Hvis du sammenligner deg med gjennomsnittet, er du da penere, klokere, mer sosial og suksessrik enn de fleste, eller ligger du under de andre på skalaen?
Antakelig litt over, ikke sant?
Sånn er det i hvert fall for de fleste, med mindre man er smart og skynder seg å si at det selvfølgelig kommer an på hvem man sammenligner seg med. Men når vi bare skal svare uten å tenke, så sier vi det vi føler. Og det er både det morsomste og mest ærlige, mener to amerikanske psykologer som har offentliggjort en undersøkelse i tidsskriftet Journal of Experimental Psychology, der de avslører hvordan vi som mennesker vurderer oss selv og vår situasjon i forhold til andre, særlig ut fra et økonomisk perspektiv – og hvorfor vi gjør det.
Undersøkelsen viste altså at de aller fleste av oss mener at vi ligger over gjennomsnittet. Likevel er vi ikke særlig glade, konstaterer undersøkelsen. Og formodentlig er det fordi vi mener at vi burde ha det enda bedre, ifølge svarene forskerne har fått.
– Vi har generelt vanskelig for å finne ut av hvordan vi har det, og om vi er glade nok før vi har sjekket hvordan andre har det. Det er jo sammenligningens absurditet, for når vi virkelig føler oss lykkelige og tilfredse, er vi jo ikke i tvil om at vi har det bra. Og da bryr vi oss heller ikke om det er andre som har det bedre enn oss, sier den svenske psykoterapeuten Jana Söderberg, som har skrevet boken «Sluta jämnföra dig – våga vara dig själv».
– Sammenligning bidrar til at vi føler oss ulykkelige
Hun holder foredrag om vår hang til å sammenligne oss med andre og om hvorfor vi bør slutte med det.
– Sammenligning bidrar til at vi føler oss ulykkelige. Det er en slags lykketyv, sier hun og fastslår at vi konstant måler oss med andre.
Hun skriver at sammenligning er skyld i mange av våre sterkeste følelser. Og det er psykolog Mette Holm enig i.
– Hvis vi ikke hadde sammenlignet oss så mye med hverandre, ville det neppe vært bruk for psykologer i det omfanget som vi ser. Det er en tendens til at jo dårligere vi har det, og jo lavere selvfølelsen er, desto mer sammenligner vi oss med andre. Vi setter spørsmålstegn ved det de andre har, som for eksempel: «Hvordan kan sjefen mene at hun er så mye smartere enn meg?» Eller: «Hva har hun som jeg ikke har?» Og vi begjærer det. Helt generelt handler sammenligning ofte om en cocktail av dårlig selvtillit og misunnelse.
- Vi sammenligner oss både oppover og nedover. Når vi for eksempel ser tv-programmer om folk som befinner seg sosialt lavere enn oss, som dummer seg ut, bruker uansvarlig mye penger eller gjør det dårlig på andre måter, kan sammenligningen være av typen: «Puh, bra det ikke er meg». Men en slik sammenligning oppover i sosial status kan være av typen: «Det skulle vært meg», sier Mette Holm.
Sosiale medier kan påvirke vår mentale helse i stor grad
Så for å svare på de amerikanske psykologenes spørsmål: Grunnen til at vi sammenligner oss med andre, er at vi er usikre.
– Når vi ser på andre som utenfra sett har noe som vi ikke har – og vi samtidig synes at vårt liv kunne vært bedre – tror vi automatisk at hvis vi bare hadde hatt det de har, så ville vi vært lykkeligere. Men det er jo to forskjellige ting. Vi kobler kontakter som ikke har noe med hverandre å gjøre – bortsett fra at begge berører oss. Du kan ikke sammenligne epler og pærer. Og andres lykke betyr ikke nødvendigvis din ulykke eller omvendt. Men sånn resonnerer vi jo ikke, med mindre vi er i vårt primitive hjørne. Når vi er ovenpå, ser vi mer nyansert på ting. Når jeg vet at jeg helst vil sitte sammen med barna mine og med ullsokker på i et sommerhus ved sjøen, så er jeg jo likeglad om noen fester i byen. Og hvis jeg ikke er det, må jeg jo kikke på hva det er det går ut på, sier Mette Holm.
Hun mener at hvis det er slik at vi blir irritert over at andre stiller seg opp og tar ordet og er sterkere enn oss «selv om de er dummere», så må vi ta en prat med oss selv.
– Det er et tegn på at vi må kikke innover. Sammenligning er en uvane, så vi vet ofte ikke engang at vi gjør det. Prøv å legge merke til tankene dine gjennom en dag, og se hvor ofte du sammenligner deg med andre og hvordan det påvirker humøret ditt, sier Mette Holm, som også råder deg til å legge merke til om du har mange holdninger til andre, og om de er fordømmende.
– Når vi sammenligner oss med andre – og nærmest uten videre reagerer med å redusere oss selv eller dem – er det en holdning og et sett sannheter i spill. Men de sannhetene er jo ikke absolutte, for det er jo ikke riktig at du er dummere, styggere enn alle andre, eller at du er en komplett flopp, understreker hun.
- Det er dårlig for selvfølelsen din
Du har i hvert fall objektivt sett mulighet til å oppnå noen av de samme privilegiene som den du sammenligner deg med, har. Bare i din egen versjon, mener hun.
– Det er klart at du ikke kan bytte ut dine foreldre og din fortid, eller få lange bein og lyst hår hvis du er liten og mørk, men du kan fint bli både suksessrik og dyrke dine skjulte talenter, mener hun og fortsetter:
– Når du bare er misunnelig på andre og sammenligner deg med dem uten å gå inn i skyggene, er det ikke konstruktivt, og det er dårlig for selvfølelsen din. Når du tenker: «Jeg kan ikke blogge, de andre er mye flinkere enn meg, og jeg har ikke en sjanse til å slå igjennom, siden jeg allerede er så sent ute …», så avvikler du jo deg selv. Det er dumt, for det er som regel massevis av energi å hente i de tingene vi er frustrert over. Du kan gå hen og lykkes hvis du vil. Det er den skjulte veiviseren misunnelse kan være hvis du tør gå inn i følelsen. Kanskje skulle du gå på det talekurset, hyre en personlig trener eller slå deg til ro med at du bare ikke gidder å gjøre det som skal til for å være veltrent og stå på en scene? Den smarte måten å bruke misunnelsen sin på, er å omdirigere den – bruke den aktivt til å utvikle seg, eller enda bedre: bruke den til å nyte at andre faktisk kan noe som du ikke kan.
Ifølge de amerikanske forskerne sammenligner vi oss svært mye med andre, og vi bruker det til å forsterke de følelsene vi allerede har. Så hvis selvfølelsen for eksempel er sviktende, graver vi oss dypere ned ved å fokusere på hva vi ikke har som andre har. Og det hjelper ikke at vi lever i en digital tid. For vi har det med å sammenligne det de andre har (altså det som er utenpå), med hvordan vi har det innvendig og som vi holder hemmelig. Og det forrykker bildet.
– Du vet jo ingenting om hvordan den andre har det. Føler hun seg dypt og inderlig elsket? Ble hun slått som barn? Vil barna hennes hate henne? Du er nødt til å ta hele pakken hvis du vil være en annen. Og motsatt: De andre vet ikke hvilke kamper du har kjempet eller hvordan du har det inni deg når lyset er slukket, avslutter Mette Holm.
