NED I VEKT: - De fleste har nytte av å jobbe med holdningen til mat, sier Kristina Moberg, som er psykologspesialist ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. FOTO: NTB Scanpix
NED I VEKT: - De fleste har nytte av å jobbe med holdningen til mat, sier Kristina Moberg, som er psykologspesialist ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. FOTO: NTB Scanpix
Ned i vekt:

- En psykolog kan hjelpe deg med å gå ned i vekt

Mat blir ofte brukt for å takle negative tanker og følelser.

De fleste har opplevd å ty til godteri eller annen usunn mat når de har en dårlig dag. I perioder med stress og engstelse er det lett å trøste seg med god mat. Det merkes fort på vekten. Eksperter forteller at en god psykolog kan hjelpe deg med å slutte med trøstespising og overspising.

- Man må ha et helhetlig perspektiv, da genetikk, sykdommer og psykologiske mekanismer påvirker vekten. Hvis man jobber kun med kostplaner og ernæring, dietter og medisiner, vil mange fort kunne falle tilbake til dårlige vaner. De fleste har nytte av å jobbe med holdningen til mat, sier Kristina Moberg, som er psykologspesialist ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser.

Mer enn halvparten av Norges voksne befolkning er overvektige, og det er flere tunge mennesker enn noen gang. Mat er følelser, og brukes ofte for å dempe vonde følelser, stress eller slitenhet.

- Som babyer fungerer melken både som kos, trøst, nærhet og dekker sulten. Etter hvert som vi vokser til vil kroppen fortsatt huske at maten var beroligende, trygt og nært. Men trøstespising er ikke eneste grunn til dårlige matvaner. Matvaner handler også om holdninger til mat, hvor bevisste vi er og hvilket miljø vi går i, sier Moberg.

LES OGSÅ: Overvektige sliter med å få barn: - De sitter på kontoret mitt og gråter

- Finn ut hvorfor du spiser

Matvaner er noe man tilegner seg over tid, og Moberg er veldig opptatt av hvilket forhold personen har til mat og sunt kosthold.

- Mat kan fungere som følelses-regulator, på den måten at vanskelige følelser kan for noen bli håndtert med å overspise eller underspise. «Trøstespising» er en kjent mekanisme for de fleste av oss, og handler om at mat kan fungere som en trøst når vi er lei oss eller slitne, sier hun.

De fleste vet at slankekurer ikke er effektive over tid, og at en langvarig livsstilsendring er det beste. Derfor kan det for mange være nyttig å vurdere hvorfor de spiser.

- Når noen spiser det de vet at de ikke bør spise, er det det psykiske som spiller inn. Det kan væe dårlige vaner eller en emosjonell strategi for å takle at de egentlig er slitne eller triste. En psykolog kan hjelpe deg med å gå ned i vekt, sier hun.

LES OGSÅ: Over 50 prosent er overvektige, nå slår ekspertene alarm: - Det er svært alvorlig

TRØSTESPISING: - «Trøstespising» er en kjent mekanisme for de fleste av oss, og handler om at mat kan fungere som en trøst når vi er lei oss eller slitne, sier Kristina Moberg, som er psykologspesialist. FOTO: NTB Scanpix
TRØSTESPISING: - «Trøstespising» er en kjent mekanisme for de fleste av oss, og handler om at mat kan fungere som en trøst når vi er lei oss eller slitne, sier Kristina Moberg, som er psykologspesialist. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Må endre holdningen til mat

- Noen vil ta en quick-fix slankekur fordi de vil se bra ut til sommeren, uten å ha et bevisst forhold til sunnhet. Da er det fort gjort å gå opp i vekt igjen. Psykologer kan hjelpe deg med å endre holdningen du har til mat, sier Moberg.

Kognitiv terapi kan hjelpe med å endre holdningen til og tanker rundt sunt kosthold, trening og slank kropp.

- Hvis du klarer å endre holdningen din til mat, virker diettene mye bedre. Det blir også lettere å holde vekten nede, fordi du kan kjenne en motstand mot å gjøre de uvanene du gjorde før, forklarer hun.

LES OGSÅ: Slik snakker du med barn og tenåringer om overvekt

Dette er avgjørende for suksess

Moberg forklarer at det er tre faktorer som er viktige for å klare å endre en holdning.

  1. Du må være positivt innstilt til holdningsendringen.
  2. Du bør være en del av et miljø som er positivt innstilt til endringen, og det er en fordel å ha venner som trener og spiser sunt. Da er du for eksempel ikke den eneste som spiser agurk mens resten spiser godteri.
  3. Du må tro at du kan klare det, såkalt mestringstro. Det er større sannsynlighet for å lykkes hvis du tror at du har evnene til å endre adferden din.

- For mange kan det hjelpe å finne en god psykolog, så de slipper å gjøre det helt alene. Det viktigste er å jobbe med tanker og følelser knyttet til mat, men motivasjonen må være der, sier hun.

LES OGSÅ: Ny medisin skal slanke overvektige

Kino og tur uten usunn mat

Det er mange aktiviteter vi forbinder med usunn mat, for eksempel smågodt og popcorn på kino eller Kvikk Lunsj på søndagstur. Moberg sier at det er viktig å endre det tankemønsteret.

- En psykolog kan hjelpe deg med positiv visualisering til sunn mat. Se for deg at du skal på kino, og prøv å bytt ut den usunne maten i hodet ditt. Lag nye koblinger, og gjør frukt og bær om til noe positivt. Å gå tur må ikke inkludere Kvikk Lunsj, det kan være en smoothie i stedet, foreslår hun.

Mange overvektige overspiser

Forskning viser at 5-10 prosent av overvektige lider av sykelig overspising. Det er den mest vanlige spiseforstyrrelsen, og mange overspisere får god hjelp av psykolog eller terapi.

- For mange handler overspising og trøstespising om følelser. Mat blir en løsning og en mestringsstrategi. Det handler ikke om maten i seg selv, sier Mona Larsen, som er organisasjonskonsulent ved Spiseforstyrrelsesforeningne og foredragsholder om mat og spiseforstyrrelser.

Larsen har selv overspist i over 40 år, og fikk god hjelp av en psykolog til å bearbeide forholdet sitt til mat.

- Overspising har som regel en underliggende årsak, og for meg var mat en avhengighet på samme måte som andre blir rusavhengige eller alkoholikere. Selvbildet mitt var dårlig og jeg overspiste fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere vonde følelser, sier hun.

LES OGSÅ: Ikke slank deg som overvektig og frisk

OVERSPIST I 40 ÅR: - Overspising har som regel en underliggende årsak, og for meg var mat en avhengighet på samme måte som andre blir rusavhengige eller alkoholikere, sier Mona Larsen. FOTO: Privat
OVERSPIST I 40 ÅR: - Overspising har som regel en underliggende årsak, og for meg var mat en avhengighet på samme måte som andre blir rusavhengige eller alkoholikere, sier Mona Larsen. FOTO: Privat Vis mer

- Det var kjempevondt

Overgrep og traumatiske opplevelser i barndommen var noen av årsakene til at Larsen tydde til mat. Hun forteller at det føles helt forferdelig når psykologen spurte og gravde i fortiden, men at det likevel var uunnværlig.

- Det var kjempevondt, og jeg måtte jobbe mye med de vonde minnene. Derfor er det så viktig å være trygg på psykologen, og vite at personen tåler at du gråter eller får angst, sier hun.

Hun fikk blant annet hjelp til å føle seg verdifull og akseptere livet slik det er.

- Det er veldig nyttig å ha en samtalepartner som kan hjelpe med å rydde opp i hodet, og finne ut hvorfor du overspiser og ikke tar vare på seg selv. En psykolog kan også hjelpe deg med å lage en god livsplan, sier hun.

Hjelp til å takle vonde følelser

Larsen forklarer at de fleste overvektige vet hva som er sunn og usunn mat, og hvordan de kan gå ned i vekt. Det de trenger hjelp til er å finne andre mekanismer enn å mat, for å takle angst og vonde følelser.

- Jeg er helt overbevist om at mange kan få hjelp på den måten. Noen mener at en slankeoperasjon er en god løsning, men det hjelper ikke på det psykiske. De blir operert, men lærer ikke å takle de vonde følelsene. Problemet sitter ikke i magesekken eller tarmene, det sitter i hodet og følelsene, sier hun.

Her kan du søke hjelp

Det finnes hjelp å få mot spiseforstyrrelser eller vanskelig forhold til mat, kropp og vekt:

  • Fastlegen
  • Privatpraktiserende psykolog
  • SPISFO er en organisasjon for alle som på en eller annen måte er berørt av spiseforstyrrelser, eller sliter med forholdet mat, kropp og vekt.
  • Rådgivning om Spiseforstyrrelser (ROS) tilbyr gratis støtte, råd og veiledning for de som sliter med en spiseforstyrrelse eller som har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser.
  • Mental Helse Hjelpetelefonen er en gratis og døgnåpen telefontjeneste som du kan ringe på 116 123.
  • På nettsidene til Rådet for psykisk helse finner du informasjon om psykiske helseplager, og hvor du kan henvende deg hvis du trenger hjelp.

LES OGSÅ: - Jeg kjemper fortsatt mot vekten hver dag, og må passe på alt jeg spiser

Til forsiden