NY DIETT: Er det egentlig bra for kroppen å kombinerer faste og lavkarbo? FOTO: NTB Scanpix
NY DIETT: Er det egentlig bra for kroppen å kombinerer faste og lavkarbo? FOTO: NTB ScanpixVis mer

Ketofast:

Er det egentlig gunstig å kaste seg på trenddietter?

Ny populær diett i Hollywood kombinerer faste og lavkarbo. Er det egentlig bra for kroppen?

En av årets kostholdstrender er keto-dietten, men har du fått med deg komboen ketogent kosthold og faste? Vi leser om boken Ketofast, som ligger på New York Times bestselgerliste, og om ketofastende kjendiser i Hollywood.

Nå skal det sies at mannen bak Ketofast, Dr. Joseph Mercola, omtales i media en smule kontroversiell. Samtidig har vi hørt mye positivt om keto og faste, men da hver for seg.

Keto og faste for et raskere resultat?

Keto-dietten er lav på karbohydrater og høy på fett og tvinger kroppen til å forbrenne fett og ikke karbohydrater som skal gi tilstanden som kalles ketose. Keto-dietten skal gi en rekke helsefordeler som forsterkes i kombinasjon med «intermittent fasting» (IF) eller på godt norsk periodisk fasting.

- Om det er vektnedgang og bedre helse du vil oppnå vil du få et raskere resultat ved ketogen kost og faste. Men du vil også oppnå helsefordeler kun ved å redusere inntaket av raffinert mat, sukker og raske karbohydrater. Kroppen har det dessuten bedre når vi ikke spiser så ofte, sier ernæringsterapeut Nina Husø ved Nina Husø ernæringsterapi på Lysaker.

Det er likevel greit å ha i bakhodet at det ikke er gjort noen direkte sammenligning mellom et ketogent kosthold og et kosthold som har bra matkvalitet. Det er altså ingenting som tilsier at det er usunt å spise mer karbohydrater dersom karbohydrat-typen er bra.

- Det er ikke noe magisk med at du kombinere akkurat ketogen kost med periodisk faste og gjøre det konstant. God matkvalitet, stor variasjon i kostholdet periodevis og å forsterke kroppens døgnrytmer «med mat» synes å være viktigere enn hvilken mengde fett, karbohydrater og antioksidanter du får i deg, sier ernæringsfysiolog Inge Lindseth ved Balderklinikken i Oslo.

Med den relativt nye erkjennelsen av at mikrobiomer (bakterier som lever i oss) har mye å si for helsen, og at ulike former for faste og tidsbegrenset spising forskes mye på, er vi nå over i en ny æra innen ernæring.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om keto-dietten

Fordeler ved ketofaste

Ifølge Lindseth er det å forsterke/forlenge kroppens naturlige rytmer (f.eks. nattfasten) har en god effekt på kroppen fordi den trenger å slå litt av og på. Hvis du spiser hele døgnet så er det ett program som kjører, mens når du ikke spiser så er det et annet.

- Det er altså ingen forskning som viser at du gå på ketogen kost og ikke kan ha perioder der du spiser mer karbohydrater, men det å ha den svitsjen tvinger kroppen til å forbrenne en annen type brensel. Dét er bra, sier Lindseth.

Ved faste og ketogen kost er kroppen i «vedlikeholdsmodus». Når du konstant spiser er kroppen i lagringsmodus. I tillegg bruker kroppen mye energi på å fordøye mat. Spiser du i tillegg dårlig mat, vil kroppen bruke ekstra energi.

- Denne dietten gir mer næringstett mat, oppsummerer Husø.

Ulemper ved ketofaste

Lindseth anbefaler ikke å gå i gang med en slik diett, eller noen diett, uten å ha en grunnleggende forståelse for matkvalitet og periodisk faste. Han fraråder å kaste seg på en ny trendy diett uten å kunne se det i sammenheng.

- Det er fort gjort å «tulle det til» når du styrer med ulike dietter selv. Plutselig bruker du mye energi på det uten at det føles bra totalt sett og dette kan gi tanker rundt mat som ikke funker så bra, sier Lindseth.

