FRYKT: – Helseangst er en av de mest vanlige formene for angst, og de aller fleste har det i større eller mindre grad, sier psykolog Grethe Nordhelle. Foto: Shutterstock
FRYKT: – Helseangst er en av de mest vanlige formene for angst, og de aller fleste har det i større eller mindre grad, sier psykolog Grethe Nordhelle. Foto: Shutterstock
Helseangst

Er du konstant redd for å bli alvorlig syk?

Helseangst er en av de vanligste formene for angst.

Du ser et innslag på nyhetene om livmorhalskreft og tenker umiddelbart at i morgen bør du bestille time for en celleprøve, det er tross alt en stund siden sist. Så kjenner du at du har litt vondt i hodet og tenker «herregud, tenk om det er hjernesvulst?». Kjenner du deg igjen?

De fleste av oss ønsker jo helst å leve et langt og godt liv med god mental og fysisk helse, så da er det kanskje ikke så rart at vi alle kan bli litt redde for å bli alvorlig syke. Og for noen kan denne frykten bli så stor at det går ut over livskvaliteten.

– Helseangst er en av de mest vanlige formene for angst, og de aller fleste har det i større eller mindre grad. Det er en gradvis overgang fra vanlig bekymring over å bli syk, til det man kaller hypokondri, sier psykolog Grethe Nordhelle til KK.no.

ANGST FOR Å BLI SYK?: Har du alltid medisiner lett tilgjengelig, eller er konstant redd for å bli ordentlig syk? Foto: NTB scanpix
ANGST FOR Å BLI SYK?: Har du alltid medisiner lett tilgjengelig, eller er konstant redd for å bli ordentlig syk? Foto: NTB scanpix Vis mer

Hun har blant annet skrevet boken «Angstens røtter. Eksistensiell forståelse og mestring», sammen med kollega U.S. Sakhi, og forteller at angst er en naturlig del av livet som i små doser kan være sunt for oss.

– I små porsjoner kan angst skjerpe oss slik at vi blir mer påpasselige, men om det blir for mye av det så kan det gjøre hverdagen vanskelig, forklarer hun.

Ifølge Folkehelseinstituttet regnes det at rundt én prosent av befolkningen lider av hypokondri, som utgjør cirka 39.000 mennesker. Men det finnes trolig mørketall, i tillegg til at mange også kan ha mildere grader av helseangst.

LES OGSÅ: Dette er de vanligste psykiske lidelsene

Vi blir skremt av det vi ikke kan kontrollere

Det er kanskje ikke så rart hvorfor vi er redde for sykdommer, for ingen ønsker vel å bli syke. Og selv om det er mye vi kan gjøre for å holde oss sunne og friske, så kan det føles som sykdommer rammer ganske tilfeldig.

– Å leve sunt, og å unngå for mye stress og bekymringer er jo ting vi kan gjøre noe i forhold til selv, men utover det er det ikke mye man kan gjøre. Vi opplever oftest at sykdom er utenfor vår kontroll, og det synes vi er skremmende, sier hun.

– Har du for eksempel angst for å ta heis, så kan du velge å ta trappen. Men kroppen vår kan vi ikke flykte fra, legger hun til.

I tillegg er vi også redde for smerte og ubehag, både fysisk og psykisk, og dette er derfor noe vi helst vil unngå. Angst skyldes redsel for å bli påført ubehag i livet, og både smerter og sykdom er i høyeste grad ubehag. Derfor er det naturlig å ha en mildere form for helseangst.

Det er flere ting som kan være årsak til helseangst, men ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke uvanlig at det oppstår dersom man har opplevd alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, eller ved en ny livssituasjon, som å få barn. 

Det er angsten i seg selv som er problemet

Nordhelle påpeker at helseangst er en form for symptomangst, altså at det er et symptom på noe underliggende du er redd for. Det kan være å bli alene, isolert, ha smerter, bli invalidisert og ikke minst å dø. Hun kaller derfor angsten for «fryktens skygge», for angst eksisterer ikke i livene våre uten reelle fryktobjekter.

LES OGSÅ: Angst og depresjon er de psykiske lidelsene flest rammes av

SØK HJELP: Når angsten blir så stor at det blir vanskelig å takle, da kan det være en god idé å søke profesjonell hjelp. Foto: Shutterstock / Image Point Fr
SØK HJELP: Når angsten blir så stor at det blir vanskelig å takle, da kan det være en god idé å søke profesjonell hjelp. Foto: Shutterstock / Image Point Fr Vis mer

– Det er sinnet vårt som spinner og skaper en virkelighet som ikke er der. Og siden dette er noe vi skaper med tankene våre så må vi se på disse tankene. Det er viktig å få en forståelse for hvorfor vi får angsten slik at vi kan jobbe med den. Den må ikke hindre oss fra vår livsutfoldelse, så vi må også trosse den, forklarer psykologen.

I milde tilfeller kan man selv lære seg å takle disse bekymringstankene ved å kjenne etter hva man er redd for, og forstå at det bare er angsten i seg selv som er problemet. Men når angsten blir så stor at det blir vanskelig å takle, da kan det være en god idé å søke om hjelp.

– Da er det lurt å oppsøke fagfolk. Psykologer, psykiatere og psykiatriske sykepleiere kan gi deg den hjelpen du trenger, og jo mer vanskelig situasjonen er, jo mer spisskompetanse trenger man, sier hun.

Til forsiden