SUNT MED HUMOR: Du må ikke le for å få helsefordelene, men humor er sunt. FOTO: NTB Scanpix
SUNT MED HUMOR: Du må ikke le for å få helsefordelene, men humor er sunt. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Humor:

Fem gode grunner til å le mer

Forlenger en god latter livet? Kanskje ikke, men humor er sunt og kan redusere risikoen for tidlig død.

- Det er en god del sannhet i uttrykket «en god latter forlenger livet».

Det sier Stein Tyrdal, som er overlege ved seksjon for hånd- og underarmskirurgi ved Oslo Universitetssykehus og forfatter av bøkene «Humor og helse 1» og «Humor og helse 2». Tyrdal er svoren tilhenger av humor som verktøy og har holdt foredrag landet rundt om humor og helse.

LES OGSÅ: Må vi være to for å være lykkelige?

Humor kan dempe stress

Men du trenger ikke å le for å få helseeffekten.

- Riktignok er én latter for lite og strengt tatt er det ikke latteren helt nødvendig. Det viktige er det den humoristiske sansen og den positive opplevelsen den måtte gi mellom ørene som bidrar. Effekten synes å dempe negative opplevelser som stress. Og stress kan som kjent være negativt for helsa, fortsetter han.

LES OGSÅ: - Når stresshormonene går opp påvirker det over 300 steder i kroppen

Humor på jobb kan redusere sykefraværet

Å trives på jobb er viktig, og humor kan øke trivselen og også senke sykefraværet. Siviløkonom Jon Morten Melhus er rådgiver og foredragsholder og driver selskapet Humor og Lønnsomhet. Han har selv bakgrunn fra lederstillinger i næringslivet og har blant annet skrevet bøkene «Latterlig Lønnsomt» og «Lure ledere» og «Begeistring» og sammen med Trond Haugen.

I førstnevnte bok lister forfatterne opp flere forhold humor på arbeidsplassen kan bidra med; blant annet at det reduserer stress og øker evnen til å takle kriser, problemer og usikkerhet og at det reduserer sykefraværet.

«Noen dager våkner du i sengen om morgenen og kjenner at du er akkurat så syk at du med god samvittighet kan bli hjemme den dagen. Men du er ikke verre enn at du vet du vil greie å kare deg opp og komme deg på jobben. Hvis du har en morsom jobb og entusiastiske og hyggelige kolleger, vil du oftere velge å stå opp og komme deg på arbeid enn om organisasjonen er tung, fremmedgjort og sparer latteren til julebordet».

For eksempel viser forfatterne i boken «Begeistring» til en NSB-avdeling der sykefraværet skal ha blitt redusert fra 12 prosent til 3,5 prosent i løpet av fire år etter at de begynte å bruke humor og trivsel som virkemiddel nettopp for å redusere fraværet.

Melhus påpeker overfor KK at det sannsynligvis var flere årsaker til den store nedgangen.

- Ikke minst at de fikk en ny og utrolig dyktig leder da de satte dette nye fokuset på humor og trivsel, sier han.

- Men jeg tror all empiri tilsier at positiv og inkluderende humor i en organisasjon vil bedre samarbeid, kommunikasjon og det psykososiale arbeidsmiljø, og da er det liten tvil om at en av konsekvensene blir mindre stressplager og lavere sykefravær.

LES OGSÅ: Må vi være to for å være lykkelige?

Latter kan øke smerteterskelen

Sammenhengen mellom latter og helse er noe usikker, men ifølge Tyrdal er det studier som viser at sosial latter i 30 minutter øker produksjonen av opioder - kroppens egne smertestillende, og altså at latter kan gjøre at vi tåler mer smerte.

- Om dette skyldes det sosiale samværet, eller latteren i seg selv er ikke avklart, påpeker Tyrdal.

- Uansett tyder forskningen på at det er hjernens belønningssystem som stimuleres. Humoren må være omsorgsfull. Ondsinnet humor eller latter gir ingen helsegevinst.

Dessuten kan humor og latter distrahere oss bort fra det som er vondt og vanskelig.

- Effektene av humor (og latter) skyldes reduksjon av helseskadelig stress. Og som kjent er et godt sosialt nettverk viktig for helsa. I sum kan man si at humor er sjelens støtdemper og kroppens indre trimapparater, sier Tyrdal.

LES OGSÅ: Derfor er det godt å banne på trening

Humor øker livskvaliteten

At humor er sunt er ikke Tyrdal i tvil om, men han påpeker at forskning på humor og livslengde er vanskelig å få til.

- Selv om det er vanskelig å påvise økt livslengde, er det lettere å kjenne den økte livskvaliteten humor gir.

«Humor er livsviktig», skriver han i et innlegg på Organdonasjon.no der han forteller om hvordan humor – særlig galgenhumoren, hjalp ham da han fikk påvist en alvorlig lungesykdom. Humor gir håp, kan fungere som terapi og får oss gjennom tøffe dager.

- Selv om bevisene for at humor forlenger livet er mangelfulle, er indisiene overveldende, sier han.

Fem gode grunner til å le mer

Humor kan beskytte hjertet

Det er forsket på humor og helse i Norge. Sven Svebak ga i 2000 ut boken «Forlenger en god latter livet? Humor, stress og helse», og han har gjort studier som viser at svaret, noe modifisert, er «ja». Igjen er det ikke latteren, men humoren, som kan ha effekt på helse og livskvalitet.

Svebak og kolleger publiserte i 2010 verdens første befolkningsstudie om sans for humor, som del av HUNT 2-studien. Gjennom å stille de over 53.000 deltakerne spørsmål målte forskerne deltakernes evne til å oppfatte humor og til å tenke humoristisk.

- Etter syv år var det en betydelig større overlevelse hos de som skåret over middels i en test på sans for humor, men vi fant ingen effekt av latter, sier Svebak.

Du må altså ikke le – det handler om å tenke på en humoristisk måte. I en ny oppfølgingsstudie etter 15 år fant forskerne at humor hadde særlig effekt på risikoen for å dø tidlig av hjerte- og karsykdommer og infeksjonssykdommer.

- Derimot fant vi ingen beskyttende helseeffekter for kreft, kols og andre mulige årsaker til død, forteller Svebak.

LES OGSÅ: Visste du at kaffe kan være bra for hjertet?

Kan senke kortisolnivået

Hva som er årsaken bak humorens helsebringende effekter er usikkert, men ifølge Svebak kan det ha sammenheng med produksjonen av stresshormonet kortisol.

- All mental hjelp til å mestre daglig liv, ikke bare sansen for humor, reduserer risikoen for varig høyt nivå av dette hormonet. Kortisol er et livsviktig hormon, men varig høyt nivå gir varig svekket immunforsvar. Da øker risikoen for betennelsesreaksjoner både i blodårevegger og i luftveissystemet, forteller Svebak.

LES OGSÅ: Lær deg lykkelig

Latter øker pulsen

Effektene av det å le derimot kan gå begge veier.

- Allerede Darwin beskrev mange fysiologiske reaksjoner slik som at muskulaturen i buk og bryst spenner seg i rytmiske kramper, sier Svebak.

Når vi ler starter vi med en spontan utpust, ifølge Svebak. Trykket i bukhulen øker kraftig og pulsen kan stige opp til femti slag ekstra i løpet av to til tre sekunder.

Vi har et annet uttrykk knyttet til latter som ikke er fullt så hyggelig: «Jeg ler meg i hjel». Når pulsen stiger raskt øker også blodtrykket, og det kan være farlig.

- Det kan være en trøst i resultater jeg publiserte for to år siden og som tyder på at hjernen har en beskyttende mekanisme som trigges når vi går inn i en latterkule som varer lenger enn cirka fem sekunder. Da demper hjernen buktrykket slik at latteren får redusert risiko for å utløse slag, infarkt, brokk, inkontinens eller andre dokumenterte helseskader av latteren, forklarer Svebak.

Du kan ha humor uten å le

Er du ikke en av dem som bryter ut i latterkrampe flere ganger om dagen gjør det deg hverken mindre sunn eller mindre humoristisk enn andre. Latter og humor har ikke alltid sammenheng. Vi ler uten at det har noe med humor å gjøre, og vi trenger ikke le av alt som er humoristisk. Vennlige smil og høflig latter har altså sannsynligvis ikke den samme effekten på helsen.

- Effekten på humøret kan være god, men er alltid kortvarig. Den vennlige sansen for humor er derimot en ganske stabil holdning til daglig liv. Den kan komme til uttrykk i smil og latter, men trenger det ikke. Uansett ser den ut til å redusere risikoen for å dø tidlig av bestemte sykdommer. Og vennlig sans for humor er alltid bra i godt samspill både på arbeidsplassen og i privatlivet.

LES OGSÅ: Slik tolker du kroppspråket hans

LES OGSÅ: Gjør penger oss lykkelig?

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: