HØRSELSSKADER: Vi hører gjerne på musikk dagen lang, men jevnlige pauser kan redusere risikoen for skader. FOTO: NTB Scanpix
HØRSELSSKADER: Vi hører gjerne på musikk dagen lang, men jevnlige pauser kan redusere risikoen for skader. FOTO: NTB Scanpix
Hørselsskader:

Flere unge får hørselsskader

Vi omgir oss med flere støykilder enn før, men gjør lite for å forebygge hørselsskader.

Stadig flere yngre får hørselsskader, men fortsatt er ikke det å beskytte hørselen noe vi er opptatte av. Ifølge Hørselshemmedes landsforbund vil én million nordmenn være hørselshemmet i 2020. Dette skyldes både en aldrende befolkning og at vi eksponeres for lyd på en annen måte enn før. Derfor rammes også flere yngre.

- Årsaken er at vi omgir oss med flere støykilder enn før. Vi går med høy musikk rett på øret, festivaler og konserter holder høyt lydnivå og for mange blir russetiden en påkjenning for hørselen med høy musikk fra monsterhøytalere. Veldig høye lyder kan gi umiddelbare hørselsskader, som for eksempel barneskrik eller et skudd på kloss hold. Høy lyd over tid kan også skade hørselen, sier generalsekretær i Hørselshemmedes landsforbund, Anders Hegre, til KK.

- Verdens helseorganisasjon (WHO) har slått alarm om at 1,1 milliard unge mennesker står i fare for å skade hørselen som følge av uvettig omgang med høy lyd, påpeker han.

LES OGSÅ: Advarer mot for høy lyd i barnas hodetelefoner

Hjernen «skrur opp volumet»

Tinnitus er den vanligste hørselsskaden som forårsakes av høy lyd. Over tid kan du også oppleve at hørselen blir dårligere. Tinnitus kjennetegnes av at du hører en pipelyd eller suselyd i øret, og kommer av at hjernen og øret ikke kommuniserer slik de skal.

Tinnitus er ofte knyttet sammen med en hørselsskade, men ikke alltid - et traume kan også trigge tinnitus. Det som kan skje er at når hørselen blir dårlig, begynner likevel hjernen å lete etter lyder som skal være der, og «skrur opp volumet».

- Når du mister stimuli, vil hjernen prøve å lete etter lyden, og forsterke det som ikke er der, forklarer akustiker og forsker ved Sintef, Trond Vedul Tronstad.

LES OGSÅ: - Da legen ga meg beskjeden tenkte jeg at det hadde vært bedre å leve et liv som døv

Skrur opp lyden med bakgrunnsstøy

I hvilken grad hørselsskader hos unge øker er det få tall på, men Trondstad forteller at audiografer rapporterer om en økning av støyinduserte skader hos unge. Akkurat hva som er grunnen vet man ikke sikkert.

Selv om dagens hodetelefoner og ørepropper lett kan skade hørselen hvis man stiller volumet på maksimalt, så har målinger på studenter vist at de færreste har på et ekstremt høyt volum. Derfor er det vanskelig å se at dette skal gi skade. Det er også sånn at vi gjerne skrur opp lyden når vi er i nærheten av annet støy - som når vi hører på musikk på t-banen.

- Vi vil gjerne ha et signal/støy-forhold som er minst 10 desibel, noe som betyr at vi skrur volumet opp så høyt at musikken blir 10 desibel over bakgrunnsstøyen. Hvis du sitter i et bråkete område, for eksempel 85 desibel, skrur vi gjerne opp musikken til 95 desibel. Da kan vi nærme oss farlige nivåer, sier Tronstad.

Sannsynligvis er det en kombinasjon av volum og langtidseksponering som gjør at skadene øker. Ekstremt høy lyd kan gi umiddelbar skade, men ellers kan pauser fra lyden redusere risikoen for skader.

- Det som skjer er jo at du får en stressreaksjon der det frigjøres reaktive oksidanter, forklarer Tronstad.

Ved reaktivt stress trengs antioksidanter for å holde det under kontroll. Tar du deg en pause fra lyden får antioksidantene tid til å hamle opp med de reaktive oksidantene.

LES OGSÅ: PC, mobil, nettbrett: Slik påvirker det synet ditt

- Konserter er kanskje de farligste plassene

Man har også sett at om du skal være rundt veldig høy lyd kan det hjelpe å varme opp. På samme måte som du varmer opp muskler når du skal trene.

En muskel blir sliten og etter hvert skadet om den holdes i samme stilling i lang tid. Som når du sitter med litt hevede skuldre foran pc-en hele dagen. Men den kan også bli skadet om du gjør en plutselig bevegelse den ikke er vant med eller løfter tyngre enn den har gjort på lenge, og da hjelper det å varme opp først.

Langt bedre er det å beskytte seg.

- Konserter er kanskje de farligste plassene. De fleste andre høye lyder er godt kontrollert. De som drar på jakt har hørselsvern, men på konsert så er det en fritidslyd – noe vi vil høre, og ikke noe vi tenker på som støy. Det er nok ikke innbakt i oss at vi bør beskytte oss mot det også, sier Tronstad.

Han forteller at det er mye etterpåklokskap når det kommer til hørselsskader. Det er noe vi jobber lite forebyggende med. Vi skaffer oss PC-briller til jobb og vi bruker vernebriller der det trengs, men sjeldent hørselsvern.

Ved forskningsinstituttet finnes et rom med mulighet for å spille av svært høy lyd. Her kan besøkende ønske å teste ut lyden uten hørselsvern.

- Når du har på vernebriller så letter du ikke litt på dem for å se hvordan det er å få ting inn på øynene, påpeker Tronstad.

SKRUR OPP LYDEN: Vi vil helst ha musikken på 10 desibel høyere enn lyden rundt oss. FOTO: NTB Scanpix
SKRUR OPP LYDEN: Vi vil helst ha musikken på 10 desibel høyere enn lyden rundt oss. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

60/60-regelen

Hegre påpeker også at det sannsynligvis er få som er bevisste på hvilke konsekvenser dagens lyttevanene kan ha på sikt.

- Nei, vi tror dessverre det er litt som med røyking på 50-tallet og manglende bruk av bilbelter på 70-tallet. Folk visste ikke bedre den gangen - og i dag vet ikke folk om farene ved å ha høy lyd rett i ørene, sier han.

- I dag er det bare HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) som driver med forebygging av hørselsskader.

For å redusere risikoen for hørselsskader har han følgende råd:

- Med musikk på øret; tenk en 60/60-regel. 60 prosent av volumet i maks 60 minutter av gangen. På konserter; bruk godt tilpassede ørepropper, ikke stå rett ved høyttalerne og ta pauser.

LES OGSÅ: Tusenvis får øyeskader i solen

Til forsiden