FALLER UT: Føler du ofte at du faller ut litt - stirrer litt tomt ut i lufte og får ikke med deg det som skjer? FOTO: NTB Scanpix
FALLER UT: Føler du ofte at du faller ut litt - stirrer litt tomt ut i lufte og får ikke med deg det som skjer? FOTO: NTB ScanpixVis mer

Hjernen og konsentrasjon:

Føler du at hjernen «kobler seg av» hele tiden?

Det er en grunn til at det skjer, og det er ikke egentlig så dumt.

Du har helt sikkert opplevd selv at du «faller ut» litt. Som om hjernen kobler seg av et øyeblikk. Du mister fokus på det som skjer rundt deg og stirrer litt tomt ut i rommet.

- Uttrykket at «hjernen kobler ut» kan godt brukes, men den gjør egentlig ikke det, forteller hjerneforsker og professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Kenneth Hugdahl.

Faktum er at hjernen din er like aktiv som ellers, selv om det ikke føles slik.

- Når vi tar en slik pause, eller vi dagdrømmer, så er det ikke slik at hjernen egentlig tar en pause. Hjernen er like aktiv uansett – den jobber like mye, men det er et annet nettverk i hjernen som jobber.

Enkelt forklart har vi flere nettverk i hjernen, som består av mange millioner nerveceller som jobber sammen.

- Når ett av disse nettverkene kobler seg på, så kobler seg andre av, forklarer Hugdahl.

LES OGSÅ: Så mye energi bruker hjernen din hver dag

«Utførelsesnettverket» og «standardnettverket»

Det ene nettverket er på når vi konsentrerer oss om noe eller fokuserer på det som skjer rundt oss, og kan kalles «utførelsesnettverket». «Hvilenettverket», «default mode network» eller «standardnettverket» på norsk, kobler seg derimot på når vi ikke konsentrerer oss om noe spesielt utenfor oss selv – når vi slapper av, og det kobler seg på når du er ufokusert eller uinteressert i det som skjer rundt deg. Hjernen er like aktiv, men oppmerksomheten din vender seg bort fra det som skjer rundt og inn i deg selv. Så banker sjefen på døra og du er raskt tilbake. Da skifter også nettverkene hvem som er «sjefen» fra «hvilenettverket» til det «utførelsesnettverket».

Den lille pausen fra omverdenen kom av at det rett og slett ikke var verdt det å bruke energi på det som skjedde.

- Det er som at når du har en bil på tomgang så er det ikke effektivt å samtidig kjøre på høygir. Vi vil ikke bruke mer energi enn nødvendig, forklarer Hugdahl.

«Jeg følger med altså, jeg bare falt ut litt» er med andre ord ikke helt riktig. Du følger ikke med lenger fordi hjernen din ikke finner det verdt det.

LES OGSÅ: - Trening har en kjempeeffekt på hjernen

Slitsomt å holde oppmerksomheten

- I det store bildet så kan du si at det handler om en balanse rundt hva det er hensiktsmessig å bruke ressurser på. Å holde oppmerksomheten er slitsomt, og da skal det være veldig viktig for deg for at du skal bruke krefter på det.

Dette forteller hjerneforsker og professor emeritus ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, Per Brodal.

Hvis du tenker at «dette har ikke noe med meg å gjøre», «dette bryr jeg meg ikke noe om», eller «dette er for vanskelig for meg – dette får jeg ikke til», så vil altså dette nettverket ta over. Og det skal vi være glade for.

- Det er stort sett hensiktsmessig, for ellers ville du holdt på med meningsløse ting i lange tider, påpeker Brodal.

- Men det er selvfølgelig en balansegang mot å gi opp for lett med noe som en kanskje burde brukt mer oppmerksomhet på, selv om det er slitsomt. Tilgjengelighet på lett underholdning kan være en av grunnene til at man gir opp for lett - det vil si at man ikke opprettholder konsentrasjonen om noe som egentlig er viktig. I dagens situasjon hvor alle har smartelefon har man alltid øyeblikkelig tilgang til noe lettvint som kan ta oppmerksomheten vår, påpeker Brodal.

LES OGSÅ: - Mange bruker hele fritiden på å tenke på jobb og det kan føre til angst og depresjon

Likt hos alle

Det er altså forsket en del på hva som skjer når du føler du «faller litt ut», og det gjøres det også i skrivende stund. Motspilleren til «standardnettverket», «default mode network» kalles gjerne «executive control network», «Central executive network» eller «Extrinsic mode network», forklarer hjerneforsker og Hugdahls kollega ved UiB, Karsten Specht. På norsk gjerne «utførelsesnettverket».

- Det som er spennende er at dette nettverket og DMN-nettverket aldri er aktivt samtidig; det er alltid den ene eller det andre, forteller han.

Dette betyr ikke at det ikke er aktivitet i det andre nettverket - alle cellene er i konstant aktivitet.

Han forteller også at standardnettverket (DMN) alltid er likt hos alle – uansett hva vi tenker på når vi dagdrømmer.

- Man vet også at dette nettverket begynner å svikte når eldre mennesker får demens.

LES OGSÅ: Her er triksene som får deg gjennom de travle dagene

Sunt å kjede seg

Å kjede seg kan være sunt, mener Brodal. Det kan utløse kreativitet.

Når man er i «internmodus», som er assosiert med økt aktivitet i standardnettverket, finner noen glede i å sitte og dagdrømme eller la tanken flyte fritt – noe som i seg selv kan trigge kreativiteten. Andre vil ut av tilstanden, og blir dermed tvunget til å bruke kreativiteten på å finne noe som kan ta oppmerksomheten.

- Det å måtte sitte med egne tanker kan være kilde til kreativitet. Det å være kreativ handler ikke om å finne opp nye ting, men om å sette sammen ting på en ny måte. Da trenger man kanskje å kjede seg i perioder, påpeker han.

Hugdahl påpeker imidlertid at mange av oss for eksempel er kreative når vi er i aktivitet, og mener det ikke er gitt at vi er på vårt mest kreative når hjernen har aktivert standardnettverket.

SUNT Å KJEDE SEG: Å kjede seg kan trigge kreativitet, påpeker Brodal. Men fordi vi har smarttelefonen er det kanskje ikke så ofte vi gjør det. FOTO: NTB Scanpix
SUNT Å KJEDE SEG: Å kjede seg kan trigge kreativitet, påpeker Brodal. Men fordi vi har smarttelefonen er det kanskje ikke så ofte vi gjør det. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Kreativitet og intelligens

- Det er ikke usannsynlig at det finnes en sammenheng, siden kreativitet ofte oppstår spontant når man dagdrømmer eller forestille seg noe foran sitt «indre øye», sier Specht, om hvorvidt kreativiteten øker når «standardnettverket» er på.

- Da, vil jeg tippe, er aktiviteten i DMN-nettverket ganske høy, fortsetter han, men påpeker at han ikke har sett litteratur på dette nettverket og kreativitet.

- Man antar at under DMN-aktivitet – når man dagdrømmer og tankene flyter – er også de episodiske hukommelsessystemene – der vi lagrer våre opplevelser – mer aktive og påvirker hva vi tenker, fortsetter han.

Fordi kreativitet gjerne handler om forskjellige assosiasjoner og ting vi har opplevd tidligere, så kan det altså være noe i at «standardnettverket» trigger kreativiteten.

Og ifølge Brodal er det forskning som tyder at et godt samarbeid mellom disse to nettverkene er relatert til intelligens. Akkurat hvorfor er usikkert, forteller han, men kanskje er det å kunne veksle raskt mellom de to nettverkene er positivt.

- Kanskje det å kjede seg innimellom fører til økt evne til å finne ut av ting selv – enten ved å finne innhold og mening i å tenke eller ved å rette oppmerksomheten mot noe annet.

LES OGSÅ: Slik kan fiskemiddagene holde hjernen din frisk

LES OGSÅ: Derfor er du sen hver morgen

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: