Frem til godt oppi tjueårene tok jeg knapt smertestillende for menssmerter. Dette skyldtes en frykt for å «overdrive» bruken og en forestilling om at dette er noe vi kvinner skal holde ut.

Inntil et klokt hode sa at det ikke er så farlig å ta smertestillende nå og da, og et annet at vi ikke må utholde menssmerter bare fordi det er normalt. Så da begynte jeg å ta én, i høyden to, Paracet eller Ibux tabletter når det ble for ille, og det fungerer sånn passelig.

Men takket være leger som Britt-Ingjerd Nesheim ved Kvinneklinikken, og Kari Hilde Juvkam og Hilde Beate Gudim, som har skrevet bøker om gynekologi og er opptatt av å gi relevant helseinformasjon til kvinner, så lærer jeg i en alder av tretti år at:

• Det er et poeng å velge for eksempel Ibux som er et NSAID-medikament, fremfor Paracet som ikke er det, fordi disse medikamentene hemmer produksjonen av prostaglandiner som gir smertene.
• Det er et poeng å ta det jo før, jo heller, fremfor å holde ut smertene til det blir for ille.
• Det er et poeng å ta én stor førstedose, fremfor å ta en-to tabletter á 200 milligram.

Så hvis du, som meg, ikke lærte dette i ungdommen, ei heller fikk dette innprentet i løpet av voksenlivet, så kommer det en liten leksjon i bruk av smertestillende ved menssmerter her.