Han oppfordrer folk til å prøve litt forskjellig, men hvis du skal gjøre store endringer, med mindre det er snakk om trygge og ukompliserte endringer, som å spise grønnsaker, så bør du snakke med en ernæringsfysiolog eller lege først. Det gjelder ved alle dietter.

- For mange er det vanskelig å gi slipp på mat de har spist over lang tid. Sånn som brød og bakverk for eksempel. Det kan også i noen tilfeller handle om avhengighet, sier Husø.

Gode råd hvis du vil prøve

Husø forteller at hvis du spiser et høykarbo-kosthold kan det være tøft å kutte og gå rett i ketose:

  • Jeg anbefaler at du først reduserer inntaket av karbohydrater ved å erstatte pasta, ris og poteter med mer grønnsaker.

  • Spiser du brød, så skjær tynne skiver og tenk at det er det som ligger på brødet som er mat.
  • Frukt skal alltid spises, og ikke drikkes.
  • Erstatt gjerne frukt med bær.
  • Du kan gjøre det samme når du spiser ute. Be om mer grønnsaker, hell over olivenolje.
  • Reduserer du inntaket av karbohydrater må du erstatte energien med mer fett. Alltid rene, naturlige fettkilder. Proteininntaket forblir det samme.

Lindseths viktigste poeng er at du ikke bør gå igang med «ketofast» uten å ha en grunnleggende forståelse av både matkvalitet og periodisk faste. I bunnen bør du ha god matkvalitet og rytme på dagen din, og det å bli komfortabel med et smalere spisevindu krever tilvenning.

- Det du godt kan gjøre er å teste kroppen litt, få den til å være mer fleksibel, ved å gi den mindre mat og så en annen type mat, sier Lindseth.

Du kan starte med å ikke spise etter 18.00, men hvis du ender opp med å gjøre det 3-4 ganger i uken likevel, da bør du kanskje finne på noe annet.

- Hva kan fungere i mitt liv og når blir det såpass mye utskeielser at det blir tull å prøve engang? Det er en veldig fin start, at du finner ut hva som passer for deg, sier han.

Fasteimiterende diett

Selv anbefaler Lindseth ofte fasteimiterende diett til sine pasienter. Dette er en diett som er testet ut i kliniske studier, ved Universitetet i Syd-California (og utviklet av forskeren Valter Longo). Du kan få fasteeffekter selv om du ikke faster fullstendig, og det er holdepunkter for at du kan få bedre effekter når det gjøres på en god måte.

I praksis vil det si at du spiser svært lite proteiner og omtrent en tredjedel av energiinntaket du har til daglig. Men du spiser likevel inntil fire måltider per dag – det kan være en stor forskjell for mange som tenker med skrekk og gru på det å gå sulten.

Lindseth har laget et opplegg som er tilpasset norske forhold. Men han har også en versjon der dietten er ketogen, slik at dietten muligens gir forsterkede effekter. Han legger også vekt på at dette ikke er en populærdiett.

– Dette er forskningsbasert og gjennomføres som en del av et helhetlig medisinsk/ernæringsfaglig behandling og rådgivning, sier han.

Faste med forbehold

Men barn, eldre, gravide og syke bør ikke faste, ifølge Helsedirektoratet.

- Det er ikke holdepunkter for at faste i en periode er farlig for friske personer, forutsett at man får i seg nok væske. Men det er heller ikke holdepunkter for at faste er spesielt gunstig, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Hun legger til at det er ingen spesifikk diett som har vist seg å gi bedre vektreduksjon enn andre på lang sikt. En diett virker bare så lenge den følges. For mange er det utfordrende å følge en diett utover 6–12 uker. Det innebærer at mange går opp igjen i vekt når de går tilbake til tidligere vaner.

- Faster man over lengre tid, vil kroppen bryte ned muskelmasse for å få energi, selv om man trener. Faste er ikke spesielt gunstig i så måte, siden muskler er viktige for å opprettholde god forbrenning og fysisk funksjon, sier Øien.

LES OGSÅ: Gikk ned 32 kilo med lavkarbo

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: