Sparetiltak:

Dusje eller bade: Dette er billigst

Disse «sparetiltakene» kan føre til at du bruker mer strøm.

DYRT MED VARMT VANN: Oppvarming av vann er dyrt, og det kan derfor være mye penger å spare på å ta noen lure valg. FOTO: NTB
DYRT MED VARMT VANN: Oppvarming av vann er dyrt, og det kan derfor være mye penger å spare på å ta noen lure valg. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Vi er vel alle opptatt av å bruke mindre strøm for å holde regningen så lav som mulig. Skyhøye strømpriser har gjort at mange av oss googler og leter etter praktiske tips for å spare strøm.

Du har gjerne skrudd ned temperaturen hjemme, valgt å vaske klær om natten eller droppet den daglige dusjen om morgenen.

Men hva med badekaret og oppvaskmaskinen, bør de droppes nå som strømprisen er så høy?

Du tenker gjerne at det er billigere å vaske klær og skitne tallerkener for hånd, og at det er billigere å dusje enn å bade.

Men stemmer det, eller har disse «sparetiltakene» motsatt effekt?

IKKE BILLIGERE: Det er faktisk billigere å bruke oppvaskmaskinen enn å vaske skitne tallerkener for hånd.
IKKE BILLIGERE: Det er faktisk billigere å bruke oppvaskmaskinen enn å vaske skitne tallerkener for hånd. Vis mer

Kan ha motsatt effekt

Om det er billigst å bade eller dusje kommer selvfølgelig an på hvor lenge du dusjer og hvor mye vann du fyller i badekaret. Hvis du vanligvis dusjer i 5 minutter og det tar 10 minutter å fylle opp badekaret, sier det seg kanskje selv at det er billigst å dusje.

Hvis du derimot pleier å dusje i 20 minutter, vil det være billigere å fylle opp badekaret og kose seg der de resterende minuttene.

Dette gjelder hvis du har en vanlig dusj, men mange av oss har sparedusj og da blir regnestykket litt annerledes.

- Hvis du har sparedusj er det billigst å dusje. Forskjellen på en dusj med vanlig dusjhode og badekar er derimot ikke så stor, sier Hildegunn Skage Teinum i NorgesEnergi til KK.

Hun forklarer:

En 10 minutters dusj med vanlig dusjhode bruker ca. 16 liter vann i minuttet, altså 160 liter. Med en strømpris på 2 kroner, inkludert moms og nettleie, vil dusjen koste rett i underkant av 13 kroner dersom vannet skal varmes opp til 37 grader.

Et bad i et normalt badekar som rommer 200 liter vil koste drøye 16 kroner ved 37 grader. Har man større badekar enn dette vil prisen øke.

Dersom man har et sparedusjhode halverer man vannmengden, da blir kostnaden også halvert, det vil si 6,40 kroner.

Du kan spare mye penger

- Er det egentlig noe særlig å spare på slike små sparetiltak?

- Ja, absolutt. Varmtvann og oppvarming av bolig er det som trekker mest strøm. Ved å bruke mindre varmtvann vil du få en rimeligere strømregning enn om du hadde brukt mye varmtvann.

Det sier Thea Olsen, som er forbrukerøkonom i Danske Bank, til KK.

Ved flere tilfeller har vi sett strømpriser opp mot 5 kroner kWh sør i landet. Dusjer du i 10 minutter til denne spotprisen, vil dusjen kunne koste deg 30 kroner. Dusjer du i 20 minutter vil den koste deg 60 kroner.

- Jo mer varmtvann du bruker, desto dyrere blir strømregningen. Du bruker mer vann til å fylle opp et badekar enn å ta en kortere dusj, så du vil helt klart spare penger ved å redusere bruken av badekaret fremfor å ta seg en kort dusj, sier Olsen.

