MS: Tidligere har man trodd barn ikke fikk MS. I dag øker forekomsten blant de under 18. FOTO: NTB Scanpix
MS: Tidligere har man trodd barn ikke fikk MS. I dag øker forekomsten blant de under 18. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

MS:

Flere barn kan få MS

- Det ser ut til å være et økende antall under 18 som får diagnosen, sier overlege.

Tidligere har det vært lite fokus på at MS - multippel sklerose - også rammer barn, og ifølge Inger Sandvig, som er overlege ved Barneavdelingen for nevrofag ved Oslo Universitetssykehus har MS lenge blitt sett på som en sykdom som kun rammer voksne. I dag synes forekomsten blant barn å øke, men det er sannsynligvis stadig underdiagnostisert.

- Ja, det synes å være et økende antall under 18 som får diagnosen, forteller Sandvig.

Mye tyder på at mange som får diagnosen i voksen alder har hatt symptomer i barne- og ungdomsårene, og ifølge Sandvig kan dette gjelde rundt 10 prosent. I dag får mellom 300 og 400 nordmenn MS hvert år.

- Dette kan være fordi det er en reell økning, og det kan være fordi vi blant annet bruker MR i dag, påpeker Sandvig.

LES OGSÅ: Sjelden sykdom gjør at Theodor (2 mnd) må mates hver tredje time - døgnet rundt

Kan gi store variasjoner i symptomer

MS er en kronisk betennelsessykdom som sitter i hjernen og ryggmargen. Symptomene vises oftest i form av MS-attakker, som er forverringsepisoder som kommer over dager eller uker. Avhengig av hvor det betennelsen oppstår vil symptomene variere.

- Betennelsen kan sitte hvor som helst, og derfor vil symptomene være veldig forskjellige, og sykdommen er ikke forutsigbar, forteller Lars Bø, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS, Haukeland universitetssjukehus.

- Det er få symptomer fra nervesystemet som ikke kan ses ved MS, men vanlige MS-symptomer er blant annet skader på synsnerven slik at du får tåkesyn, nummenhet og svakhet i halve kroppen, en arm eller et bein, ustøhet, samt mindre synlige symptomer, som at du blir utmattet, og at det går utover hukommelsen, forteller han videre.

LES OGSÅ: - Jeg ble avfeid med at jeg var lat og oppmerksomhetssyk

Høyere forekomst i nord

I dag kjenner vi ikke til noen enkeltårsak til MS, men vi vet om noen risikofaktorer.

- Å vokse opp i Nord-Europa eller Nord-Amerika er en risikofaktor. Her er forekomsten høyere. Vi vet også at det å ha MS i nær familie er en risikofaktor, samt at det å røyke, å ha et lavt D-vitaminnivå og det å ha hatt kyssesyken i ung alder er risikofaktorer. Også det å være overvektig kan se ut til å øke risikoen, forteller han.

MS er arvelig, men arv alene synes ikke å være nok til å gi sykdommen. Ifølge Bø har du omkring 2 prosent sannsynlighet for å få MS om en av dine foreldre har sykdommen. Blant eneggede tvillinger er risikoprosenten omkring 20 prosent om en tvilling har MS.

- Da kan du altså si at om en forelder har MS har du 97 prosent sannsynlighet for å ikke få det, påpeker han.

LES OGSÅ: - Sykdommen har styrt kroppen min lenge. Jeg føler at jeg tar tilbake kontrollen

Vet ikke hvorfor forekomsten er høyere i nord

Teoriene rundt hva som kan være årsak til at forekomsten er høyere i nord, og til en eventuell reell økning av MS blant barn er flere. Èn er at barn i dag får mindre D-vitamin enn tidligere.

- Vi ser også at barn av røykende foreldre har større risiko, og at blant barn som har MS er det en større andel som har hatt kyssesyken, forteller Sandvig.

Hun påpeker at det sannsynligvis er svært viktig med tidlig behandling av MS, og mener derfor kunnskapen rundt MS hos barn må opp.

- Tidligere har man trodd at MS ikke fantes hos barn. Man har tenkt at det er en voksensykdom, og det har nok vært mye manglende kunnskap, sier hun.

Når barn får MS får de gjerne flere symptomer på én gang.

- Barn kan få symptomer fra flere steder i nervesystemet. De kan ha lammelser i en arm og samtidig følelsesforstyrrelser i et ben, synsforstyrrelser eller noe annet. Det ser ut til at de får flere attakker. Det kan altså se ut til å være en mer aktiv sykdom hos barn.

MS er en livslang sykdom, og Sandvig påpeker at rett diagnose er svært viktig før en behandling settes i gang.

LES OGSÅ: Alvorlige sykdommer du kan arve

LES OGSÅ: Ida Vindstads (32) kroniske sykdom gjør at hun kan besøke toalettet 40 ganger i løpet av en dag

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: