Hold deg fast, matpakkemaset er i gang igjen. Som om ikke en vanlig familiehverdag er stressende nok fra før av, så skal vi starte nok en sesong med å kjenne på presset om den «riktige matpakka». Du vet, den som er stylet og tilrettelagt, spennende og næringsrik.

Men bak mobilskjermene sitter en rekke mødre som føler at de ikke strekker helt til. Og heldigvis er det noen som tør å si ifra.

Ja, for kanskje fikk du med deg at Line Victoria Husby-Sørensen, som er skribent og blogger på supporterfrue.blogg.no, nylig tok et oppgjør med det hun kaller «verdensmesterskap i matpakkelaging for supermammaer», som rett og slett får andre til å føle seg som dårlige mødre.

– På grunnlag av alle de tilbakemeldingene jeg har fått etter at jeg slo et slag for den «normale» matpakka, så oppfatter jeg det slik at mange mammaer i sosiale medier har trodd at hver eneste matpakke må være pakket som et koldtbord, forteller Line Victoria Husby-Sørensen til KK.

Selv opplevde hun at noen kalte matpakken hennes (bestående av brød, pålegg, en halv banan og yoghurt) for kjedelig og dårlig mat, og det er det jo definitivt ikke.

– Jeg tror helt oppriktig at vi er tjent med å gjøre vårt beste for at den er sunn, spiselig, og ikke tar knekken på matbudsjettet. I en familie på 4-5 stykker runder man nesten 1000 matpakker på et år. Da sier det seg selv at disse matpakkene blir et stressmoment om man skal fermentere, glasere, stemple ut pandaer og dyrke frukten selv i tillegg, sier hun.

LES OGSÅ: - Mange ungdommer har ikke med seg matpakke på skolen, spiser ikke frokost og lever på Pepsi Max

Et næringsrikt og variert kosthold er det viktiste

Husby-Sørensens aller beste tips er å senke skuldrene og legge lista litt lavere enn «matpakke-geriljaen». For du må ikke finne opp kruttet hver eneste gang du lager matpakke.

– Du velger selv hva du vil bruke tiden din på, men det er ikke galt å ty til enkle løsninger. Brød, godt pålegg, frukt og melk er i mine øyne et fint utgangspunkt for en grei matpakke, og det behøver ikke å være hjemmedyrket eller hjemmelagd for å være sunt heller. Bruk sunn fornuft, du skal lage himla mange matpakker fremover – tro det eller ei, men det enkleste er som regel det beste, sier hun.

Ja, for det viktigste er jo at barna spiser sunt og variert.

– Et sunt kosthold fremmer helsa, det er viktig for vekst og utvikling, bedre immunforsvar og redusert risiko for overvekt. Spesielt jernrike matvarer, men også kalsium, sink og D-vitamin som er viktig for utvikling av beinvevet, sier Mary Kvam Jørstad, faglærer i helse- og oppvekstfag ved Verdal videregående skole, til KK.

Vann og melk er derfor det beste drikketilbudet, og hun anbefaler at man er observant på for mye sukker, som brus, saft og juice – for gode vaner starter tross alt tidlig.

– Sunt kosthold gir overskudd til lek, aktivitet og læring, og gir bedre konsentrasjon. Både fysisk aktivitet og sunt kosthold i barne- og ungdomsårene legger grunnlaget for god helse og bidrar til gode vaner senere i livet, sier Jørstad.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig å drikke melk (eller spise meieriprodukter)

Sjokoladepålegg, pølser og nuggets bør begrenses

Men hva så med sjokoladepålegg på brødskivene, pølser, nuggets og pizzarester? Dette er mat som ofte finnes på restaurantenes barnemenyer, men er det greit at slike matvarer er en del av skolebarns mathverdag?

Oddbjørg Stokkeland, klinisk ernæringsfysiolog ved Ernæringsteamet, sier til KK.no at barn har ulike behov. Det vil si at for barn som for eksempel er undervektige, kan det en periode være lurt å spise mer av mat med høyt energiinnhold, for å klare å opprettholde eller øke vekten.

– For barn flest vil dette derimot være matvarer som hovedsakelig bør høre til helg og spesielle anledninger, da dette er matvarer som har høyt energiinnhold, men lavt næringsinnhold. Det vil i de fleste tilfeller si høyt innhold av fett, sukker og stivelse, og lavt innhold av vitaminer, mineraler og fiber, sier hun til KK.

Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2016, har i gjennomsnitt 14 prosent av barn og unge overvekt eller fedme (en iso-KMI over 25). Overvekt og fedme hos barn og unge har økt betydelig i hele verden de siste 30 årene, og synes å være mer utbredt i sosioøkonomisk svake grupper i industrialiserte land.

– Barn har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt og derfor er det liten plass i kostholdet deres til matvarer med lav næringsverdi. Slike matvarer gir ofte lite metthetsfølelse, men høy energitilførsel, som i sin tur lett kan bidra til at man spiser mer enn det kroppen har behov for, som videre kan føre til uhensiktsmessig vektøkning, forklarer Stokkeland.

LES OGSÅ: Andreas Viestad: - Ikke del inn maten i voksenmat og barnemat!

Barnehager og SFO har også et ansvar

I tillegg til sunn og næringsrik mat, mener Stokkeland at barn også bør ha regelmessige måltider.

– Det hjelper til med å holde blodsukkeret stabilt slik at barna klarer å holde konsentrasjonen oppe gjennom hele skoledagen, som er en viktig forutsetning for læring, forklarer hun.

Det betyr selvsagt at det ikke bare er foreldrenes matpakke til ungene som er viktig. Ifølge Mary Kvam Jørstad er det også viktig at barnehage, skole og SFO sørger for at maten de serverer er sunn, samt at de legger inn aktive pauser.

– Det er viktig med sunne kantiner, og avbrekk med fysisk aktivitet i teoritimene, eller at teoritimer kan kombineres med fysisk aktivitet. Ellers har Helsedirektoratet gitt anbefalinger for kost og fysisk aktivitet, og disse bør følges, forteller hun.

Ifølge Helsedirektoratet kan mat og drikke som serveres eller tilbys i skole og SFO ha stor betydning for elevenes kosthold. Måltidene som tilbys til barna bør derfor bygge på Helsedirektoratets kostråd og være ernæringsmessig fullverdige, det betyr at de bør settes sammen av tre grupper matvarer:

• Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta etc.
• Gruppe 2: Grønnsaker og/eller frukt og bær
• Gruppe 3: Fisk og annen sjømat, kjøtt, ost og andre meieriprodukter, egg, belgfrukter (f.eks. linser, bønner, kikerter og andre erter)

LES OGSÅ: Når er det egentlig greit å gi barn godteri?