SØTSUG: Mens noen fint klarer å motstå søtsaker og annen kaloririk mat, er det for andre en real prøvelse.  Foto: Shutterstock / Africa Studio
SØTSUG: Mens noen fint klarer å motstå søtsaker og annen kaloririk mat, er det for andre en real prøvelse. Foto: Shutterstock / Africa Studio
Søtsug:

Enkelte opplever mer søtsug

Bestemte genvarianter kan gjøre det vanskeligere å motstå kaloririke fristelser.

Hvorfor er det sånn at du aldri klarer å motstå et ekstra stykke av den deilige sjokoladekaken, mens (hun irriterende) venninnen din sitter der og ser ut som hun ikke engang har lagt merke til kaken.

Forklaringen kan være at noen av oss, rundt 30 prosent, er genetisk skrudd sammen slik at vi føler mer søtsug.

LES OGSÅ: Om syv dager er søtsuget vekk

Fant to genvarianter som gir ekstra søtsug

- Det finnes genetiske faktorer som gjør enkelte mer disponert for sug etter energitett mat, ofte er det ganske subtilt og ikke helt åpenbart for den det gjelder, sier forsker Tony Goldstone til KK.no.

Han er spesialist på hormonsystemet og har ledet en forskningsstudie utført ved Imperial College London, som viser at omkring 30 prosent av oss kan ha en av to genvarianter som gjør at vi føler meg søtsug.

Resultatene av studien ble presentert på en konferanse i forskningsorganisasjonen Obesity Society.

Forsker Jens Kristoffer Hertel ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold mener det trengs mer forskning om temaet, men bekrefter at det er sannsynlig.

- Det finnes nok genetiske faktorer som gjør enkelte mer tilbøyelige til å spise kaloririk mat, sier han til KK.no.

LES OGSÅ: Derfor blir vi overvektige

Arver søtsug

Hertel forklarer at man enn så lenge ikke vet nok om hvor mye disse genvariantene påvirker oss.

Han forklarer at det også finnes en rekke andre genetiske varianter, som kan gi økt tilbøyelighet for å utvikle overvekt og fedme.

- Mange av disse genvariantene sitter i gener som er involvert i appetittreguleringen, forteller Hertel.

Det betyr ifølge han at mange av oss arver høyere appetitt, redusert metthetsfølelse, lavere aktivitetsnivå eller lavere forbrenning.

- Og derfor vil du også være mer disponert for overvekt og fedme, sier Hertel.

LES OGSÅ: Dette bør du egentlig veie

FEDME: Antallet overvektige har eksplodert de siste 50 årene, det er imidlertid ifølge den norske forskeren Jens Kristoffer Hertel ikke hovedsakelig på grunn av genene våre. Foto: Shutterstock / Chepko Danil Vitalevich
FEDME: Antallet overvektige har eksplodert de siste 50 årene, det er imidlertid ifølge den norske forskeren Jens Kristoffer Hertel ikke hovedsakelig på grunn av genene våre. Foto: Shutterstock / Chepko Danil Vitalevich Vis mer

Overvekt skyldes livsstil og miljø

Selv om genetikk kan gjøre at noen opplever mer søtsug, er det ikke slik at det ene og alene forklarer hvorfor man blir overvektig.

- Det er først og fremst livsstil og miljø som fører til vektoppgang, men genene våre kan forklare mye av de individuelle forskjellene, sier Hertel og legger til at genene våre ikke har endret seg vesentlig i de siste tiårene:

- Fedmeepidemien er forårsaket av et fedmedisponerende samfunn med stor tilgang på rimelig energitette matvarer (sukker og fett), og sannsynligvis noe lavere fysisk aktivitet, sier han.

En livsstil med stadig mer sukker og fett, kan i seg selv også bidra til økt søtsug. I tillegg er det også slik at kvinner en gang i måneden er disponert for å føle mer søtsug.

LES OGSÅ: Magefettet er lettest å bli kvitt

MOTVIRK SØTSUG: Fet fisk er blant matvarene som kan forebygge mot søtsug. Foto: Shutterstock / Alena Haurylik
MOTVIRK SØTSUG: Fet fisk er blant matvarene som kan forebygge mot søtsug. Foto: Shutterstock / Alena Haurylik Vis mer

Slik forebygger du søtsug

- Grunnen er de hormonelle svingningene i kroppen, har lege og ernæringsekspert Fedon Lindberg tidligere fortalt til KK.no.

Han har spesialisert seg på sammenhengen mellom kosthold, livsstil og hormonelle ubalanser.

Dersom man strever med søtsug, anbefaler Lindberg at man forsøker å forebygge mot for store blodsukkersvingninger.

- Spis tre mellomstore og to små balanserte måltider med minst mulig stivelse og raske karbohydrater, sier Lindberg.

I tillegg mener han det er lurt å sørge for å få i seg nok proteiner, fiber og sunt fett.

- Spis for eksempel fet fisk, linfrø og valnøtter.

Til info: Denne saken har tidligere vært publisert på KK.no, men er hentet frem til nye lesere.

Til forsiden