VAKSINER SOM DU MÅ TA PÅ NYTT:Det er ikke alle vaksiner som varer livet ut. Her får du en oversikt over hvilke du må ta på nytt i voksen alder. FOTO: NTB Scanpix
VAKSINER SOM DU MÅ TA PÅ NYTT:Det er ikke alle vaksiner som varer livet ut. Her får du en oversikt over hvilke du må ta på nytt i voksen alder. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Vaksiner:

Disse vaksinene må du fylle på som voksen

Vet du hvilke vaksiner du er anbefalt å ta?

Den siste tiden har vi sett et utbrudd av meslinger både i Europa og USA. De fleste av oss er vaksinert mot både meslinger og en rekke andre sykdommer gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, men ikke alle vaksinene varer livet ut. Altså må noen av vaksinene bør tas igjen i voksen alder.

Men først; hvordan fungerer egentlig vaksinene?

Tone Fredsvik Gregers er biolog ved Universitetet i Oslo og har skrevet boken «Alt du trenger å vite om vaksiner». Hun forklarer at når du blir utsatt for det som på fagspråket kalles patogener - sykdomsfremkallende mikroorganismer, så skjer det to ting i kroppen idet det reises en immunrespons for å beskytte oss mot patogenet. Du får gjerne symptomer, som feber, fordi kroppen jobber med å lage et ugunstig miljø for patogenet. I tillegg dannes det en hukommelsesrespons, som gjør at kroppen klarer å kjenne igjen patogenet om du blir utsatt for det igjen.

- Vaksiner inneholder svekkede, døde eller biter av patogener som er i stand til å trigge en immunrespons, men uten at du må igjennom et sykdomsforløp, og dermed også unngår følgesykdommene som kan komme i kjølevannet av sykdommen, forklarer Gregers.

- Det geniale med vaksiner er at det likevel dannes en hukommelsesrespons mot de aktuelle patogenene. Dette gjør deg immun mot senere smitte. Det eneste som er forskjell på naturlig smitte og vaksine er at nettopp fordi patogenene i vaksinen er svekket eller i biter må du ofte få vaksinen flere ganger slik at du etablerer en god og vedvarende immunitet over lang tid.

Imidlertid vil hukommelsescellene i kroppen også kunne bli færre over tid, noe som kan variere med hvilke patogener de virker på. I tillegg kan det være individuelle forskjeller på hvordan vi responderer både på vaksiner og sykdom.

Flere varianter av virus

Amerikanske forskere fant nylig at effekten av kusmavaksinen kan vare i alt fra åtte år og til over 38 år, og at ungdom og unge voksne kan være mer mottakelig for viruset enn barn.

- Dette kan skyldes at hukommelsescellene er i ferd med å bli færre og/eller mindre effektive i denne aldersgruppen fordi det er en del år siden man fikk den siste dosen, sier Gregers.

Dette er en av vaksinene det ikke er noen anbefalinger om å ta igjen etter dose nummer to i 11-årsalderen.

I en artikkel på Forskning.no påpeker imidlertid Jann Storsæter ved FHI at fordi vi får siste dose av denne vaksinen fem til åtte år senere enn amerikanerne er vi mindre utsatt for utbrudd i tiden hvor ungdom bor tett sammen ved høyskoler og universiteter.

- Vi vet at kusmavaksinen er den svakeste av de tre i MMR-vaksinen, og at den ikke virker mot alle typer kusmavirus, forteller Margrethe Greve-Isdahl, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet.

Dette betyr at man kan få kusma selv om man har to doser med vaksinen, noe man så i Trondheim da flere vaksinerte studenter ble smittet i 2015. Det ble da funnet en variant av viruset som vaksinen ikke beskytter så godt mot. Ved utbrudd kan man sette inn tiltak der de som er nærkontakter til syke vaksineres, forteller Greve-Isdahl, og det er per nå ikke vurdert at det er nødvendig å ta en ekstra dose med vaksinen.

Disse må du friske opp

De fleste av oss er altså vaksinert mot en hel rekke sykdommer gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, som i dag inkluderer vaksiner mot 12 sykdommer. Noen av vaksinene vi tok som barn bør imidlertid tas igjen i voksen alder.

