Overtenking kan kanskje virke som et «ikke-problem» for de som ikke sliter med dette – for kan man virkelig tenke for mye? Ja, noen gjør faktisk det – og det kan i perioder påvirke hele ens tilværelse.
– Overtenking går ut på at man bruker mye tid og energi på ting du ikke får gjort noe med. Det er ubetydeligheter som kan utvikle seg til å bli bekymringer, sier Christine Otterstad som er coach og mentaltrener, til KK.
Det finnes både en positiv og en negativ måte å overtenke på. Hvis du har noe du gleder deg veldig til, for eksempel en reise eller en fest, kan man jo bruke mye tid på å tenke og planlegge alt ned til den minste detalj. Dette er ofte positivt ladet, og altså ikke et problem. Dessverre er det den negative varianten som ofte får mest plass, og det er også den som skaper mest problemer.
– Det kan være tanker som; Hvorfor sa jeg det? Alle hørte at jeg sa noe feil. Hva mente hun med det blikket? Det er nesten som å ha fylleangst uten å ha vært på fylla, forteller hun.
Derfor er noen mandager ekstra tunge
Grubling kan forsterke psykiske vansker
Å kverne på de samme tankene om og om igjen er rett og slett unødig grubling og bekymring. Mens bekymringer ofte fokuserer på hva som kan gå galt i fremtiden, er grublingen mer rettet mot fortiden, med fokus på hva som har gått galt, og hvorfor.
Bekymringen kan gjøre deg urolig og nervøs, mens grublingen raskt kan føre til nedstemthet og en følelse av utilstrekkelighet.
– Veldig ofte når man overtenker har man en tendens til å rette det innover mot seg selv. Og slike tanker har ofte liten hensikt. Jeg pleier å si at det er som å sitte i en gyngestol – det gir deg noe å gjøre, men du kommer ingen vei. Du diskuterer bare med deg selv, og du vil alltid få de samme svarene, dermed er det ikke konstruktivt, sier Otterstad.
Ifølge psykolog Torkil Berge ved Diakonhjemmet sykehus, vil påtrengende kverning av tanker kunne forsterke psykiske vansker og redusere livskvaliteten. Faktisk er depressiv grubling, i form av påtrengende kvernetanker, en viktig komponent i depresjon.
– Deprimerte personer tenker om og om igjen på hvor dårlig de føler seg, hvor lite energi de har, og hvor lite motivert de er til å gjøre noe. En vanlig antakelse er at de kan løse problemer ved å tenke mye på dem, sier han til KK.
Men depressiv grubling løser vanligvis ingen problemer, i stedet vil det svekke vår evne til å løse problemer, ved at vi hindres i å gå inn i en mer aktiv og handlingsorientert form for problemløsning.
– Forskerne sier at jo mer vi kverner på et problem uten å komme videre, desto mindre kontakt får vi med intuisjonen og magefølelsen vår, som kunne fortalt oss hva som er riktig vei å gå. Tilsvarende sier de at jo mer vi tenker på noe vi er i tvil om, jo mer i tvil blir vi. Det blir en ond sirkel, forklarer Berge.
Dårlig dag? Her er 13 enkle grep som kan hjelpe
Det krever trening å endre sine tankemønstre
Alle som har prøvd å kvitte seg med dårlige vaner vet at det kan være vanskelig, så hvordan i alle dager kan man kvitte seg med dårlige tankemønstre? Tankene flyr liksom inni hodet vårt av seg selv.
– Vi er gjerne ikke så bevisste på våre tankemønstre, men mange tror at tankemønstret vårt er noe vi er født med. Slik er det ikke. Dette er noe vi har bygget opp over tid, forteller Otterstad.
Selv om vanens makt er stor, og mange føler seg ute av stand til å utøve kontroll over kvernetanker, kan du ifølge Berge påvirke disse tankene.
– Det er riktig at de negative tankene vanligvis begynner ufrivillig, og at det er svært vanskelig å hindre dem i å dukke opp. Dine muligheter for kontroll ligger i hvordan du forholder deg til tankene når de kommer. Du har mulighet til å påvirke hvordan du velger å reagere på tankene, hvor mye oppmerksomhet du gir dem, og hvilke følger de får for deg, forteller han.
Når negative kvernetanker har festet grepet og tar styring på hverdagen, krever det trening å innarbeide andre og konstruktive mentale vaner. Det innebærer å trene, om og om igjen, på å flytte oppmerksomheten over på detaljer i situasjonen her og nå, tenke konkret og løsningsorientert og være i kontakt med følelser.
– Første skritt i arbeidet med kvernetanker er å få frem dine tanker rundt selve grublingen: Hvor mye tid bruker du til grubling? Når grubler du mest? Hva trigger grubletanker? Hva påvirker dem? Hvilke fordeler har grublingen og hva er ulempene? Opplever du at grublingen lar seg kontrollere? Sier Berge.
– Men ikke prøv å presse vekk tankene, da blir de ofte bare sterkere. Tren på å bare la dem være til de blekner av seg selv, legger han til.
Neste gang tankene kverner bør du stille spørsmål ved kvernetankene, for eksempel om du gjør fremskritt i forhold til problemet du tenker på, om du blir mindre sliten og nedstemt av å tenke slik?
– Hvis svaret er nei, så bruk tilstanden som et startskudd for handling. Gjør noe konkret, hva som helst, fortrinnsvis noe som engasjerer deg nok til at tankene blir mindre påtrengende. Et annet forslag er å skrive i en loggbok hvilke temaer kvernetankene kretser rundt, altså hvilke problemer eller vanskeligheter som er involvert. Da kan du hente det frem senere når du føler at du er i en tilstand der du på en mer konstruktiv måte kan gripe fatt i problemene. Kanskje i en samtale med en person du har tillit til, foreslår Berge.
Studie avslører når i livet vi er lykkeligst
Det aller viktigste du kan gjøre for å bli 100 år