KOSTER BARE 1 KRONE: En vaskemaskin som fylles helt opp og kjøres på 40 graders program bruker ca. 0,5 kWh og koster dermed 1 krone dersom strømprisen er 2 kroner/kWt. FOTO: NTB
KOSTER BARE 1 KRONE: En vaskemaskin som fylles helt opp og kjøres på 40 graders program bruker ca. 0,5 kWh og koster dermed 1 krone dersom strømprisen er 2 kroner/kWt. FOTO: NTB Vis mer

Andre sparetiltak

For å spare strøm er det nok mange som prøver å være litt kreative. Du vasker gjerne klær for hånd i stedet for å bruke vaskemaskinen, eller gjør oppvasken for hånd i stedet for å bruke oppvaskmaskinen.

Men er det så lurt?

En vaskemaskin som fylles helt opp og kjøres på 40 graders program bruker ca. 0,5 kWh og koster dermed 1 krone dersom strømprisen er 2 kroner/kWt.

- Dersom man kun skal vaske et delikat eller lettstelt plagg er nok dette billigere å vaske for hånd, men dersom man regner inn tidsbruk kan jeg ikke tro at det lønner seg å gå tilbake til håndvask av klær, sier Skage Teinum.

Vasker du klær for hånd vil det gå med varmtvann til det også. I tillegg er det en tidkrevende jobb.

- Har man tid og ork til det, så kan det jo hende du sparer noen kroner, men det blir så smått at jeg på ingen måte ville anbefalt det. Å kjøre vaskemaskinen er heller ikke det store pengesluket, så jeg ville heller prioritert å kjøre maskinen på litt andre tidspunkter enn morgen og ettermiddag hvor strømmen er dyrest dersom du skal spare på alle bauer og kanter, enn å skulle håndvaske klærne, sier Olsen.

KAN BLI DYRT: - Jo mer varmtvann du bruker, desto dyrere blir strømregningen. Du bruker mer vann til å fylle opp et badekar enn å ta en kortere dusj, så du vil helt klart spare penger ved å redusere bruken av badekaret fremfor å ta seg en kort dusj, sier Olsen. FOTO: NTB
KAN BLI DYRT: - Jo mer varmtvann du bruker, desto dyrere blir strømregningen. Du bruker mer vann til å fylle opp et badekar enn å ta en kortere dusj, så du vil helt klart spare penger ved å redusere bruken av badekaret fremfor å ta seg en kort dusj, sier Olsen. FOTO: NTB Vis mer

Ikke anbefalt å vaske klær om natten

- Er det virkelig noe særlig å spare på å vaske klær når prisen er lav, for eksempel om natten?

- Dersom strømprisene varierer kraftig gjennom døgnet vil det lønne seg å unngå å vaske tøy i de aller dyreste timene. Da vil jeg heller anbefale å vaske tøy midt på dagen eller sent på kvelden når prisene normalt sett er lavere, sier Skage Teinum.

Det er ikke anbefalt å vaske tøy når man sover eller ikke er hjemme på grunn av brannsikkerhet.

- Jeg velger heller god nattesøvn fremfor å spare en krone eller to, og følger med på strømappen til NorgesEnergi for å se når strømprisen er lavest gjennom døgnet. Prisene legges ut ca kl. 13:30 for påfølgende døgn, så da er det enkelt å planlegge strømkrevende aktiviteter, forklarer hun.

4 gode sparetips

Dette er Olsen sine beste sparetips:

1. For å få til gode sparegrep bør du ha en viss økonomisk oversikt. Du bør vite hva bruker penger på. Når du har fått denne oversikten kan du ta frem sparekniven.

2. Undersøk om du har konkurransedyktige vilkår i banken og en god rente.

3. Gå over abonnementene dine, strømavtalen, forsikringsavtaler, og andre faste utgifter du betaler. Undersøk om det er grep du kan ta for å få en rimeligere pris eller om du kan forhandle deg til en bedre avtale.

4. Deretter har du alle grep som innebærer kutt i det øvrige forbruket; eksempelvis matbudsjettet, fritid, innkjøp av klær og sko-tøy osv. Her har vi alle sammen stort sett et sparepotensiale.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer