Høysensitivitet:

Er du høysensitiv, eller kanskje en «empat»?

Psykologen og mental-treneren er enige: Høysensitivitet er en kjemperessurs, hvis du kjenner dine egne grenser og vet hvordan du skal utnytte egenskapen.

GLAD I NATUREN: Såkalte empater er, i likhet med høysensitive, glad i å lade opp batteriene ute i naturen. FOTO: NTB
GLAD I NATUREN: Såkalte empater er, i likhet med høysensitive, glad i å lade opp batteriene ute i naturen. FOTO: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Vi opplever verden på ulike måter. Noen synes livet er best når det er masse liv og røre - når de får møte mange nye mennesker og oppleve nye, spennende situasjoner. Andre er mer sensitive for slike inntrykk, og synes folkemengder og mye støy kan være energitappende.

For du har sikkert hørt om høysensitivitet? Begrepet ble først brakt på banen av Dr. Elaine Aron i 1996. Hun er psykolog og forfatter av boken «The highly sensitive person». Ifølge henne er omtrent 20 prosent av befolkningen høysensitive.

I en nyere bok beskriver Dr. Aron fire trekk som alle høysensitive har til felles. Her er trekkene, som gjengitt av Norsk Helseinformatikk:

  • Grundig gjennomtenkning: Dette innebærer blant annet at de ofte bruker lang tid på å ta avgjørelser, men ofte tar gode avgjørelser. At de ofte har gode ideer, og tenker mye på hvilken retning verden går i, og har innsikt og en følelse av langtidskonsekvenser.
  • Overstimulering: Høysensitive personer kan for eksempel oppleve overstimulering og utbrenthet på grunn av stor informasjonsstrøm. De avstår ofte fra selv hyggelige aktiviteter for å ta vare på seg selv. De trenger ofte mer søvn og hvile enn familie og venner.
  • Emosjonelle reaksjoner og empati: De blir lettere rørt og gråter. Blir ofte mer stresset av voldelige TV-serier og filmer, av urettferdighet, mobbing, sosial urettferdighet eller forstyrrende hendelser.
  • Følsomhet for spissfindigheter: Merker små endringer som andre ikke ser, som at noen ser sliten ut, endringer i et rom, små blomster og dyr. Er mer oppmerksomme enn andre på lyder, smak eller lukt. Merker hva som må endres i et miljø, for at andre skal føle seg mer komfortable.
EGENTID: Høysensitive personer trenger ofte mer egentid og hvile enn andre. FOTO: NTB
EGENTID: Høysensitive personer trenger ofte mer egentid og hvile enn andre. FOTO: NTB Vis mer

Empat

Høysensitivitet har blitt relativt godt kjent som et karaktertrekk.

Men skal vi tro en artikkel publisert på Psychology Today, skrevet av psykiater Judith Orloff, finnes det enda en grad av slik sensitivitet - de som kaller seg for «empater».

I artikkelen forklarer Orloff forskjellen på å være en «empat» og å være høysensitiv. Hun skriver at empater deler alle trekkene til høysensitive personer - blant annet lav terskel for stimuli, og at de er sensitive for lys, lyd og lukt.

Videre skriver psykiateren at høysensitive personer ofte er introverte, mens empater kan være både introverte og ekstroverte (men de fleste er introverte). Empater deler høysensitives kjærlighet for naturen og rolige miljøer, deres sterke ønske om å hjelpe andre, og deres rike indre liv, skriver psykiateren.

Det som ifølge Orloff skiller empater fra høysensitive, er at de i større grad kan «absorbere» andres følelser. Empater har muligheten til å bokstavelig talt føle og ta innover seg andre menneskers følelser, som om de opplever disse følelsene selv.

Orloff påpeker at det å være høysensitiv og det å være en empat ikke utelukker hverandre. Man kan være begge deler, og mange høysensitive personer er også empater.

Det er derimot viktig å påpeke at det finnes uenigheter om begrepet «empat». Noen forskere er skeptiske, og mener at det ikke finnes bevis på at dette er et spesielt karaktertrekk, annet enn empatenes egne beskrivelser av hvordan det føles å være en. Noen mener at personer som kaller seg selv for empater, egentlig bare er personer som har høy grad av empati.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle har følgende å si om Orloffs beskrivelse av empater:

- Slik det defineres her vil en empat, bety en som er empatisk, slik jeg forstår det. På norsk har vi vel ikke innført begrepet empat som substantiv. Å være empatisk betyr å leve seg inn i andres følelser. Følelsene er instrument for å oppleve den andre, som kommer i tillegg til en intellektuell forståelse. Vi trenger begge deler for at den andre skal føle seg vel i vårt selskap, sier hun til KK.

Hun forklarer at empati ikke betyr høysensitiv, men sensitiv.

- Empati forutsetter: Sensitivitet; evne og vilje til å sette egne behov til stede, evne til å være nærværende.

(Lurer du på om du kanskje er en «empat»? Se 20 spørsmål du kan stille deg selv, senere i artikkelen)

Slik kan det oppleves å være høysensitiv

Høysensitivitet er altså et mer velkjent karaktertrekk. Grethe Nordhelle kan fortelle KK om hvordan det kan oppleves å være høysensitiv. Hun forklarer at vi alle er født sensitive, men at det er forskjell på intensiteten. Det er som et spekter, der vi alle har en grad av sensitivitet.

- Vi lærer å bli mer sensitive når det er behov for det. Høysensitivitet kommer ikke bare av miljø, det er også en arvelig komponent. Men du kan bli spesielt sensitiv for noen ting, fordi du har hatt dårlig erfaring med det, sier hun.

Nordhelle forklarer at sensitivitet er et instrument som gjør at vi kan orientere oss i omgivelsene. Høysensitive personer fornemmer ting gjennom følelser, ikke gjennom intellektet. De kjenner stemningen i rommet, og merker det godt hvis noen ble sinna eller lei seg.

- Sånn sett kan det være bra. Når du er høysensitiv kan du ha et talent for å gå dypere inn i hva andre opplever. Du kan oppleve det andre opplever. Det er en ressurs hvis det blir brukt riktig.

Hun trekker frem prinsesse Märtha Louise, som har vært åpen om sin høysensitivitet, som et eksempel. Nordhelle trekker frem hennes egenskaper - som at hun er godt likt av andre mennesker som er blitt kjent med henne, vet hvor hun skal plassere seg i rommet og at andre føler seg godt ivaretatt rundt henne.

- Viktig å ta deg selv på alvor

Men det å være høysensitiv kan for noen oppleves som krevende. Her kan miljøet du er i, være avgjørende:

- Hvis du omgir deg i et miljø som ikke er okei, kan du bli mer belastet enn mange andre. Høysensitive må være nøye på omgivelsene sine, fordi de tar det veldig inn og blir forstyrret.

Nordhelle forteller at som høysensitiv må man ofte ta konsekvensene av den man er. Høysensitive personer tåler ikke alltid alt som andre tåler, og mange kan oppleve å få kommentarer som: «Ta deg sammen!», men så kjenner de selv at «dette er ille for meg». Psykologen understreker viktigheten av å ta deg selv på alvor.

- Dropp å ha et miljø som oppfattes belastende rundt deg. Du må finne frem til gode omgivelser. Mange opplever at naturen er et sånt sted, der de kan lade seg opp, som en mobiltelefon som må lades, sier hun.

SLITEN: Mange høysensitive kan oppleve å bli sliten av store folkemengder og mye sanseinntrykk. FOTO: NTB
SLITEN: Mange høysensitive kan oppleve å bli sliten av store folkemengder og mye sanseinntrykk. FOTO: NTB Vis mer

Kjenn dine egne grenser

Siden mange høysensitive ofte trenger pauser for å lade opp, kan de oppleves som innadvendte eller introverte. Nordhelle forteller at høysensitive ikke trenger å være introverte, men de er avhengige av pauser der de virkelig får hentet seg inn.

- Andre mennesker rundt blir forstyrrende elementer. På steder hvor det er en del andre mennesker, er det masse energier.

Hun sier at mange høysensitive trenger å trene på å utvikle en evne til å skru av når det er nødvendig. Hun understreker at mange høysensitive er personer som vil, og bør, være mye sammen med andre mennesker, fordi de har mye å tilføre.

Og da er det viktig å kjenne etter, og trekke seg ut av ting når det trengs. Det å sette slike grenser blir enda viktigere når man er høysensitiv.

Kan bli lett overveldet

Mange høysensitive kan oppleve at de lett blir overveldet. Dette kan spesielt gjelde situasjoner der det er mange inntrykk.

Kanskje kjenner du deg igjen i denne situasjonen, som Nordhelle bruker som eksempel: Du er på kino og kjenner at du må sitte med ørepropper fordi det er så høy lyd. Alle andre ler og synes det er fantastisk, men du kjenner at du heller må la være å gå på kino, fordi det blir for mye inntrykk og for høy lyd.

Noen høysensitive kan merke at visse situasjoner ikke er rett for dem, fordi de rett og slett blir overveldet.

Men Nordhelle understreker at evnen til å oppleve og føle ting veldig sterkt, også kan by på utrolig mye fint:

- Det betyr at du kan ta inn naturen, hudkontakt eller et nydelig måltid - det er en enorm rikdom gjennom sensitiviteten. Man kan oppleve sterk nytelse, og føle mye sterkere enn mange andre kan.

Høysensitive mennesker kan rett og slett føle mye sterkere, på godt og på vondt. Å være høysensitiv er et potensial for et rikt liv, men krever et forarbeid for at det skal bli slik, forteller Nordhelle.

- Mange fordeler ved å være høysensitiv

Astrid Lauritzen er mental trener ved dinmentaltrener.no. Hun forteller til KK at det er mange fordeler ved å være høysensitiv.

- Siden høysensitive har en egenskap som gjør at de klarer å ta inn større mengder informasjon, får de veldig ofte med seg detaljer som ikke andre får med seg. Det gjør at de ofte kommer med poenger og små endringer som går andre hus forbi.

Hun forteller at hvis de har funnet noe som motiverer dem, så jobber høysensitive ofte veldig hardt, over lang tid, for å utvikle seg mest mulig.

- De er ofte veldig kreative og gode i kommunikasjon. De er verdi- og menneskeorienterte, og oppleves ofte som veldig snille, kloke og empatiske.

MENTAL TRENER: Astrid Lauritzen.
MENTAL TRENER: Astrid Lauritzen. Vis mer

En styrke høysensitive ofte har, er at de er gode på å håndtere mennesker, forklarer Lauritzen. Det gjør at de er flinke til å motivere andre, og de legger ofte merke til de som ikke har det så bra.

- På arbeidsplasser er det gjerne de som gjør det lille ekstra for at arbeidsmiljøet skal være bra, og som tar en kaffekopp med de som trenger litt ekstra støtte eller hjelp.

Lauritzen forklarer at det kan være krevende for høysensitive at de tar inn større mengde informasjon. De opplever det ofte som utfordrende å være i store folkemengder over tid.

- Jeg vet at høysensitive barn kan synes klasserommet kan være utfordrende å være i en hel dag, og for voksne kan kontorfellesskap være krevende. De trenger ofte litt ekstra «pusterom», og slik som samfunnet er lagt opp i dag, der alt skal gå i et veldig raskt tempo, så kan de bli veldig slitne. De trives også best når de har andre høysensitive rundt seg som snakker «samme språk» og kan møte dem i følelsene.

Lauritzens tips til å takle det å være høysensitiv

Dersom du er høysensitiv og kjenner at det kan være krevende, har Lauritzen noen gode råd. Først og fremst trekker hun frem at du må se på denne egenskapen som en kjemperessurs, og ikke en svakhet. Jobb gjerne med å styrke din egen selvfølelse.

Her er fire tips fra Lauritzen:

  • Hvis du er høysensitiv og synes det er krevende, og du opplever å ha lite energi i hverdagen, så ville jeg startet med å se på totalbelastningen - om du rett og slett putter for mye inn i kalenderen.
  • Start gjerne med yoga eller meditasjon, det vet jeg mange høysensitive har hatt veldig god effekt av, for å kunne mestre presset i hverdagen.
  • Jobb med å bli kjent med deg selv og vit når du skal sette grenser for deg selv.
  • Det er også bra å reflektere over de valgene du tar i hverdagen. Er de i tråd med dine verdier, eller er de mer basert på krav og forventninger? Er det aktiviteter du gjør i dag som tar energi og som du kjenner du egentlig kunne vært foruten?

Lauritzen pleier å anbefale sine høysensitive kunder å skrive ned hva de ønsker å føle i løpet av en uke. Når de har gjort det, skal de skrive ned hvilke aktiviteter som støtter opp om disse følelsene.

- Da blir de ofte mer bevisste på hva det er som skaper de gode følelsene i hverdagen, sier hun, og fortsetter:

- Det er også bra for en som er høysensitiv å jobbe med å forstå og håndtere sine egne følelser, og ikke minst lære seg å sette ord på dem. For de kjenner ofte litt ekstra på opp- og nedturer. Og det er jo det som gjør denne egenskapen fantastisk og krevende på én gang. Ofte er de kjempeglade når noe bra skjer, også kan de være på helt andre del av skalaen når de møter motgang.

Lauritzen understreker at en høysensitiv person i balanse er en fantastisk ressurs - men de trenger forståelse, og ikke minst å bli møtt på en god måte.

- Jeg har jobbet med mange idrettsutøvere som er høysensitive, og de har ofte stor effekt av å snu fokus bort fra resultatene og heller fokusere på selve prosessen, forteller hun.

KOMMUNIKASJON: Høysensitive er kreative og gode i kommunikasjon, sier mental trener. FOTO: NTB
KOMMUNIKASJON: Høysensitive er kreative og gode i kommunikasjon, sier mental trener. FOTO: NTB Vis mer

20 spørsmål - er du en «empat»?

Hvis du lurer på om du er en «empat», kan det hende disse 20 spørsmålene kan gjøre deg litt klokere. Det kan være greit å huske at vi alle har ulike personligheter og ulike grader av sensitivitet, og at dette ikke nødvendigvis er en fasit på noe. Men hvis du svarer «ja» på mange av spørsmålene, kan det hende du kan bli mer kjent med deg selv og dine egne karaktertrekk.

1. Har du noen gang blitt kalt oversensitiv, sjenert eller introvert?

2. Blir du ofte overveldet eller engstelig?

3. Blir du dårlig av krangling eller kjeft?

4. Føler du ofte at du ikke passer inn?

5. Blir du tappet for energi av folkemengder, og trenger egentid for å lade opp?

6. Blir du overstimulert av støy, lukt eller folk som snakker mye?

7. Er du følsom for kjemikalier, eller tåler du ikke klær som klør?

8. Foretrekker du å kjøre din egen bil dit du skal, så du kan dra tidlig hvis du trenger det?

9. Overspiser du for å takle stress?

10. Er du redd for å bli «kvalt» i intime relasjoner?

11. Skvetter du lett?

12. Reagerer du sterkt på koffein eller medisiner?

13. Har du lav smerteterskel?

14. Har du en tendens til å isolere deg?

15. «Absorberer» du andre menneskers stress eller følelser?

16. Blir du overveldet av å multitaske, og foretrekker å heller gjøre én ting om gangen?

17. Får du påfyll av energi når du er i naturen?

18. Trenger du lang tid på å komme deg etter å ha vært med krevende personer/energityver?

19. Har du det bedre når du er i småbyer eller på landet, fremfor når du er i storbyer?

20. Foretrekker du en-til-en-samtaler og små grupper, heller enn store sammenkomster?

Kilde: Psychology Today

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer