Noe må gjøres! Janne hadde ofte tenkt den tanken. Når skjortene føltes for trange i ermene. Når hun kikket i speilet og så selve definisjonen på sliten småbarnsmor, og tenkte i vantro at hun der kan umulig være under 40. Hadde hun ikke også begynt å gå saktere? Slepe på beina? 

Hva var skjedd de seks siste årene, hvor var den spretne og lekne og morsomme dama blitt av? Lå hun nederst i skittentøykurven, forsvant hun sporløst en våkenatt, ble hun skyllet ned med oppkast i fjerde runde med omgangssyke i barnehagen, eller var det lenge før det? Da hun traff veggen og ble sykemeldt et helt år? Eller årene som fulgte med seks mislykkede prøverørsforsøk? 

Janne Aalborg Reitevold (38) hadde jobbet hardere enn de fleste for familielykken. Så hvorfor gjorde ikke denne etterlengtede tilværelsen med mann, to barn og bikkje henne til et helt menneske? (Psst: 50-tallets husmor er tilbake. Nå som en halvnevrotisk, listeskrivende kaste- og ryddemaskin!)

– Fordi jeg hadde helt glemt meg selv. Janne himler litt med øynene bak kaffekoppen på Bergshaven Bakeri på Tjuvholmen i Oslo, kanskje fordi hun innser at hun kan oppfattes som en klisjé: Småbarnsmoren som roper etter egentid. Selvsagt kommer barna først, tiden med barna er det mest verdifulle som finnes, men må nødvendigvis småbarnslivet bety at hun må ofre alt hun en gang likte?