TRENING OG KOSTHOLD: Er vi faktisk sunnere om vi bare gir litt slipp på drømmene om det perfekte?  Foto: Shutterstock / GaudiLab
TRENING OG KOSTHOLD: Er vi faktisk sunnere om vi bare gir litt slipp på drømmene om det perfekte? Foto: Shutterstock / GaudiLab
Sunn Livsstil

- For mange handler trening og kosthold først og fremst om utseende, ikke helse

Du trenger ikke løpe maraton og spise hvetegress for å bli sunn. Faktisk kan det være sunnere å gi litt beng!

Hva skjer med helsa om vi kutter ut superfrøene, trener litt mindre og ikke står opp klokka seks for å gjøre yoga? Det er vel ikke slik at de fleste av oss faktisk lever på ren supermatdiett eller står opp en time før om morgenen for å trene. Men tanken på en perfekt kropp takket være superfrø og personlig disiplin er der som en svart samvittighet. 

Er vi faktisk sunnere om vi bare gir litt slipp på drømmene om det perfekte? 

– Spiser du bare supermat, tror jeg at du har godt av å slappe av litt. Det blir for altoppslukende, og effekten av en del av helsekosten er ikke så godt dokumentert heller. Vanlig, sunn mat er jo bedre. Superbær og chiafrø er bra – i et vanlig kosthold, sier ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius. Hun får støtte av Helene Drage, treningsblogger og personlig trener.

– Mange spiser for lite og trener for mye. Mentalt får man faktisk mer energi av å trene mindre, være i naturlig bevegelse og spise normal, sunn mat. Hvis man er aktiv i hverdagen, har man ikke vondt av å ta det mer med ro. Vi har jo også fått en fjerde spiseforstyrrelse – ortoreksi – og da er man så opptatt av å spise sunt at det ikke lenger er sunt i det hele tatt. Det er tragisk. Jeg støter ofte på folk som er opptatt av helt feil ting. De får panikk hvis de har spist en sjokolade, og blir veldig overrasket over at det faktisk går an å spise potet, sier hun. 

LES OGSÅ: Har kjæresten blitt besatt av trening og sunn mat?

Hvordan klare å lande midt på?

Hva skal man tro da, når budskapet blir så svart-hvitt og vanskelig oppnåelig at man like gjerne kan bli liggende på sofaen med potetgullposen. Og det er nettopp det som er faren med denne perfeksjonismen, påpeker Borschenius. 

– Samtidig er det farlig å skylde på for eksempel treningsbloggerne. Mange av dem ønsker jo virkelig å inspirere og motivere folk til å velge en livsstil som de selv synes er superdigg! Problemet er bare at det er en hårfin balanse mellom hva som virker inspirerende og hva som er irriterende. Jeg tror også at det er mange av oss som jobber med kosthold og trening, som ikke helt skjønner hvor lavt nivå vi må legge oss på (særlig når det kommer til trening) for å få folk i gang, sier hun og legger til:

- Vi glemmer hvor pyton det er å trene når man er 10, 30 eller 50 kilo for tung. Det er ikke deilig! Men det kan bli det på sikt, sier hun og blåser liv i den gode, gamle gylne middelveien, lansert av filosofen Aristoteles på 300-tallet f.Kr. Man skulle leve slik at man var i balanse og klarte å unngå ytterlighetene. 

LES OGSÅ: Treningen for deg som vil raskere ned i vekt

Men hvordan klare å lande midt på, når vi har veltrente rumpeselfier og frenetiske tanker om riktig mat på den ene siden – og utvaska joggebukser og deilig salt potetgull på den andre? Hvordan kan vi være midt imellom, i en slags gråsone der man kanskje ikke er den som er penest eller har finest kropp, men sunn likevel? 

– Du bør lære hva som er bra for deg og ha det i bakhodet, men du behøver ikke å telle kalorier. Tenk gjerne igjennom hvor mye tanker og kapasitet du bruker på å tenke på kropp, sier Borchsenius og påpeker at for mange handler trening og kosthold først og fremst om utseende, ikke helse. 

Du bør lære hva som er bra for deg og ha det i bakhodet, men du behøver ikke å telle kalorier.

– Det er ikke mange som spiser hvetegress for å få lavere kolesterol, man gjør det for å se bra ut. Forsøk heller å lete etter følelsen av overskudd og velvære man får av å leve rimelig sunt. Den følelsen du får når noe er riktig, for eksempel etter en tur i skogen eller etter en frokost med mye fiber. Hvis du vil ned i vekt, er mat viktigere enn trening. Sørg for god søvn, prøv å stresse ned. Legg til side ideen om at du skal kunne gjøre alt og være perfekt. Jeg legger selv ut bilder av huset mitt og hvor jævlig det ser ut av og til. Jeg har tre unger og bikkje. Det kan ikke se fint ut hjemme, sier hun. 

LES OGSÅ: Så mye kan du øke forbrenningen med styrketrening

- Jeg tror «gi faen»-reaksjonen er kjempeviktig

Helene Drage bygger karriere på nettopp det som er naturlig og ikke såkalt perfekt.  

– Jeg tror denne «gi faen»-reaksjonen er kjempeviktig. Stadig flere blir drittlei det perfekte og pålegget om hvordan man skal leve. Jeg deler bilder av cellulitter og valker, og de fleste synes det er befriende. Mye inspirasjon, på både godt og vondt, kommer fra treningsbloggere. Jeg vil være en motvekt – det går an å trene og spise sunt, selv om man ikke er syltynn, sier hun, og mener at veldig mange er for opphengt i å telle kalorier.

– Hver gang jeg legger ut en oppskrift, kommer reaksjonene. «Hva, er det ikke for mange kalorier?» Det er jo mat, svarer jeg. Jeg mener at folk må bli flinkere til å forstå: Hvis man spiser sunt og gjennomtenkt gjennom uka, kan man kose seg litt i helgen. Alt med måte, selvfølgelig. 

SKAL, SKAL IKKE: Hvis du først bestemmer deg for å spise noe godt så nyt det og står for det valget du har gjort. Altfor mange av oss sliter med dårlig samvittighet over det vi spiser. Foto: Shutterstock
SKAL, SKAL IKKE: Hvis du først bestemmer deg for å spise noe godt så nyt det og står for det valget du har gjort. Altfor mange av oss sliter med dårlig samvittighet over det vi spiser. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Eirin (21) løp 2,5 timer hver eneste dag

Finn balansen som passer for deg

Med måte. Balanse. Gyllen middelvei. Ikaros ble som kjent rådet til å fly midt mellom sola og det frådende havet, men han fløy for nær sola og vingene smeltet. Hvor ligger balansepunktet? 

– Den sunne balansen for meg er kanskje ikke det for andre. Hvis du generelt ikke er mye i bevegelse i det daglige, er tre treningsøkter i uka bra. Klarer du fire, er det topp. Men er du mye i bevegelse gjennom dagen, trenger du kanskje ikke å trene så mye for å være sunn. 

Drage tror at mye er gjort ved å planlegge uka, rett og slett velge sunnere, slik at det også er mulig å kose seg. 

– Det er så mange valg – fredagspils, man skal kanskje ut med venninnene, ta en kopp kaffe, det er en fest på lørdagen. Tenk gjennom hva som er viktig, du kan ta en salat i stedet for en sjokoladebolle. Men hvis du først har bestemt deg for den bollen eller en cupcake, da skal du nyte den også. Stå for det valget du tar, for det er også den dårlige samvittigheten som gjør at mange gir opp. (Pssst: Kosematen du kan spise så mye du vil av!)

Cathrine Borchsenius mener at noe hardtrening kan erstattes med mer hverdagsaktivitet. Klientene hennes reagerer ofte med lettelse når hun ber dem slappe litt av, ikke stresse sånn med mat og trening.

– Men jeg kan ikke juge for folk, heller. Det er jo ikke bra å ligge på sofaen og spise potetgull. Sånn er det bare. 

LES OGSÅ: Dette mener ekspertene blir et «must» på treningsfronten i 2017! 

- Aller først må du definere målet ditt 

Om det er sunt å gi litt f... i kosthold og trening eller rett og slett slappe mer av, avhenger av hvem du er, mener psykolog Hanne H. Brorson ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Hvis du spiser dine fem om dagen og trener regelmessig, trenger du ikke å pålegge deg selv noe mer. Er du derimot hanglete og mangler gode rutiner for hverdagen, er det dumt ikke å ta tak i det. Da bør du prøve å gjøre noe med det. 

Hun viser til en studie som sier noe om hvem som kan trenge å gi mer beng. Psykologen Walter Mischel og kollegaer lovet små barn to marshmallows i stedet for én hvis de klarte å vente til den voksne kom tilbake.

– Det ble et skille mellom de som klarte å utsette gleden og de som spiste den med en gang. Senere skulle det vise seg at de som klarte å vente, fikk et mer vellykket liv. Men vellykketheten hadde en pris, en del innvilger seg selv sjelden eller aldri belønningen, bare fortsatte å skyve marshmallowsen foran seg gjennom livet. Disse kan ha godt av å slappe av litt.

LES OGSÅ: Kroppspress: «Hvorfor blir du ikke tynnere?»

HAR DU SOM MÅL Å TRENE?: - Aller først må du definere målet ditt. La oss si at du ønsker å trene mer, så start med å avklare hva du mener med mer. Foto: Shutterstock / Syda Productions
HAR DU SOM MÅL Å TRENE?: - Aller først må du definere målet ditt. La oss si at du ønsker å trene mer, så start med å avklare hva du mener med mer. Foto: Shutterstock / Syda Productions Vis mer

Hvis du kjenner deg igjen i å utsette dine gleder, eller får dårlig samvittighet når du skal belønne deg selv, kan følgende tre råd fra psykologen være nyttige: 

– Aller først må du definere målet ditt. La oss si at du ønsker å trene mer, så start med å avklare hva du mener med mer. Enkelte mangler et innebygd stoppsignal som sier «nok nå, godt nok nå». Og for disse er det viktig å lage et tydelig mål slik at de vet når målet er nådd. Hvis det å trene mer, betyr to ganger i uka, så vet du at målet er nådd når de to øktene er gjennomført. Da kan du vise den dårlig samvittigheten på døren hvis den skulle dukke opp og mase om at du burde trene mer, sier hun og fortsetter:

- Deretter handler det om å tåle følelsen, for eksempel den dårlige samvittigheten. Det betyr å stå gjennom den, uten å gjøre noe for å dempe eller fjerne den. Da kan det være nyttig å vite at de fleste følelser varer veldig kort, fra noen minutter til maks en halvtime. For å tåle følelsen kan det være lurt å være forberedt på tanker som dukker opp og gjøre det vanskelig å holde ut. Kanskje dukker det opp en tanke som sier at den ene av de to øktene var slapp og ikke egentlig teller? Eller at du burde kompensere med en ekstra treningsøkt fordi du skeiet ut med en sjokoladecroissant etter lunsj i dag. Da gjelder det å ha motskytsene klare, slik at du kan tilbakevise tankene og støtte deg selv inntil følelsen har gått over. 

LES OGSÅ: Ned i vekt uten å trene? - Det handler om å legge inn bevegelse overalt 

- Balansen mellom hvile og aktivitet er viktig 

Psykologen er opptatt av at balanse mellom aktivitet og hvile. 

– Det er viktig for immunforsvaret. Hvis man ikke innvilger seg hvile, kan det gi økt fare for infeksjoner, utbrenthet, høyt blodtrykk, psykiske plager og hjertesykdommer. 

– Balansen mellom hvile og aktivitet har mye å si for den fysiske helsa, men også for det psykologiske immunforsvaret. Det psykologiske immunforsvaret påvirker blant annet oppmerksomheten vår, og hva vi legger merke til. Er vi i balanse, legger vi mer merke til gode ting, vi ser smil, kanskje 50-lappen på gata, den fine solnedgangen. Frontallappene er koblet på, og vi reagerer veloverveid. Dette fører til mindre utslipp av stresshormonet kortisol, som igjen fører til at kroppens immunforsvar fungerer bedre. Og sånn oppstår en positiv vekselgang mellom kropp og sjel.  

– Bør vi være snillere med oss selv? 

– Selvpisking handler ofte om et ønske om at framtidsversjonen av en selv skal ha det godt, være fornøyd med seg selv, ha en trygg økonomi osv. Derfor holder man ut forsakelser. Men man må passe på å porsjonere ut litt av omtanken til nåtidsversjonen av en selv også – for å kunne vare inn i framtiden.

Ekspertenes gylne råd:

- Spis vanlig, sunn mat i uka – kos deg i helgen. 
- Beveg deg mer i det daglige – tren mindre. 
- Bestem deg for hvor mye du skal trene – hold deg til det, og drep den dårlige samvittigheten.

Denne saken står også i KK nr 2, 2017.

Til forsiden