe som fører til at en kjenner mer av ufarlige angstfornemmelser. Dersom disse tolkes som tegn på en akutt sykdom, kan panikkanfall og panikklidelse utløses.

Ved stress utløses nettopp angst og kroppslige reaksjoner. Disse tolkes lett som tegn på akutt sykdom, igjen med panikkanfall som resultat, forklarer Hoffart.

- Eksempelvis kan stress på jobben, stadige telefoner og oppgaver som skal fullføres, føre til at en over-puster, noe som lager symptomer som svimmelhet, ørhet og følt pustebesvær, som igjen tolkes som tegn at en er i ferd med å besvime eller miste pusten.

Også de som har en tendens til å være redd for sykdom er sårbare ved stress:

- De får mange kroppslige endringer de kan oppleve som tegn på alvorlig sykdom og komme over i tilstanden helseangst.

LES OGSÅ: Kan du få hjelp mot angst og depresjon på nett?

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer