OVERSPISING: Hele 95 prosent av alle som slanker seg, går opp igjen i vekt, ifølge langtidsstudier. Kan det ha noe med overspising å gjøre? FOTO: NTB Scanpix
OVERSPISING: Hele 95 prosent av alle som slanker seg, går opp igjen i vekt, ifølge langtidsstudier. Kan det ha noe med overspising å gjøre? FOTO: NTB Scanpix
Overspising:

Ender du ofte opp med å overspise? Da bør du prøve mindful eating!

Mindful eating og selvmedfølelse kan være en lettere vei til gode matvaner enn regler og forbud.

Hele 95 prosent av alle som slanker seg, går opp igjen i vekt, ifølge langtidsstudier. Hvilken konklusjon kan man dra av dette? Jo, at det er vanskelig å endre sine matvaner ved hjelp av regler og ren viljestyrke.

– I stedet bør vi se på årsakene til at vi har spisevaner som ikke funker så bra. Spiser vi for eksempel for å få trøst, frykte fra vanskelige følelser eller dempe stress, så kan vi ikke bare ta bort maten. Behovet for trøst og stressdemping er jo fortsatt der, sier de svenske mindfulnesslærerne Veronika Ryd og Anna Wikfalk.

Kropp og vekt er for mange forbundet med selvfordømmende tanker, forbud og skam. Nettopp derfor kan selvmedfølelse og mindful eating – altså det å spise oppmerksomt, være en fin metode for å endre på spisevanene. Selvmedfølelse og mindfulnes øker trygghetssentret i hjernen, noe som gjør oss rolige og tilfredse, hevder Ryd og Wikfalk. De to terapeutene har også erfart at mange av de som spiser for mye, spiser veldig fort, og da greier man ikke nyte maten.

LES OGSÅ: 6 enkle tips som sikrer deg en sunn vektnedgang

6 praktiske øvelser:

Ved hjelp av mindfull eating kan vi trene oss i å lokalisere hvor i kroppen sulten eller suget sitter.

1. Øynene: På buffeer er det ofte øynenes sult som gjør at vi lesser på altfor mye på tallerkenen.

Gjør slik: La øynene nyte maten. Titt på farger og former. Og spør så deg selv: Hvor sultne er øynene dine på maten nå?

2. Nesen: Duftminnet er sterkt. Når vi for eksempel kjenner lukten av kanelboller, forbinder hjernen det kanskje med trygghet fra barndommen. Og så vil vi oppleve den følelsen igjen, gjennom å spise en kanelbolle her og nå. Det er ikke noe galt med det. Men vet vi med oss selv at vi ikke trenger den bollen, kan vi i stedet velge å utforske nesens sult.

Gjør slik: Ta inn duftene av maten langsomt. Spør deg: Hvor sulten er nesen på maten nå?

3. Munnen: Når vi spiser i langsommere takt, rekker munnen å oppleve alle smaker og konsistenser, og bli fortere fornøyd, enn når vi kaster i oss maten.

Gjør slik: Plasser matbiten i munnen din, men ikke bit i den ennå. Utforsk den med tungen. Bit en gang i matbiten, og rull den rundt i munnen. Fortsett å spise. Bli oppmerksom på smaker og konsistenser. Vurder munnens sult: Hvor mye mer vil din munn oppleve av dette?

LES OGSÅ: Derfor opplever enkelte mer søtsug

BRUK SANSENE: Luktesansen er sterk og kan ofte «lure» oss til å ville ha noe godt. FOTO: NTB scanpix
BRUK SANSENE: Luktesansen er sterk og kan ofte «lure» oss til å ville ha noe godt. FOTO: NTB scanpix Vis mer

LES OGSÅ OGSÅ: Hvorfor foretrekker vi egentlig usunn mat?

4. Magen: Før oppmerksomheten til magen og sjekk om du kan vurdere magens sult. Er den mett, halvmett eller kjempesulten?

Gjør slik: Hvor i magen kjennes sulten? Hvordan kjennes den? Hvor mye mat vil magen din ha akkurat nå?

5. Tankene: Kan du høre hva tankene sier om denne maten? Våre tanker snakker ofte i vendinger som burde/burde ikke spise, bra/dårlig mat og lignende.

Gjør slik: Se om du kan vurdere dine tankers sult. Hvor mye av denne maten vil de ha?

6. Hjertet og følelsene: Så er turen kommet til følelsene og hjertet: Har hjertet lyst på denne maten?

Gjør slik: For eksempel: «Jeg kommer til å kjenne meg rolig og trøstet» eller «Jeg kommer til å føle meg mer urolig». Vil hjertet ditt ha mer av denne maten?

LES OGSÅ: Er du en trøstespiser?

Til info: Denne saken har vært publisert i Allers nummer 36, som også eies av Aller Media.

Til forsiden