Hår På Pupene

Får du mørke hår i ansiktet, ved navelen eller på brystene?

Kan faktisk være en sykdom.

<strong>NORMALT:</strong> Hva som er normal hårvekst varierer, men opplever du å plutselig få svært mye og mørke hår kan det være tegn på hirsutisme.  Foto: Scanpix
NORMALT: Hva som er normal hårvekst varierer, men opplever du å plutselig få svært mye og mørke hår kan det være tegn på hirsutisme. Foto: Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

At det vokser hår på kroppen vår er åpenbart helt meningen, og det er store individuelle variasjoner i hva som er normal hårvekst. Har du imidlertid opplevd at det plutselig vokser mye mer, og mørkere hår enn vanlig, kan det skyldes sykdom. Ved hirsutisme vokser det unormalt mye tykke, mørke hår på steder der kvinner vanligvis har tynne, lyse eller ingen hår i det hele tatt.

- Økt behåring hos kvinner deles inn i hypertrikose, som bare betyr økt antall hår, og hirsutisme som betyr hårvekst med mannlig vekstmønster, som i skjeggområdet i ansiktet, på brystkassen og på magen fra navlen og ned, forteller Ingeborg Margrethe Bachmann, seksjonsoverlege ved Hudavdelingen på Haukeland universitetssykehus.

LES OGSÅ: 1 av 3 kvinner vil oppleve mannlig hårtap

Økt nivå av mannlige kjønnshormoner

Hirsutisme kommer av økt følsomhet for- eller et økt nivå i blodet av mannlige kjønnshormoner, androgener.

- Årsaken til hirsutisme er sammensatt, men det er stor normalvariasjon når det gjelder hårvekst, og enkelte har det vi kaller fysiologisk hirsutisme, det vil si økt hårvekst med mannlig mønster, men helt normale hormonprøver og regelmessig menstruasjon. Det kan da tenkes at hårsekkene av en eller grunn er ekstra mottakelig for signal fra androgenene, noe som er normalt og ikke noen sykdom, sier Bachmann.

Hirsutisme kan også skyldes ulike hormonforstyrrelser, og den vanligste er polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Dette er en sykdom der eggstokkene produserer for mye testosteron, og symptomene er blant annet uregelmessig eller manglende menstruasjon, akne og vektøkning.

Kvinner som har PCOS bruker ofte lenger tid på å bli gravide og en del trenger assistert befruktning.

- Ved PCOS kan gynekologen se cystene på ovariene ved ultralydundersøkelse, og blodprøver vil vise økte androgennivåer, forteller Bachmann.

I tillegg finnes det sjeldne hormonelle sykdommer og kreftsykdom som kan gjøre at kroppen overproduserer mannlig kjønnshormon. Det er derfor viktig med grundige undersøkelser om man opplever at det vokser mye mer og mørkere hår på kroppen enn vanlig. Dette gjelder spesielt om du også opplever avfeminiserende forandringer, som økt muskelmasse, redusert bryststørrelse eller psykiske endringer, ifølge Kjersti Danielsen, forsker ved Universitetet i Tromsø og hudspesialist ved Nordnorsk hudlegesenter.

LES OGSÅ: Marte fikk beskjeden ingen 23-åringer forventer: - du er nesten ferdig med overgangsalderen

Store forskjeller i hva som er «normal behåring»

- Det er en flytende grense mellom hva som ansees som normal behåring og hva som defineres som unormalt. Kroppsbehåring hos kvinner er blant annet avhengig av etnisitet. Kvinner fra Midtøsten og Middelhavslandene har vanligvis mer markert kroppsbehåring enn Skandinaviske kvinner, som igjen har mer behåring enn Nord Asiatiske kvinner, sier Danielsen.

Dessuten endrer behåring på kroppen seg i løpet av livet.  I overgangsalderen endrer forholdet mellom mannlig og kvinnelig hormoner seg og det er helt normalt at endringene gjør at det vokser mer hår, for eksempel i ansiktet.

Skjer det helt plutselig, eller i en periode i livet der du ikke kan finne noen årsak til det (husk at ulike medisiner også kan gi økt behåring på kroppen), bør det imidlertid undersøkes.

LES OGSÅ: Hårtap blant kvinner er fortsatt tabu

Behandling:

Ved bakenforliggende sykdom, som PCOS, består  behandlingen i å behandle den utløsende årsak til behåringen. P-piller brukes ofte for å senke nivået av androgener i kroppen. 

- Medisinsk behandling av hirsutisme krever en smule tålmodighet, da hårfolliklene har en syklus på rundt seks måneder, slik at det tar et halvt år før man kan se bedring, sier Danielsen.

Det finnes en krem, Vaniqua, som brukes for å bremse hårvekst. Laserbehandling er den mest effektive hårfjerningsmetoden vi har i dag.

<strong>LASER:</strong> Laserbehandling er den mest effektive hårfjerningsmetoden, men den fungerer kun på mørkt hår, og er mest effektiv på lys hud.  Foto: Scanpix
LASER: Laserbehandling er den mest effektive hårfjerningsmetoden, men den fungerer kun på mørkt hår, og er mest effektiv på lys hud. Foto: Scanpix Vis mer

- Hos personer med lys hud vil hårfjerningslaser med en moderne laser ofte gi permanent hårfjerning av mørkpigmenterte hår etter fire til seks behandlinger med rundt én måneds mellomrom. Ofte vil man ha behov for vedlikeholdsbehandling etter seks til tolv måneder for å holde seg helt hårfri, særlig hvis en har pågående hormonforstyrrelser. Ved mørkere hudtyper er laserbehandling vanskeligere, da det er mer risiko for forbrenning og pigmentforstyrrelser i forbindelse med behandlingen, noe som gjør at man må behandle mer forsiktig. Hårfjerningslaser virker kun på mørkpigmentert hår, sier Danielsen.
   
- Elektrolyse kan også gi nær permanent fjerning, men da må ett og ett hår behandles individuelt. Mitt inntrykk er at denne metoden er relativt lite i bruk. Ved vedvarende hormonforstyrrelse vil behandlingen ofte ha dårligere effekt enn hos hormonfriske, forteller Bachmann.

LES OGSÅ: Redd for å stresse på deg grått hår?

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer