Fedon Lindberg

Forfatter om framtidens mat: - Vi kan komme til å spise syntetisk kjøtt - og like det!

Et møte med en drøvtyggende fjellgorilla ga Andrew Kroglund ideen om å skrive boka om det sultne menneskets historie.

MIDDAG: Visste du at vi mennesker har likt å spise sammen siden tidenes morgen? Foto: Shutterstock / Pressmaster
MIDDAG: Visste du at vi mennesker har likt å spise sammen siden tidenes morgen? Foto: Shutterstock / Pressmaster Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva vi spiser og hvordan det påvirker oss, både kroppslig og kulturelt, er temaet i boka «Kniv sjel og gaffel - på sporet av det det sultne menneske» av Andrew Kroglund. Her får leseren et sveip over menneskets utvikling fra urtiden, fram til vår tids kostholdsdebatter. Evolusjonen, hvorfor noen får spiseforstyrrelser og hvordan jordbruket vil se ut i framtiden er noen av temaene, så her skulle det være mer enn nok for julens kommende konversasjonsmaraton.

- Det er et omfattende tema du begir deg ut på?

- Ja, og jeg har skrevet en bok jeg har savnet selv, som tar for seg dette temaet på en undersøkende og nysgjerrig måte, sier Kroglund og understreker at han ikke har bakgrunn fra naturvitenskapen, men er språkmann og statsviter med lang erfaring fra bistand- og miljøbevegelse, blant annet som informasjon- og politikkansvarlig i Utviklingsfondet.

Forfatter Andrew Krogland har skrevet om hva maten har betydd - og betyr for oss mennesker i dag, både kroppslig og åndelig - intet mindre!
Forfatter Andrew Krogland har skrevet om hva maten har betydd - og betyr for oss mennesker i dag, både kroppslig og åndelig - intet mindre! Vis mer

I dag er han selvstendig konsulent, foredragsholder og forfatter. Alle reisene jorden rundt vekket interessen for mat og menneskets utvikling.

- Testen jeg støtter er at mennesket gikk fra ape til menneske - gjennom varmebehandling av mat, sier Kroglund, og viser blant annet til den biologiske antropologen Richard Wrangham, som for noen år tilbake skrev en poulærvitenskapelig bestselger om temaet.

Her argumenterte Wrangham for at koking og steking var en avgjørende faktor for at mennesket utviklet seg fra ape til det overlegne mennesket: Kokt og stekt mat er nemlig lettere å fordøye og lagre, noe som igjen ga et energioverskudd, og som gjorde at homo sapiens kunne utvikle sin (mega)store hjerne. I tillegg begynte vi å sosialisere over leirbålet, familiekonstellasjonen oppsto, fellesskapsfølelser, samhold og samspill. Det er faktisk ikke uten grunn at vi elsker å sitte rundt bordet, spise og se hverandre i øynene (det er noe andre dyr ikke driver med) - og slett ikke rart at vi elsker å grille!

- I dag spiser mange for lite ubearbeidet mat

Fedon Lindberg er indremedisiner og kostholdsekspert, kjent for sine kostholdsråd basert på Middelhavs-dietten. Han kjenner til forskningen som boken til Kroglund viser til. Han påpeker at evolusjonen også pågikk før mennesket mestret ilden.

Fedon Lindberg anbefaler et Middelhavs-kosthold, og mener vi i dag blant annet spiser for mye sukker og stekt mat.
Fedon Lindberg anbefaler et Middelhavs-kosthold, og mener vi i dag blant annet spiser for mye sukker og stekt mat. Vis mer

- Men varmebehandling av mat har gjort det mulig å spise mat som vi som art i utgangspunktet ikke kunne spise før. Et eksempel er korn. Uten betydelig bearbeidelse fra gryn til mel og til brød, kunne vi ikke ha nyttiggjort oss av korn som mat. Vi kunne heller ikke fordøyet like bra rått kjøtt, forklarer legen som understreker at varmebehandlingen har sine klare ulemper også.

- I dag spiser mange for lite ubearbeidet mat, sier Lindberg og framholder at kokt og dampet mat er å foretrekke framfor stekt, grillet og frityrstekt mat, der det dannes uheldige stoffer under den høye temperaturen.  

Hva, hvor mye og hvorfor?

Næringstoffer, dietter og hva som er best for oss å innta, er det som ofte dominerer spaltemetrene. Kroglund slår et slag for å snakke mer om måltidet som samlingsstund.

- Mat er så mye mer enn bare næring! Det er kultur og fellesskap. Også ser vi at temaet mat og ernæring engasjerer mange. Bare se på alle kostholdsdebattene og alle kokebøkene som gis ut, sier Kroglund. 

Ideen til boka kom for flere år siden. I møte med en fjellgorilla.

- Jeg har reist verden rundt og sett ulike matkulturer på nært hold. Men det var i grunn et møte med en drøvtyggende fjellgorilla i 2007 som fikk meg til å ville gå inn i temaet «mat og evolusjon» for alvor, sier Kroglund som obersverte at gorillaen brukte omtrent hele dagen på å spise og fordøye  - med lite overskudd til noe særlig annet. Og som vi alle vet, vi mennesker derimot - vi bygger jo sivilisasjoner mellom lunsj og middag. Matens betydning for den forskjellen, ville Kroglund se nærmere på. Blant annet!

I dag er problemstillingene rundt mat mangefasettere. Boka sveiper innom flere av dem.

- Fortsatt legger 800 millioner mennesker seg sultne om kvelden, samtidig som fedmeepidemien anses som et av verdens største helseproblemer, sier Kroglund. 

I tillegg kommer alle diettene og kostholdsregimene som mennesker i Vesten bruker tid og penger på. Og her må vi jo benytte anledningen til å spørre:

- Hva tenker du om for eksempel «raw food» i lys av forskningen om at varmebehandlet mat har vært så viktig for menneskets utvikling?

- Noe rå mat er sunt og gunstig. Mange spiser for lite frukt og grønt. Men et helt rått kosthold vil i de aller fleste tilfeller være for næringsfattig over tid, sier Kroglund.  

Fedon Lindberg er også positiv til innslag av rå mat.

- Middelhavskosten har et stort innslag av både rå mat, men også kokt mat. Etter min mening, og ifølge publisert forskning, har den tradisjonelle middelhavskosten best dokumentasjon for sine helsebringende egenskaper, mener Lindberg. Han framholder også at det ER mulig å leve «helt rått», men at det krever ekstra kunnskap, blant annet for å unngå infeksjoner.  

- Ikke minst vil det være sosialt begrensende, fastslår legen.

- Vi spiser oss syke

Tilbake til Kroglund. Det er jammen ikke lett å velge riktig for oss vanlige butikkhandlende, moderne mennesker?

Birger Svihus, professor ved UMB. Fotografert på sitt kontor i Husdyrfagbygningen. Foto: UMB
Birger Svihus, professor ved UMB. Fotografert på sitt kontor i Husdyrfagbygningen. Foto: UMB Vis mer

- Nei, i dag bombarderes vi av informasjon om hva vi skal spise. Vi har enormt mye kunnskap, men samtidig opplever mange av oss at vi er usikre på hva vi skal velge i butikken.

Kroglund forklarer at det i dag ikke er fatalt å velge «feil» mat, i motsetning til i urtiden da man kunne dø av en giftig plante. Men vi spiser oss syke i moderne tid også. Nå er det for mye fett, salt og sukker som er hovedutfordringen, i kombinasjon med for lite bevegelse.

Sistnevnte aspekt får støtte av professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Birger Svihus.

- Vi spiser rett og slett for mye, det er hovedproblemet, sier professoren som er kjent for å ha uttalt seg kritisk om både brød, frokost og frukt. Likevel titulerer han seg ikke som en typisk lavkarbo-tilhenger. 

- Men jeg er ikke for ekstrem høykarbo heller, slik som myndighetenes kostråd, sier professoren friskt.

LES OGSÅ: Ikke sikkert lettprodukter er sunnere

Noe enes de lærde likevel om:

- Det er bred enighet om at sukker er noe de fleste bør kutte ned på. I tillegg bør de aller fleste øke inntaket av marint fett, og mye tyder på at det mettede fettet bør begrenses, og særlig transfett, sier Svihus.

Tidligere i år ga han ut boka «Spiselig», der han tar et oppgjør med det han beskriver som romantiseringen av såkalt naturlig mat, og det han mener er en ubegrunnet frykt for moderne produksjonsmetoder i landbruket.

- I min bok konkluderer jeg med at maten er både tryggere og bedre enn før, men den er bare altfor god, som igjen gjør det vanskelig å begrense seg. Og som vi vet, fedme leder til hjerte- og karsykdommer og diabetes, forklarer professoren.  

Klarer man derimot kunsten å leve i noenlunde energibalanse og spiser relativt variert, er det i grunn bare å lene seg tilbake og nyte maten - og måltidet.

Ikke overvektig? Spis som før.

På spørsmål om det finnes et idealkosthold noen steder i verden som vi burde kopiere, svarer han «nei». Det er et sidespor å være så opptatt av detaljer, og noe som gjør at mange snubler i forsøkene på å leve sunnere, mener han.

-Vi spiser rett og slett for mye, det er hovedproblemet

Tilbake til Kroglund. Han er også en framtidsoptimist når det gjelder bruk av ny teknologi i matproduksjonen. Han tror til og med vi kan komme til å spise syntetisk kjøtt (altså kjøtt-lignende produkter produsert i laboratorium) - og like det! 

- Også har jeg stor tro på urbant landbruk - jeg tror vi vil se mye mer dyrking av grønnsaker i bymiljø.

Når det gjelder hvem som spiser sunnest i verden mener Kroglund at den klassiske Middelhavsdietten holder stand, med mye fisk, grønnsaker og olivenolje. Også japanerne spiser gunstig, med et høyt inntak av fisk og andre marine vekster. Og det nordiske kjøkkenet er slett ikke verst det heller, med sitt kokte kjøtt og sine rotgrønnsaker.

Har arbeidet med boka påvirket ditt eget kosthold?

- Ja, det har det. Jeg bruker mer tid på å lage mat, og dyrker også en del egne grønnsaker i et andelslag i nærheten.  Jeg er tilhenger av å bruke hele dyret når vi først skal spise kjøtt, og jeg setter kanskje enda større pris på å samle venner rundt bordet, sier Kroglund og avslutter med en oppfordring:

- Det er god folkehelse å dele et måltid mat. Jeg ikke alene om å mene at vi bør hegne om søndagsmiddagen som institusjon.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vil du logge inn før du fortsetter?

Det koster ingenting, men det hjelper oss med å tilby deg en bedre leseropplevelse.

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer