Familiemedlemmer har demens - bør du være bekymret for å få det?

Demens er vanligvis ikke arvelig, men vi har arvelig risiko for alle demenssykdommer. Ifølge ekspertene er andre risikofaktorer minst like viktig som arv.

MULIG Å PÅVIRKE: Det er en rekke risikofaktorer for demenssykdom som det er mulig å påvirke. Foto: NTB Shutterstock
MULIG Å PÅVIRKE: Det er en rekke risikofaktorer for demenssykdom som det er mulig å påvirke. Foto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert

Denne artikkelen ble først publisert på nettsiden vi.no. Dette innholdet er nå overført til kk.no. Les mer om overføringen

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Antall personer med en demenssykdom i Norge i 2020 er beregnet til å være 101 000 personer. Ifølge Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo er det en dramatisk økning av demenstilfeller i landet. Ville du ha visst det om du en gang i framtida skulle få en alvorlig hjernesykdom? Og i såfall: Hadde det ført noe godt med seg?

Geir Selbæk er en av de fremste forskerne på demens her i Norge og er aktuell med boka «Alt du bør vite om demenssykdommer og hvordan de kan forhindres».

- Veldig sjeldne former for alzheimer er rent arvelig. I disse tilfellene kan man regne ut risikoen for at slektninger kan få samme sykdom, men det er veldig sjelden, sier han.

Vanligvis er altså ikke demens arvelig, men ifølge forskeren har vi noe som heter arvelig risiko for alle demenssykdommer.

- Har du flere slektninger med demenssykdom har du en økt arvelig risiko for å få demens, men det slår ofte ikke ut før i høy alder, sier Selbæk.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.