ANOREKSI: Det er funnet en genvariant som går igjen hos de med anoreksi. Det kan ha mye å si for forståelsen av og behandlingen av spiseforstyrrelser.  Foto: NTB scanpix
ANOREKSI: Det er funnet en genvariant som går igjen hos de med anoreksi. Det kan ha mye å si for forståelsen av og behandlingen av spiseforstyrrelser. Foto: NTB scanpixVis mer

Anoreksi

Forskere kobler genvariant til spiseforstyrrelser

- Det vil alltid være en kombinasjon av biologiske, psykologiske og kulturelle årsaker til at noen får en spiseforstyrrelse, sier forsker.

Man har lenge visst at anoreksi er arvelig, men dette er første gang det er funnet en genvariant som kan kobles til lidelsen. Studien er et internasjonalt samarbeid der 3495 personer med anoreksi og 10982 personer uten anoreksi har deltatt, og er publisert i The American Journal og Psychiatry. 

- Vi har lenge visst at dette har veldig mange forskjellige årsaker, sier Jan Rosenvinge ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø. 

- Det vil alltid være en kombinasjon av biologiske, psykologiske og kulturelle årsaker til at noen får en spiseforstyrrelse. Noen har en økt biologisk sårbarhet for å utvikle en spiseforstyrrelse, og da tåler du kanskje de ytre faktorene dårligere, slik at kanskje det som andre oppfatter som ubetydelig oppleves som slankepress og bekreftelse på et dårlig kroppsbilde.

- For andre skal det mye til av negativ påvirkning fordi man ikke har noen biologisk sårbarhet, og kanskje har fått med seg en god ballast av sunn selvfølelse gjennom oppveksten. Det vil aldri være en eneste årsak, fortsetter Rosenvinge, som har jobbet med og forsket på spiseforstyrrelser i snart 40 år. 

LES OGSÅ: De første tegnene på spiseforstyrrelse

Har sammenheng med stoffskiftet

Også norske deltakere, rekruttert blant Folkehelseinstituttets tvillingstudier, har vært med i studien. Ted Reichborn-Kjennerud leder Folkehelseinstituttets avdeling for psykiske lidelser. Han anslår at risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse er mellom 50 og 60 prosent arvelig betinget. 

- Det at det er en genetisk komponent har man visst lenge. Da er neste steg å finne ut av hvilke genetiske faktorer som finnes, sier han. 

Nå har man altså funnet den første, og Reichborn-Kjennerud forteller at genvarianten som er funnet også er koblet til sykdommer som diabetes, leddgikt og andre autoimmune sykdommer. Dette viser blant annet at det kan være en felles sårbarhet for spiseforstyrrelser og sykdommer som involverer stoffskiftet. 

- Da kan man se at genene som henger sammen med anoreksi, også har sammenheng med stoffskiftefunksjoner, som omsetningen av insulin, fett og sukker, fortsetter han. 

Akkurat hva dette betyr, og hva som skjer når man utvikler en spiseforstyrrelse, trengs det imidlertid mer forskning for å finne ut av. 

- Det er psykologiske årsaker til anoreksi, som gjør at man for eksempel opplever vekten som feil, i tillegg kan det altså være metabolske mekanismer som gjør at man er disponert for å for eksempel reagere på slanking på en unormal måte. 

Med videre forskning vil dette kunne bety at en kan finne nye behandlingsformer mot anoreksi, og at en etterhvert kan utvikle medisiner, forteller Reichborn-Kjennerud. 

LES OGSÅ: Slik beskytter du barna mot kroppspress

Kan gi bredere behandling

I dag er behandlingen mot spiseforstyrrelser ofte samtaleterapi, og for barn og unge er det ofte terapi sammen med foreldrene, som dermed er del av behandlingsprosessen. Rosenvinge ved UiT håper videre forskning kan bidra til at vi får en bredere behandling av mekanismene bak en spiseforstyrrelse. 

- Det er altså funnet en genvariant som også finnes ved andre lidelser. Det som skjer når det gjøres slike studier, er at man også kan finne felles, underliggende årsaker og mekanismer som spiseforstyrrelsene deler med mennesker som seiler under andre diagnostiske merkelapper. Når man finner genvarianter som kobles til flere lidelser er det interessant fordi da kan man se at det kanskje ikke er så nødvendig med veldig spesialisert behandling. For eksempel er det en del forskning som tyder på at det er mange felles trekk mellom angstlidelser og spiseforstyrrelser, sier Rosenvinge.

Han tror videre at mer forskning vil bidra til at dagens diagnostiske inndelinger kan komme til å bli forskjellig fra hva det er i dag.

- Men før vi er der vet vi nok til å kunne si til behandlere at de må tenke på tvers av diagnosegrensene. Har man en pasient med angstlidelse, kan det være en god ide å forhøre seg om mat, kroppsbilde og slanking, eller motsatt, å spørre en pasient med anoreksi om man har angstsymptomer som ikke er knyttet til mat og spising.  

Videre kan slike funn som i artikkelen i American Journal of Psychiatry være et skritt videre for å forstå de genetisk styrte biologiske mekanismene ved en spiseforstyrrelse.  

- Jeg tror ikke vi noen gang kommer dit at vi kan ta en blodprøve og si at du er i risikosonen, men kanskje kan videre forskning føre til at vi får en mer bredspektret behandling, og at istedenfor å behandle anoreksi for seg, så ser man at det henger sammen med andre lidelser, sier Rosenvinge. 

LES OGSÅ: Dette gjør sosiale medier med selvbildet vårt

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: