Vi hører stadig om hvor viktig det er for helsen at vi er fysisk aktive, spiser grønnsaker, begrenser soling, får nok søvn og kutter ut røyk og snus.

Men hvor stor betydning har egentlig livsstilen for den fysiske og psykiske helsen vår?

- Dine livsstilsvalg programmerer cellene i kroppen din og bestemmer langt på vei hvordan både kroppen og sinnet ditt skal fungere. Du kan programmere cellene i kroppen din til forfall, helseplager, lite energi og dårlig humør, eller du kan velge det motsatte. Og det motsatte handler hverken om kaloritelling, sulteforing eller forsakelse. Det handler om å lære seg enkle metoder for avspenning og god søvnkvalitet, sier Berit Nordstrand, som er lege, kostholdsekspert og forfatter.

Livsstilsvalg handler både om maten, mosjonen og det mentale. Nordstrand kaller det «De tre M-ene». 

LES OGSÅ: Én god grunn til at du IKKE bør «lynslanke» deg nå

- En dårlig livsstil kan gi flere psykiske utfordringer  

Maria Arlén Larsen, som er lege og forsker på ernæring, fedme og fettforbrenning, forteller til KK.no at et godt grunnlag for god helse er en aktiv livsstil på daglig basis med sunn og god mat. 

- Det kan være så enkelt som å begrense tiden vi sitter i ro på, ta trappen istedenfor heisen og ikke minst planlegge og legge til rette for fysisk aktivitet.

Man skal ikke glemme hvordan livsstilen påvirker den mentale helsen.

LES OGSÅ: Slik kan fysisk aktivitet bedre søvnen din

Dårlig livsstil kan føre til sykdommer: 

Dårlig livsstil og usunne valg kan føre til økt risiko for en rekke sykdommer. Arlén Larsen trekker frem noen eksempler:

1. Om man er mye i sola uten å beskytte seg, har man økt risiko for å få hudkreft. 
2. Stort inntak av rødt kjøtt kan øke risikoen for kreft.
3. Lider du av fedme, særlig økt bukomfang i form av indre magefett, vil dette øke sjansen for flere livsstilssykdommer for eksempel diabetes type II, hjerte-kar sykdommer, hjerneslag, høyt blodtrykk osv. Dette gjelder også om man er inaktiv, eller røyker.
4. Som røyker har man for øvrig økt risiko for lungekreft og kronisk obstruktiv lungesykdom. 

- Man skal ikke glemme hvordan livsstilen påvirker den mentale helsen. En dårlig eller usunn livsstil kan gi flere psykiske utfordringer blant annet nedstemthet, økt stressproblematikk og utbrenthet, sier hun.

LES OGSÅ: Dette er de vanligste psykiske lidelsene blant kvinner i Norge

Slik får du en bedre livsstil 

- Du kan gjøre enkle endringer i hverdagen slik at du kan nyte den beste utgaven av deg selv, og høste av bedre livskvalitet hver eneste dag og i betydelig flere år, sier Nordstrand.

Hun oppfordrer til å velge råvarer som stimulerer tarmfloraen, styrker immunforsvaret, øker forbrenningen av helsefarlig bukfett, stabiliserer blodsukkeret, demper oksidativt stress, reduserer inflammasjon og bedrer psyken, konsentrasjonen og hukommelsen.

- Mosjoner litt mer og beveg deg litt mer i hverdagen. Stillesitting er farlig selv med optimal BMI. Gå flere turer, invester i en ståpult, arranger gåmøter og hopp av bussen to stopp unna reisemålet. Jeg tar mine armhevinger mens kaffekoppen fyller seg fra kapselmaskinen min hver morgen. Planken tar jeg mens jeg venter på at kopimaskinen skal blir ferdig, og utfall bortover hver hotellkorridor når jeg er på reise, sier Nordstrand.

LES OGSÅ: Lungekreft: her er de vanligste symptomene

Dr Arléns tips mot en bedre livsstil og god helse:

• Vær røyk- og snusfri. Om du røyker eller snuser, forsøk å kutt ned på antall røyk eller slutt helt. Det finnes mye hjelp i røyketelefonen og andre hjelpemidler.
• Vær fysisk aktiv. Prøv å bevege deg mest mulig. Få ståpult om mulig på jobb, ta trapper istedenfor heisen og gå ærender. Sett av tid i en travel hverdag til korte treningsøkter, omså det blir en rask gåtur på kvelden. Finn en aktivitet du trives med, og slå deg gjerne sammen med en venninne. 
• Spis fargerikt. Frukt og grønnsaker inneholder fiber og mange sunne antioksidanter, samt vitaminer som bekjemper sykdom. Prøv å ha en vegetardag i uka, og eksperimenter med nye retter.
• Spis fisk og sunne fettsyrer! Spis minst to ukentlige måltider med fisk, og få i deg nok omega-3-fettsyrer gjennom fet fisk. Innta forøvrig en- og flerumettede fettsyrer fra nøtter og olivenolje, heller enn mettede fettsyrer.
• Spis fiber! Fiberrike produkter som grove kornprodukter gir stabilt blodsukker og langvarig metthet, samtidig som det støtter fordøyelsen og kan forhindre sykdom.
• Stress ned. Stress er en velkjent risikofaktor for sykdom. Få oversikt over din timeplan, gjør prioriteringer og finn aktiviteter som får deg til å stresse ned. Mindfulness og pusteteknikker er effektivt.
• Få nok søvn. For lite søvn over tid påvirker helsen negativt. Bl.a. har man i studier sett at det er en sammenheng mellom søvnmangel, og overvekt og fedme.
• Begrens alkoholkonsumet. Spesielt kvinner tar lettere skade av alkohol. Begrens mengden til 2-3 enheter om gangen, og forsøk å unngå store utskeielser.
• Reduser mengden rødt kjøtt, røyket og salt mat, og bearbeidede matprodukter.
• Beskytt deg mot skadelig stråling. Bruk høy solfaktor når du er i sola, og ikke sol deg når sola er som sterkest.

​LES OGSÅ: Derfor bør du holde deg til to porsjoner fet fisk i uka