Hver sommer hører vi de samme, hjerteskjærende historiene: Katter som forlates fordi eierne drar på ferie. Nyfødte kattunger som blir dumpet i søppelsekker, langs veikanten eller i skogen.
Lokalavdelingene til Norges største og eldste dyrevernorganisasjon - Dyrebeskyttelsen Norge - får henvendelser om hjemløse katter og andre familiedyr daglig, spesielt gjennom sommerhalvåret.
– På denne tiden av året fødes det et stort antall kattunger, og mange av disse blir født ute av en allerede hjemløs mor. Det vil også være en del uønskede kattungekull som kommer til verden i hjem som ikke kan ta vare på disse på en god måte, forteller veterinær Birgitte Fineid, som er fagrådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge, til KK.
Årlig hjelper Dyrebeskyttelsen Norge flere tusen dyr, i all hovedsak hjemløse katter. I 2022 fikk totalt 5 603 dyr hjelp. Av disse var 261 ville dyr. Av familiedyrene som fikk hjelp dette året, var 87 prosent katter - i all hovedsak uten kjent eier.
Dette er den vanligste tabben hundeeiere gjør
En som har vært vitne til mange forlatte katters skjebne, er trebarnsmoren Jeanette Torkildsen (33) fra Tustna i Aure kommune.
Mange katter har kommet og gått hos henne. Noen av dem fikk en lykkelig slutt. Andre var ikke like heldige.
Vært fosterhjem og omplassert over 40 katter
Jeanette har alltid vært dyrekjær.
– Dyr har vært - og er - en stor lidenskap. Jeg hater mislighold av dyr og håper karma virkelig slår tilbake på slike mennesker som gjør det, sier Jeanette, som tidligere har vært støttemedlem hos både Dyrebeskyttelsen Norge i Møre og Romsdal og Kattens Vern Nordmøre.
Hun har vært fosterhjem og omplassert over 40 katter i regi av disse organisasjonene. Helt av egen fri vilje, for ikke å belaste organisasjonene med utgifter hun fint kunne klare på egen hånd.
Hørte piping fra uteboden
Det var i 2008 at Jeanettes lange «reise» med kattunger, omplassering og oppfostring startet.
I lengre tid hadde Jeanette sett to ungkatter som gikk ute. Forlatte, sultne og tynne.
– Jeg spurte meg rundt, hang opp lapper om noen savnet dem, men fikk ingen respons, forteller Jeanette, som tok med kattene hjem.
Én av dem har hun enda - 15 år senere.
- Jeg måtte avlyse alt. Jeg hadde ikke et sosialt liv på en god stund
Så, en sommerdag i juni 2011, hørte Jeanette piping fra uteboden sin. Hun fulgte lyden og fant tre nyfødte kattunger i en tom vedsekk.
– En forlatt, drektig kattemor hadde født dem i uteboden min. Den stakkars kattemora hadde brukt vedsekken som fødeunderlag, forteller Jeanette.
Det påfølgende døgnet lot Jeanette kattungene være i fred. Men hun fulgte nøye med. Kattemoren kom ikke tilbake, og etter hvert valgte Jeanette å ta med kattungene inn til seg for å gi dem melk med flaske.
– Kattemora var ikke å se før tre dager senere, og så lenge hadde ikke de små overlevd uten mor, forteller hun, og fortsetter:
– Det ble jo en fulltidsjobb å flaske opp tre småtasser. Ikke bare skal de ha mat, men i så ung alder så klarer de ikke å gjøre fra seg uten hjelp. Så etter hvert måltid fikk de et lite bad hvor de samtidig ble stimulert med en klut til å gjøre fra seg - akkurat slik som kattemor gjør fra naturens side.
Var redd for mennesker
Kattungene vokste seg store og sterke. Men så, da de var blitt ti uker gamle, dukket det plutselig opp en kattunge til utenfor døra til Jeanette. Den var redd og vill - men prikk lik kattungene Jeanette allerede hadde tatt inn.
– Ingen tvil om at dette var et søsken av dem, som kattemor enten hadde tatt med seg eller født litt senere et annet sted. Jeg fikk fanget han inn, men i motsetning til sine søsken som hadde vokst opp i mine hender, var jo ikke han her vant med mennesker.
Jeanette valgte å beholde den lille, viltre kattungen. Sinus ble navnet. De tre andre havnet i nye, gode hjem da de ble 12 uker gamle.
– Kattemor fikk jeg fanget ved hjelp av felle, og hun ble dessverre avlivet. Hun hadde mye gamle skader som ville krevd en god del tid, rehabilitering og medisinering - og med tanke på hvor vill hun var, så ble det tatt en avgjørelse om avlivning for å ikke plage henne unødig.
Sinus ble heller aldri helt tam. Det eneste mennesket han noen gang godtok var Jeanette - alle andre var skumle.
– Det var tydelig at han var villkatt de første 10 ukene av sitt liv og var opplært av sin mor til å frykte mennesker, forteller Jeanette.
- Folk klarer ikke å dy seg, selv om de vet at det er feil. Jeg blir utrolig lei
Fant kattunge på en søppeldunk
En sen og kald høstkveld noen år etter at Sinus flyttet inn hos Jeanette, fikk hun øye på en liten kattunge som satt forlatt på en søppeldunk. «Ei lita kattefrøken», som Jeanette beskriver henne som.
– Det verste uværet som kunne være, kom da. Vi hentet henne hjem, spurte rundt om noen savnet henne, ordnet annonse, men ingen respons. Hun bor hos oss den dag i dag, forteller Jeanette.
Den forlatte katten fikk navnet Trulte. Noen måneder senere ble Jeanette gjort oppmerksom på enda en liten, forlatt kattunge som hadde blitt funnet i en garasje.
– Siden ingen hadde en kattemor som kunne stille som amme så havnet han hos meg, fordi jeg hadde tid og kapasitet til å fostre han opp på flaske. Også han ble også værende hos meg for alltid.
Sinus og Trulte fikk selskap av denne nye kattungen - lille Truls, som vokste seg til å bli gatas skrekk, kan Jeanette fortelle - 10 kilo med ren muskelmasse.
– Noen er så redde at de klatrer oppover veggen
I dag lever verken Sinus eller Truls lenger. Begge ble avlivet på grunn av sykdom, men Jeanette fikk mange fine år sammen med dem.
Tiden går og katter i alle aldere er innom, forteller Jeanette. Noen må temmes, noen er så vidt innom før de drar videre til sitt «for alltid»-hjem og noen trenger bare et sted å være til kattunger er født og mor er klar for sterilisering og omplassering.
– Noen er husrene, andre vet ikke hva en kasse er for noe. Noen hopper opp i fanget fra første stund, noen er så redde at de bokstavelig talt klatrer oppover veggen, forteller Jeanette, og fortsetter:
– Det har vært triste skjebner hvor avlivning har vært avgjørelsen, det har vært medisiner i mange uker til ende for å gi katten en ny sjanse. Jeg ble godt kjent med veterinæren, for å si det mildt.
- Dette er det farligste man kan utsette hunden sin for
– To vakre kattefrøkner som ikke har gjort noe noe vondt
Og det var gjennom den lokale veterinæren at Jeanette fikk vite om tre forlatte kattunger som var funnet i en søppelsekk på en tursti i Eide. Én av dem ble avlivet på grunn av en ødelagt fot.
Jeanette, som egentlig var hos veterinæren med en av fosterhjemskattene, tok med seg de to kattungene som hadde overlevd hjem.
– De fikk navnene Dora og Molly. To nysgjerrige, vakre kattefrøkner som ikke har gjort noen noe vondt. De levde i sus og dus hos oss, men de måtte videre etter hvert. De fikk et godt hjem hos en dame i Ålesund, og fikk en hund til selskap, forteller Jeanette, som ukentlig fikk oppdateringer om Dora og Molly.
Selv om de hadde hatt en røff start på livet, slo de seg fint til ro hos sin nye eier.
– Ikke dump katten fordi du skal til Granca!
I dag er Jeanette en travel trebarnsmor og er for tiden hjemme i foreldrepermisjon med minstemann.
Da barna kom til, måtte hun trekke seg tilbake fra det som hadde blitt «hobbyen» hennes - å ta vare på hjemløse katter.
– Noe måtte vike. Det tar mye tid, krefter og energi å både drive med innfanging av kattekolonier av redde løskatter, og å temme dem og samt gjøre dem husrene før de skal forlate redet.
– Det er veldig givende, og man får mye takknemlighet ut fra en liten pelsball som til slutt innser at mennesker ikke er så skumle likevel.
Hun er fremdeles svært opptatt av temaet, og ønsker at flere skal bli obs på ansvarligheten som følger med det å skaffe seg en katt.
– Jeg skulle på mange vis ønske at det er et krav med kastrering og chip av katt. At katter har så liten verdi i dagens samfunn er faktisk helt horribelt, sier hun, og fortsetter:
– Det er alt for lett å skaffe seg en katt, de florerer jo gratis. Og da er det også enkelt å kvitte seg med dem, siden de ikke har betalt noe for dem. Mange tror at katter klarer seg alene dersom eierne skal på en 14 dagers ferie. Det er helt feil. Alle dyr skal ha daglig tilsyn og påfyll av rent vann og mat.
Hun kommer med et hjertesukk:
– At mennesker fortsatt får seg til å dumpe katter, både store og små, er for meg vanskelig å skjønne. Dyr er et familiemedlem. Det er ikke de som har valgt å komme til deg, det var du som valgte at den skulle bo hos deg. Hvorfor frata dyret en sjanse til å få et godt og evigvarende hjem hos noen andre, fordi du følte i et lite sekund en kald høstkveld at det hadde vært hyggelig med selskap?
Jeanette er klar på at folk må sette seg inn i kattehold. Katter blir gamle. De koster penger - både i form av veterinær, mat og stell.
– Ja, de går ut som de vil, men du har fortsatt et ansvar - på lik linje som at du har ansvar for en hund, understreker hun.
– Det å skaffe seg katt, og dyr generelt, må være et godt og gjennomtenkt valg man kan stå inne for i forhåpentligvis de neste 15-20 årene, og ta det ansvaret som følger med.
Dette ansvaret består også av å sørge for pass av katten når vi reiser på ferie:
– Har du ikke feriepass, så holder du deg hjemme, ikke dump katta di fordi du skal til «Granca» og bade. Om katten din plutselig kommer hjem og føder fem kattunger, ja - da kan man takke seg selv for at man ikke kastrerte katta si. Løsningen er ikke å putte de fem kattungene i en pose og kaste dem ut fra et bilvindu. Løsningen da er å sørge for å skaffe gode hjem til de små når de er gamle nok, og få kattemor til dyrlegen - helst i går - for kastrering. Så enkelt er det faktisk!
Dumpes i sommerferien
Vi hører med Fineid fra Dyrebeskyttelsen Norge:
– Hvorfor er det så mange som dumper katter?
– Katten er kjent for sitt selvstendige og uavhengige vesen, og dessverre er det mange som fortsatt ser på katten som et dyr som klarer seg selv utendørs året rundt, forklarer Fineid, og fortsetter:
– Selv om katten gjerne vil gå fritt ute, er den avhengig av en ansvarlig eier for å ha et godt liv.
På sommeren er det ikke uvanlig at familier som er på hytta eller landstedet skaffer seg en kattunge til barna:
– Dessverre er det noen som lar katten være igjen når ferien er over, for da passer det ikke lenger å ha katt, sier Fineid.
Andre dumper altså kattene sine fordi de ikke finner noen som kan passe katten i ferien. Og det kan være vanskelig å finne nye eiere til en katt, selv om katten gis bort gratis.
– Det er veldig mange katter som er til omplassering på ulike plattformer, for eksempel finn.no, til enhver tid. Noen kan rett og slett velge å dumpe katten sin dersom de sliter med å finne et nytt hjem til den.
Som Jeanette var inne på, forteller Fineid at katter dessverre har generelt lavere status i samfunnet enn hunder. Dyrebeskyttelsen Norge ser at terskelen er mye lavere for å kvitte seg med katter på en uetisk, og kanskje ulovlig, måte.
Har du funnet en tilsynelatende hjemløs katt? Dyrebeskyttelsen Norge har laget en plakat som forklarer hvordan du går fram:
– Katter bør kasteres og ID-merkes
Så, hva kan vi egentlig gjøre for å sørge for at færre katter ender opp med å bli dumpet?
Fineid understreker at det er to tiltak som er veldig viktig for å forhindre hjemløshet hos katter: Nemlig kastrering og ID-merking.
– Kastrering utføres på både han- og hunkatter. I tillegg til at det forhindrer at kattene formerer seg, har det også en positiv helseeffekt for hunkatter og gjør at hankatter oftest holder seg mer i nærområdet og slåss sjeldnere.
ID-merking med mikrochip vil gi katten en unik ID som kobles sammen med informasjon om eier i en database hos dyreid.no.
– Om noen finner en katt, kan man bruke en skanner for å se om katten er ID-merket. Alle veterinærer har slike skannere, dette gjelder også alle Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. Ellers har politi, enkelte vektertjenester og noen bilredningsselskap også tilgang på skanner.
Mange kaniner dumpes av eierne sine
Men det er ikke bare kattene som er spesielt utsatt for å bli hjemløse. I tillegg til katter, får Dyrebeskyttelsen Norge mange henvendelser årlig om kaniner som ikke kan kobles til en kjent eier.
– Kaniner er Norges tredje vanligste familiedyr og et dyr som er vanskelig å holde på en god måte dersom man ikke setter seg godt inn i kaninens behov og væremåte, forteller Fineid.
– Det er dessverre et stort antall kaniner som dumpes av sine eiere hvert år, og Dyrebeskyttelsen Norge har over flere år sett en jevn økning av kaniner som trenger vår hjelp.
Dumping av kaniner kan blant annet skyldes at eier går lei, at kaninen ikke var det kosedyret man regnet med eller at eier får for mange dyr når ukastrerte kaniner stadig får ungekull.
– Mange tenker også at kaniner klarer seg fint på egenhånd i norsk natur, noe de ikke gjør, understreker Fineid.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
- Økonomi avgjør ikke om du en god dyreeier