- Det er først og fremst vaksine mot stivkrampe, kikhoste, difteri og polio. Det får du i en kombinasjonsvaksine med alle sammen, som det anbefales at du tar hvert tiende år, forteller Greve-Isdahl.

Fordi vi ikke har noe eget vaksinasjonsprogram for voksne finnes det imidlertid ingen oversikt over hvor mange som tar disse oppfriskningsvaksinene.

- Noen har fått påfyll av den fordi de skal på reise, eller fordi de har hatt en stikkskade, ellers er det kanskje noen som ikke er klar over anbefalingen eller kan glemme det litt, sier Greve-Isdahl.

Noen får også oppfriskningsdose av vaksinen i forbindelse med tjenestegjøring i militæret. Den siste dosen som gis i barnevaksinasjonsprogrammet av denne vaksinen er i 10. klasse, hvilket betyr at den bør tas igjen når vi er rundt 25.

LES OGSÅ: Ingen sammenheng mellom MMR-vaksine og autisme

Ikke alle voksne har MMR-vaksinen

MMR-vaksinen, som ble del av programmet i 1983, er altså en vaksine du ikke skal trenge å ta igjen om du har fått begge doser gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Det er imidlertid ikke alle voksne som har fått denne.

- Det var vaksinen mot meslinger som kom først i 1969, vaksine mot kusma og røde hunder kom først i 1983 da MMR-vaksinen ble innført, forteller Gregers.

- Man regner med at alle som er født før 1969 har hatt meslinger og er dermed immune, men man anbefaler faktisk alle voksne født mellom 1969 og 1983 å ta vaksine mot meslinger hvis de ikke har hatt eller er usikre på om de har hatt meslinger.

Ifølge henne er det ikke noe i veien for å ta vaksinen selv om du allerede er immun, men du kan også spørre fastlegen om du kan teste deg for antistoffer mot meslinger før du tar den.

MESLINGVAKSINE: Ikke alle voksne har fått meslingvaksinen som barn. FOTO: NTB Scanpix
MESLINGVAKSINE: Ikke alle voksne har fått meslingvaksinen som barn. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

For en del av oss er det også mulig å sjekke hvilke vaksiner vi har på Helsenorge.no.

Influensa- og pneumokokkvaksine

Ellers er det også andre vaksiner vi anbefales, som ikke er del av barnevaksinasjonsprogrammet.

- Influensavaksinen anbefales årlig til alle eldre enn 65 og de som er i en risikogruppe. For eksempel bør gravide i 2. og 3. trimester ta den, forteller Greve-Isdahl.

Du kan lese mer om hvem som anbefales vaksinen på FHI.no.

I tillegg anbefales de over 65 år eller er i en risikogruppe å ta pneumokokkvaksine hvert tiende år, forteller Greve-Isdahl. I dag gis det også en annen pneumokokkvaksine som del av barnevaksinasjonsprogrammet.

- Alle eldre og voksne med immunsvikt, redusert lungekapasitet eller manglende miltfunksjon bør vurdere å ta pneumokokkvaksine. Dette er en vaksine som ble introdusert i vaksinasjonsprogrammet i 2006, forteller Gregers.

- Pneumokokker består av 90 ulike typer av bakterier som kan gi alvorlig lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Mange av bakteriene som gir sykdom er allerede antibiotikaresistente, noe som kan være svært alvorlig hvis man blir smittet med noen av disse. Vaksinen i vaksinasjonsprogrammet inneholder 13 ulike typer bakterier, mange av disse er resistente.

Vaksinen som gis til voksne inneholder 23 ulike typer og anbefales å ta hvert 5. år til de med nedsatt eller manglende miltfunksjon og hvert 10. år for eldre

I forbindelse med reiser er det ofte at man frisker opp vaksiner man tok som barn, og det er i tillegg viktig å sjekke opp hvilke vaksiner som er anbefalt for stedet man reiser til.

I tillegg bør en også vurdere vaksinen mot vannkopper for de som ikke har hatt sykdommen før fylte 12, forteller Gregers. Vannkopper rammer gjerne hardere jo eldre vi er og gir også en økt risiko for komplikasjoner hos voksne.

LES OGSÅ: Så lenge bør barnet bli hjemme ved smittsomme sykdommer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: