Mange av oss blir litt mer nedstemte når det er mørkt og kaldt ute. Og kanskje du, eller noen du kjenner, rett og slett kan føle på kroppen at et tordenvær nærmer seg?

Det finnes flere studier som sier noe om vær og humør. En av de mest velkjente «fenomenene» er opplevelsen av å bli mer nedstemt om høsten. Hele 400 000 nordmenn kjenner seg mer nedfor når høstmånedene gjør sin ankomst.

– Dagene blir kortere, vi vet det er lenge til lange, lyse sommerkvelder. Ofte er det naturlig å være mer hjemme og inne enn før. Alt dette kan bidra til at vi føler oss litt pjuske og nedfor, har mentaltrener Christine Otterstad tidligere uttalt til KK.

Vi vet jo hvor viktig sola er for oss mennesker, så det er helt klart at været kan ha en viss innvirkning på hvordan vi føler oss. Men i hvilken grad?

Tidlige tegn på at du er i ferd med å bli deprimert

Har lavtrykk og hodepine en sammenheng?

Du er helt sikkert en av de mange nordmennene som har opplevd lyn og torden de siste ukene. Måneden med flest registreringer av lyn er som oftest juli, og også august pleier å by på en del tordenvær.

- Grunnen til at det er mest lyn i juli, er at denne måneden er varmest, så hvis framtiden gir varmere høstmåneder så vil også antall tilfeller med lyn og torden øke, sier seniorrådgiver i Meteorologisk Institutt, Laila Fodnes Sidselrud, til KK.

Mange steder i Norge lyner det også en del på høsten, og det kan være dårlig nytt for noen.

Du har helt sikkert hørt uttrykket: «Å kjenne det på gikta». Stemmer det egentlig at vi kan kjenne kommende tordenvær på kroppen, og kan det faktisk føre til hodepine og andre smerter?

Per M. Aslaksen er professor ved Universitetet i Tromsø, og har forsket på sammenhengen mellom smerter og været. Han forklarer at det finnes flere vitenskapelige studier som har sett på forholdet mellom lav/høytrykk og smerter.

- Dette er stort sett gjort på personer som har en kronisk smertetilstand, som fibromyalgi, revamatisme og migrene. I disse gruppene finner man ofte at endringer i trykk påvirker smertetilstanden negativt, sier Aslaksen til KK.

Videre forklarer han at det vanligste er at mennesker med disse plagene opplever en forverring når trykket synker, eller ved vedvarende lavtrykk.

- Likevel er endringene i smerte ganske små når man ser på effekten i grupper, selv om enkeltpersoner kan oppleve en relativ stor forverring.

Han understreker at enkelte studier ikke har funnet noen sammenheng mellom trykk og smerte. Man forstår altså ikke fullt ut hvorfor noen kan oppleve disse smertene. Aslaksen forklarer at ingen har testet dette under kontrollerte forhold i eksperimenter. Likevel kan studier, gjort på rotter med nerveskader, tyde på at endring i trykk kan påvirke smerte.

Derfor er du MER sliten etter ferien

Handler om forventninger

Sammenhengen mellom trykk og smerter er altså et komplisert felt når det gjelder biologien. Aslaksen forklarer at det er grunn til å tro at også emosjonelle prosesser virker inn på effekten av endring i trykk.

- I smertepasienter ser man at grad av negative følelser og stress øker smerten, og at dette også til en viss grad henger sammen med lufttrykket når man måler det samtidig, sier han.

Altså vil det være en større sannsynlighet for å oppleve fysisk smerte når man er deprimert, enn det man ville gjort dersom man ikke var deprimert.

- I friske mennesker er det nok neppe noen vitenskapelige grunner til å tro at man skal få smerter av lavtrykk eller tordenvær. Men vi kan jo merke det på kroppen når trykket endrer seg, for eksempel i fly, eller at lufttrykket ute faller plutselig - uten at det blir smertefullt. Dersom du er forkjølt eller lignende, er det jo også mer sannsynlig at trykkforandringer merkes i bihuler og ører, sier professoren.

Han forklarer at også forventningene vi har til været, sinnsstemning og smerter har mye å si:

- Vi ønsker jo helst at det er fint vær, sol og passe varmt, og når det ikke blir slik går jo humøret ned.

Aslaksen forklarer at noen av oss faktisk kan forvente at dårlig vær gjør at vi får mer vondt:

- Og slik er det kanskje en forventning om smerte ved lavtrykk, som kanskje ikke stemmer objektivt - i hvert fall ikke i friske personer, sier han.

LES OGSÅ: Er du alltid trøtt og sliten? Dette kan være årsaken

Høstdepresjon

Tilbake til «høstdepresjonen» som kommer når det blir mørkere og kaldere ute. Aslaksen tror at nedstemthet på høsten kan påvirkes av våre forventninger til den.

- Lysmangel kan nok påvirke humør, men først og fremst fordi vi blir trøtte og mer søvnige av endrede nivåer av melatonin.

Han understreker at forekomsten av stemningslidelser som depresjon ikke er større nord for polarsirkelen enn sør. Det å forvente at høsten blir mørk og tung, kan gjøre at vi opplever den som tyngre enn den hadde trengt å være. Kanskje kan din innstilling til mørketiden påvirke hvordan du opplever den?

For de som merker at mangel på sollys påvirker stemningsleiet, finnes det flere grep å ta: Få så mye dagslys som mulig, invester i en lyslampe, vær i fysisk aktivitet og spis masse næringsrik mat.

Sover dårligere når det er fullmåne

Fullmånen har mange myter knyttet til seg. Vi kan slå fast at varulver ikke finnes, men hva med de som sier at fullmånen gjør at de sover dårligere? Stemmer dette?

Forskning.no omtalte i 2013 en studie som ble gjort av sveitsiske forskere. De undersøkte søvnen til 33 frivillige. I dagene rundt fullmåne brukte forsøkspersonene gjennomsnittlig fem minutter lenger på å sovne, de sov 20 minutter kortere og tida med virkelig dyp søvn så ut til å synke med 30 prosent, skriver Forskning.no.

Professor og søvnforsker Ståle Pallesen har tidligere uttalt til KK at en av årsakene til at fullmånen har en slik effekt, rett og slett kan være at vi innbiller oss at den påvirker søvnen i negativ grad og dermed blir stresset. Her kan du lese mer om fullmåne og søvn!

LES OGSÅ: - Sover du ut i helgene risikerer du å forstyrre døgnrytmen