HYPOKONDER: Det regnes at 1-2 prosent av befolkningen er så plaget av helseangst at de kan få diagnosen Hypokondri. Foto: Shutterstock / wavebreakmedia
HYPOKONDER: Det regnes at 1-2 prosent av befolkningen er så plaget av helseangst at de kan få diagnosen Hypokondri. Foto: Shutterstock / wavebreakmediaVis mer

Hypokondri

Er du en hypokonder?

Alle kan være litt bekymret for å bli syk, men for noen blir det en lidelse.

De fleste av oss har på ett eller annet tidspunkt i livet kjent på frykten for å bli alvorlig syk. Kanskje har du gått så langt at du har googlet symptomene dine og lest, til din store skrekk, at du enten lider av kreft eller en annen dødelig sykdom. 

For noen er dette en del av hverdagen. Hypokondri er nemlig mer enn bare en overaktiv fantasi, det er en reell lidelse.

– Hypokondri er en angstlidelse som går ut på at pasienten er redd for å ha sykdommer de ikke har. For eksempel kreft eller MS, eller det kan være andre alvorlige tilstander, sier Hans M. Nordahl, som er professor ved Institutt for Nevromedisin ved NTNU, til KK.no. 

LES OGSÅ: Stikkende smerte i brystet kan være angst

Denne oppfatningen om sykdom skaper mye bekymring hos hypokonderen, og fører til mange medisinske undersøkelser som gir ingen funn på sykdom. 

– Hypokonderen er likefullt overbevist og lar seg ikke så lett korrigere av legen, sier han og legger til:

– Dette er ofte slitsomt både for pasienten og for de pårørende, ved at pasienten har dette sykdomsfokuset og begrenser sin aktivitet og livsutfoldelse. Dette ødelegger også mye for de nærmeste som fortviler over at deres omsorg og beroligelse ikke når inn.

En overdreven grad av helseangst

Å være redd for å bli alvorlig syk, eller redd for å dø, er en følelse vi alle kan kjenne på av og til, men det gjør oss ikke nødvendigvis til hypokondere.

LES OGSÅ: De skjulte «årsakene» til angst og depresjoner

KONSTANT FRYKT: På tross av negative prøver og legens forsikringer vil hypokonderen fortsatt være overbevist om å være alvorlig syk. Foto: Shutterstock / Nikodash
KONSTANT FRYKT: På tross av negative prøver og legens forsikringer vil hypokonderen fortsatt være overbevist om å være alvorlig syk. Foto: Shutterstock / Nikodash Vis mer

Grethe Nordhelle som er psykolog og blant annet har skrevet boken «Angstens røtter. Eksistensiell forståelse og mestring», har tidligere sagt til KK.no at helseangst er en av de mest vanlige formene for angst, og de aller fleste har det i større eller mindre grad. Men det er en gradvis overgang fra vanlig bekymring over å bli syk, til det man kaller hypokondri.

Lege og professor emeritus, Ingvard Wilhelmsen, som driver Norges eneste hypokonderklinikk, sier til KK.no at det regnes at 1-2 prosent av befolkningen er så plaget av helseangst at de kan få diagnosen Hypokondri. Ifølge Folkehelseinstituttet utgjør dette cirka 39.000 mennesker, og det er ikke usannsynlig at det finnes mørketall.

- Så hva skal til for at man kan karakteriseres som en hypokonder?

– Man må da være veldig opptatt av kroppen sin, følge nøye med for å oppdage sykdom tidlig og som regel gå ofte til lege. Etter legebesøk blir man kun forbigående beroliget så kommer tankene og symptomene tilbake, sier han og legger til: 

– Tilstanden må ha vart i seks måneder og påvirke livskvaliteten negativt med mye grubling, bekymring og sjekking av kroppen.  

Hypokondri er ikke plassert under angstlidelsene i vårt europeiske diagnosesystem, men under Somatoforme lidelser. Likevel har hypokondri og angst svært mange likhetstrekk, fordi man her, som ved all angst, prøver å få kontroll på noe som er ukontrollerbart.

DR. GOOGLE: Hypokondri vil påvirke livskvaliteten negativt med mye grubling, bekymring og sjekking av kroppen. Googling av symptomer er heller ikke uvanlig. Foto: Shutterstock / Rawpixel.com
DR. GOOGLE: Hypokondri vil påvirke livskvaliteten negativt med mye grubling, bekymring og sjekking av kroppen. Googling av symptomer er heller ikke uvanlig. Foto: Shutterstock / Rawpixel.com Vis mer

LES OGSÅ: Tre psykiske lidelser vi bør snakke mer om

Kan bli frisk med kognitiv terapi

Det kan være mange ulike årsaker til hvorfor vi utvikler en sterk frykt for å bli syk. Det er ikke uvanlig at frykten oppstår dersom man har opplevd alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, eller ved en ny livssituasjon, som å få barn.

Og frykten kan også gjøre det vanskelig å fungere normalt i hverdagen, og påvirke omgivelsene.

– Helseangst kan påvirke et forhold negativt, men mange holder sine bekymringer for seg selv. De er ikke ute etter omsorg eller sekundærgevinst, de er bare ekte livredd, forteller Wilhelmsen.

Selv om hypokonderen ikke lider av de alvorlige sykdommene han eller hun selv frykter, er det viktig å huske på at hypokondri i seg selv er en lidelse, som trenger behandling.

– De fleste leger tar pasientens symptomer på alvor og går langt i å utrede dem. Man er kanskje mindre flink til å ta samtalen etter utredningen, hvor man snakker med pasienten om angsten og frykten for å bli syk, invalid eller dø, sier han. 

Kognitiv behandling regnes som den beste behandlingen mot hypokondri. Grunntanken i kognitiv terapi er at menneskers tanker i stor grad bestemmer dets følelser og handlinger, og målet er å få personen til å akseptere at det er frykten for å bli syk som er problemet.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: