- Jeg har møtt både voksne damer og voksne menn som ikke kan være alene, forteller forsker og psykologspesialist Solfrid Raknes.

Raknes har bakgrunn både fra voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri og har blant annet utviklet verktøyet Psykologisk førstehjelp, som i dag brukes på flere skoler i Norge.

At et barn er redd for å skilles fra de nærmeste omsorgspersonene er en helt normal del av utviklingen, men i noen tilfeller utvikler det seg til en angstlidelse, og denne kan, ifølge Raknes også følge oss inn i voksenlivet.

- Separasjonsangst er når en blir veldig, veldig redd for å være uten en omsorgsperson. Da får barnet en enorm frykt for å være borte fra mamma og pappa. Det får skumle tanker – katastrofetanker om at en skal miste mamma eller pappa, forklarer Raknes.

Hun kaller det røde tanker, og det er disse man må jobbe med om frykten for å skilles fra foreldrene blir så sterk at barnets livskvalitet preges. Angsten blir synlig i avskjedssituasjoner, og barnet kan få symptomer som vondt i magen og høy puls. Det kjenner på en enorm fortvilelse og gråter.

- Redsel skal beskytte oss, men det er ikke alltid det er farlig. En må jo da spørre seg om det egentlig er farlig for barnet å være i barnehagen, sier Raknes.

Noen ganger er svaret at barnet ikke trives i barnehagen, og det kan blandes med separasjonsangst. Andre ganger er det ikke barnehagen, skolen, eller annet som gjør at barnet reagerer, men utelukkende det at mamma eller pappa skal dra.

LES OGSÅ: Foreldreplakaten for alle med barn i barnehagen

Frykten for å være alene

Det er naturlig nok i situasjoner hvor barnet for første gang skal være lenge uten foreldrene at seperasjonsangsten kommer til uttrykk. Ifølge Raknes er det særlig noen perioder i livet at mange barn og familier søker hjelp; først ved skolestart og når barnet skal på leirskole, gjerne i syvende klasse.

- Vi møter gjerne neste bølge med henvisninger når barn som bor på bygda må flytte for å begynne på videregående, forteller Raknes.

Begrepet separasjonsangst brukes altså om barn med en frykt for å være uten sine nærmeste omsorgspersoner, men også som voksne kan man kjenne på en form for separasjonsangst. Da har man ofte byttet ut foreldrene med en kjæreste.

For noen betyr det at man blir værende i et usunt forhold i frykt for å være alene.

- Og det er veldig trist når man må ha en kjæreste fordi man ikke kan være alene, sier Raknes.

- Det er jo også veldig grunnleggende at man for eksempel kan sove en natt alene på hotell om man er på en jobbreise. Om man ikke kan sove alene så er det veldig mange ting som stopper opp.

LES OGSÅ: Hyppige partnerbytter kan være et tegn på at du er usikker på deg selv

Avhengighet

Roger Hagen er professor ved Institutt for psykologi ved NTNU. Han er usikker på om vi egentlig kan snakke om separasjonsangst på samme måte hos voksne som hos barn, og mener det kan være litt andre mekanismer som spiller inn når voksne synes det er vanskelig å ikke ha sin nærmeste rundt seg eller ikke tør å være helt alene.

- Separasjonsangst hos barn er en umoden måte å reagere på, mens vi etter hvert utvikler en mer moden måte å takle ting på, påpeker han.

- Hos voksne så kaller vi det nok gjerne andre ting; det kan være snakk om en slags avhengighet. Noe som ligner er det vi kaller avhengig personlighetsforstyrrelse, der man er redd for å være alene. Man er redd for å ikke få til ting og man har sterkt behov for andres støtte og hjelp, forklarer han.

- Så har vi også bekymringsangst, der man har mye tanker om at ting kan gå galt og man blir kanskje avhengig av andres støtte og bekreftelse på at ting ikke er så farlig.

Flere har også en angst for å blir forlatt av partneren, og det er de som hopper fra forhold til forhold i frykt for å være alene.

Hvordan personligheten vår utvikler seg bestemmes av en kombinasjon av arv og miljø. Gener er vi født med, men miljøet er også viktig. En som skårer høyt på personlighetstrekket avhengighet eller som er mye engstelige, kan være mer tilbøyelig til å oppleve at det er vanskelig for å føle seg trygg alene, mener Hagen.

- Jeg tror nok at det er en kombinasjon av gener og opplevelser. Vi vet jo at vår genetiske bagasje gir et visst temperament og personlighet. I tillegg så vil kanskje de som arver et engstelig temperament av sine foreldre også ha fått en oppdragelse preget av engstelse, påpeker han.

- Men det kan også være slik at man har opplevd noe som gjør at det å være alene har blitt veldig vanskelig. Kanskje har man vært alene en gang og man opplevde et innbrudd.

LES OGSÅ: Mange blir helt friske fra sosial angst

Må øve på å være alene

For å hjelpe barn med separasjonsangst gjelder det å øve. Om barnet må stoppe leken for å bli med deg inn i rommet ved siden av er det lurt å ikke alltid gi etter, men oppmuntre barnet til å fortsette å leke, slik at det kan se at katastrofetankene kun er tanker.

- Lag en god overgang, der barnet blir trent på dette og det blir møtt på følelser og med oppmuntring. Så vil barnet kjenne at «dette er en bra ting» «Jeg er trygg alene».

Hun mener det er viktig å starte tidlig, om en ser at barnet har vanskelig for å være uten foreldrene. Det vil si om problemet har vedvart en liten stund, og det er noe som preget barnet. At et barn synes det er trist å forlate mamma og pappa i blant er helt normalt og gir ikke grunn til bekymring.

- Etter hvert vil de fleste kjenne at det er fint å være litt alene i blant. Samtidig er vi flokkdyr og trenger at det er noen som passer litt på oss, sier hun.

Det samme gjelder om en har vanskelig for å være alene som voksen - en må trene på det som er vanskelig. Den viktigste behandlingen mot alle former for angst er eksponering.

- Først må man erkjenne det. Så må man ha en motivasjon knyttet til å jobbe med det og eksponere seg for det man synes er vanskelig. Ens egen opplevelse av hvor stort dette problemet er vil være med på å avgjøre om dette er noe man skal gjøre sammen med en behandler, sier Hagen.

I tillegg kan det for noen være viktig å jobbe med selvfølelse og selvtillit – å bygge opp tiltro til seg selv slik at man tør å gjøre ting på egen hånd.

LES OGSÅ: Slik ble Malin kvitt angsten

LES OGSÅ: Helene Back (35) var så preget av depresjon og sosial angst at hun ikke kom seg ut