Det heter at en god latter forlenger livet, og uttrykket har vært del av språket så lenge at vi nesten har mistet gangsyn for hva det betyr, nemlig at å le kan gjøre at du lever lengre.
Men kan det virkelig stemme? Vi har hørt at latter frigjør endorfiner, og at disse lykkestoffene skal ha en helsebringende effekt. Men derfra til å leve lenger?
Ifølge den svenske humorforskeren Henny Olsson, som er 95 år, er det svært godt for helsa å le, ettersom latter gir et øyeblikks avlastning fra stresset og alle forventninger rundt det å være menneske:
– På en måte gjør humoren at man ikke ser så mange problemer, og det er i seg selv tar bort stress. Hjernen produserer ulike biomarkører når vi ler, som gir en følelse av velvære og styrker immunforsvaret. Man har også begynt å se på humor som en viktig medisin i aldringsprosessen og oppdaget at den faktisk lindrer noen av følelsen av å være ensom, som ellers er svært vanlig, sier Olsson til det svenske nettstedet Allas.
Nekter å bli ledd av!
KK har opp gjennom årene skrevet om følelser og tanker rundt å gå inn i nye faser i livet. Eli Kari Gjengedal har for eksempel som KK-spaltist valgt å fortelle om hvordan hun opplever overgangsalderen og at hun nekter å bli ledd av, og Eva von Hanno fortalte i 2019 KKs lesere at man blir like forelsket når man er 70 som når man er 17. Vi skriver også iblant om foryngende klesstiler. Men at latter skal være en ungdomskilde?
Henny Olsson er en av Sveriges få humorforskere, og mener det er hold i det gamle uttrykket. Og hun synes det er synd at de gamle vitsesidene i avisene er borte, for humringen ved kaffekoppen av en uskyldig vits hadde en velgjørende effekt, forteller hun til Allas.se.
Mye usunn humor
Men tro ikke at all humor er like sunn. Ifølge Olsson vil ikke slem humor, den som går på bekostning av andre, ha en helsebringende effekt, og heller ikke satire, mobbing og sarkasme.
– Det er faktisk bare omtrent 20 prosent av all humor som regnes som «god», det vil si nå både avsender og mottaker har det morsomt. Ellers er det stort sett avsenderen som driver gjøn.
Olsson er professor emeritus i omsorgsforskning, og understreker at det er forskjell på hva folk synes er morsomt, og at man kan ha humor som ligner en annens, uten at den vil være helt lik.
– Humoren er like individuell som et fingeravtrykk, sier Olsson, som personlig synes ordspill er det morsomste hun vet.
Denne faktoren kjennetegner lykkelige par
Mamma-memes
Undertegnede deler Henny Olssons smak. Mens jeg stadig kommer med nye ordspill for ungdommene i huset, av typen Bake it til you make it, blir jeg sjelden møtt med annet enn himlende øyne. Selv viser ungdommene meg memes, som jeg bruker flere sekunder på å late som jeg forstår, men gang på gang blir jeg avslørt av mitt tomme fjes.
Uansett hva slags humor du har, mener Olsson at helseeffektene ved humor er så gode at man ved innskrivning på sykehus ikke bare bør spørre pasienten om allergier og matvaner, men også om hva slags humor de har.
Hun mener Sverige ligger langt bak i når det kommer til bruk av humor i helsevesenet, og henviser faktisk til Norge, og latterklinikker her:
– Der blir man allerede på venterommet møtt av vitsetegninger på veggene.
Morsom eller smart - hva er viktigst på date?
Humordoktor
Hvilke norske klinikker den svenske professoren sikter til, vites ikke, men en nordmann som har uttalt at latter absolutt er helsebringende er Stein Tyrdal, overlege, humordoktor og forfatter. Tydal har vært humorredaktør i Tidskriftet Det Norske legeforening, og da forskning.no spurte Tyrdal om hvorvidt latter virkelig har helsebringende effekter, svarte han:
– Sånn allmennmedisinsk, og til bruk i enhver sammenheng er jeg definitivt enig i det. Latter virker stressdempende på kroppen, mens stress forverrer sykdom.
«Gjennomsnittleg kjem kvinner i overgangsalderen når dei er 52 år. Eg var 48»
Latterlig nordmann
Da humorforsker Sven Svebak og teamet fulgte 53 000 nordmenn gjennom sju år, brukte de en nitrinns skala for å måle humoristisk sans. Det viste seg at de som scoret høyest hadde under halvparten så høy dødelighet over de syv årene forskningen pågikk, sammenlignet med gruppen som scoret lavest på humoristisk sans.
– At forskjellene på dødelighet skulle være så stor, var overraskende for hele forskningsgruppen, sa NTNU-professoren til Aftenposten da forskningen ble publisert.
Svebak er psykolog, dr.philos., professor i medisin ved Det medisinske fakultet i Trondheim og har vært president i The International Society for Humor Studies, den internasjonale organisasjonen til forskere som studerer humor.
Nyser du mye? Kan si mer om deg enn du kanskje tror
Lavere dødelighet
I prosjektet delte Svebak og teamet forsøkspersonene inn i to grupper, og resultatene viste at den halvparten som hadde mest humoristisk sans, hadde 20 prosent lavere dødelighet enn den med minst humor. Også da forskerne så på personer med alvorlige lidelser som kreft, diabetes, hjerte og karsykdommer var overlevelsen klart større blant dem som scoret høyt på humoristisk sans.
I en artikkel i Tidsskriftet Den norske legeforening så langt tilbake som i 1997 skrev Svebak:
– Legen kan ikke forskrive latter på resept, men helsevesenet kan organisere arbeidet slik at personellet får økt bevissthet om å gripe humoren som kommunikasjonsform. Her er det snakk om mer enn klovner i sykehus. Oppgaven er å legge forhold til rette for at jovial munterhet blir en mer naturlig del av hverdagen.
Den mindre gode siden er at helseeffekten av humor ifølge Svebak visstnok skal avta etter fylte 70 år.
– Etter det har tydeligvis genetikk og biologisk aldring større betydning. Alle dør til slutt, sa Sven Svebak i 2010 til Aftenposten.
Sånn sett er det nok ikke helt presist å oppsummere at en god latter forlenger livet – hvert fall ikke om du er litt opp i åra. Men skal vi tro forskerne er det ingen tvil om at god latter uansett forbedrer både livet og helsa.
Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no
