ALDERDOM: Om rundt 40-50 år kan antallet hundreåringer i befolkningen ha nidoblet seg.  Foto: NTB Scanpix
ALDERDOM: Om rundt 40-50 år kan antallet hundreåringer i befolkningen ha nidoblet seg. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Alderdom

- Dødsårsakene som forventes å øke i fremtiden er særlig kreft og demens

Det er kanskje ikke utenkelig at du kan blåse ut 100 lys, men stort flere skal du ikke håpe på.

Publisert

Maksimum levealder er omkring 115 år. Verdens dokumentert eldste person ble 122 år. Det var franske Jeanne Calment som ble født i 1875 og som døde i 1977. Men ifølge biolog Dag Olav Hessen ved Universitetet i Oslo var hun et ekstremtilfelle. I skrivende stund er det italienske Emma Morano som er verdens eldste person. Hun ble født i Italia 29. november 1899, og har dermed rukket å feire 117-årsdagen sin. 

- Selv om gjennomsnittlig levealder fortsatt øker, så ser det ikke ut som maksimum levealder har økt de siste år. Inntil man eventuelt kan omprogrammere alle kroppens celler til å oppføre seg som stamceller og holde seg evig unge - og dette er foreløpig ren science fiction - så ser det ut som maks livslengde altså er et sted mellom 110 og 120 år - og det er kanskje like greit, sier Dag Olav Hessen til KK.no.

Altså betyr ikke det at flere av oss blir kjempegamle, eller at de eldste av oss blir så mye eldre enn de før oss. 

- Dette skyldes at det meste av vårt genetiske og cellulære reparasjonsapparat fungerer dårligere med årene. Et paradoks ved mennesket er egentlig at vi lever så lenge etter reproduktiv alder, noe som trolig henger sammen med at vi også som besteforeldre historisk har kunnet hjelpe våre barnebarn til bedre overlevelse siden vi har barn som blir sent selvhjulpne, fortsetter han. 

LES OGSÅ: Dette angrer vi mest på før vi dør 

Flere med dårlig helse

Med et langt liv kommer imidlertid ikke en like lang ungdomstid, så det er kanskje egentlig greit? 

- Generelt sett er det slik at helsen blir dårligere i økende alder, og særlig etter rundt 90 år, forteller Astri Syse, som forsker på aldring og dødelighet i Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Hun forteller at mens andelen mennesker i landet som har passert 100 ligger på i underkant av 1000 i dag vil dette tallet være ni ganger så høyt i 2060.  

- Dermed forventer vi at mange av disse vil ha behov for helsetjenester, pleie og omsorg. Hvorvidt de er syke kommer an på definisjonen. Flere antas å være diagnostisert med en eller flere kroniske sykdommer, men mange kan leve gode år likevel. Det som er helt sikkert er at demensforekomst og kreftforekomst øker klart med økende alder, sier Astri Syse til KK.no. 

MER BEHOV FOR PLEIE OG OMSORG: Astri Syse forteller til KK.no at mens andelen mennesker i landet som har passert 100 ligger på i underkant av 1000 i dag vil dette tallet være ni ganger så høyt i 2060.  - Dermed forventer vi at mange av disse vil ha behov for helsetjenester, pleie og omsorg. Foto:  Foto: NTB Scanpix
MER BEHOV FOR PLEIE OG OMSORG: Astri Syse forteller til KK.no at mens andelen mennesker i landet som har passert 100 ligger på i underkant av 1000 i dag vil dette tallet være ni ganger så høyt i 2060. - Dermed forventer vi at mange av disse vil ha behov for helsetjenester, pleie og omsorg. Foto: Foto: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: Tenker du ofte på det å dø?

Forskjellen mellom menn og kvinner minker

At antallet hundreåringer stiger fra rett under 1000 til nærmere 9000 på så få år, høres kanskje mye ut, men økningen i forventet levealder er samtidig ventet å stabilisere seg litt. 

- Stigningen siden 1990 har vært svært bratt, og særlig for menn. Vi tror denne vil avta noe fremover. Det er et resultat av at modellen forventer en utflating på lang sikt fordi levealderen ikke forventes å stige uendelig, forteller Syse. 

Forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner har med det også jevnet seg ut, og ifølge Syse vil forskjellene bli stadig mindre. I dag er forventet levealder for nyfødte på henholdsvis 84 år og 80 år. Forskjellen har med det minket fra syv år på 80-tallet, til fire år i dag. I 2060 er den antatt å kunne ligge på henholdsvis 89 og 87.

LES OGSÅ: - Menn dør tidligere, men kvinner lider mer

BAREBARN: Det er ingen tvil om at tilværelsen som bestemor eller bestefar er med på å holde oss «evig unge». Foto:  Foto: NTB Scanpix
BAREBARN: Det er ingen tvil om at tilværelsen som bestemor eller bestefar er med på å holde oss «evig unge». Foto: Foto: NTB Scanpix Vis mer

Disse dødsårsakene blir mer vanlig

Med høyere alder forandres også hva som er de vanligste dødsårsakene. Før døde vi for eksempel ikke like hyppig av demens, slik det vi gjør i dag.

- Dødsårsakene som forventes å øke i fremtiden er særlig kreft og demens. Mens hjerte- og kar-dødeligheten tidligere var nesten dobbelt så høy som kreft, er disse to nå omtrent like store, forteller Syse. 

Men hva er det som egentlig skjer med kroppen, som gjør at vi ikke kan håpe på evig ungdom? 

- Blant de mekanismene som begrenser livslengden er det at celler og DNA får oksidantskader som etter hvert hoper seg opp. Vi får mutasjoner som hoper seg opp fordi reparasjonsapparatet ikke fungerer like godt lenger, og dette øker risikoen for kreft, forteller Hessen. 

I tillegg er det en rekke andre slitasjeskader som kommer med alderen som svekker kroppen og øker risikoen for sykdom.

- Vi har også noen endestykker på kromosomene som blir kortere for hver celledeling, og dette har også vært betraktet som en slags «dødsklokke», forteller Hessen. 

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer