KREFT HOS BARN: Manglende forskning på barnekreft gjør at mange kan miste sentral behandling. Nå tar derimot Barnekreftforeningen saken i egne hender, og nylig ble det kjent at de deler ut 8 millioner til forskning på kreft hos barn og ungdom. Foto: Shutterstock / REDPIXEL.PL
KREFT HOS BARN: Manglende forskning på barnekreft gjør at mange kan miste sentral behandling. Nå tar derimot Barnekreftforeningen saken i egne hender, og nylig ble det kjent at de deler ut 8 millioner til forskning på kreft hos barn og ungdom. Foto: Shutterstock / REDPIXEL.PLVis mer

Barnekreft

Forskning på barnekreft er ikke tilstrekkelig prioritert i Norge. Nå slår fagmiljøet alarm

- Det er et stort behov for forskning på området, sier ekspert.

Kreft er den hyppigste årsaken til død av sykdom hos barn og ungdom over ett år i Norge, ifølge Barnekreftportalen. Barnekreft er ikke det samme som voksenkreft, og barn rammes av andre typer kreft enn voksne. Hvert år får cirka 150 barn under 15 år kreft i Norge. Tar man med ungdommer opp til 18 år, er det nærmere 200 tilfeller hvert år.

Likevel blir ikke forskning på barnekreft tilstrekkelig prioritert i Norge. Nå slår fagmiljøet alarm.

- Behandling av barnekreft er ofte komplisert og krevende, og derfor trengs det hele tiden økt kunnskap om hvilke behandlinger som gir best resultater. I dag eksisterer det et sterkt forskningssamarbeid mellom de nordiske landene, hvor Norge ikke har bidratt med forskning på barn og ungdom på lik linje med de andre, forklarer Britt Ingunn Sævig, som er fagsjef i Barnekreftforeningen.

LES OGSÅ: Kristin (15) har kjempet mot kreften halve livet

Aktiv forskning er nødvendig for at Norge fortsatt skal gi behandling i toppklasse til barn og ungdom med kreft. En utredning utarbeidet av en gruppe innen norsk barneonkologi, viser at Norge ligger langt etter våre nordiske naboland når det gjelder bidrag til forskning på barnekreft. Det kommer frem at barnekreftforskningen i Norge er underbemannet og underfinansiert.

Pasienter kan gå glipp av behandling som i noen tilfeller kan være livreddende

LES OGSÅ: Bare 13 dager gammel ble Markus operert for kreft

Lite ressurser til barnekreftforskning

- Det er et stort behov for forskning på området, sier Sævig.

Hun forteller at selv om flere av de norske barneonkologene har ambisjoner, utdanning og kunnskap til å gjennomføre forskningsprosjekter, er det få som er i en slik situasjon at det er mulighet for å sette av tid til et slikt prosjekt. 

- Vi forsker på barnekreft i Norge, men ressursene øremerket barnekreftforskning er få, slik at innsatsen blir begrenset, sier Ellen Ruud.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo og overlege/avdelingsleder ved barneavdelingen for kreft- og blodsykdommer på Oslo universitetssykehus.

Ruud sier at håpet er økte ressurser slik at forskningsinnsats på problemstillinger knyttet til barnekreft tar seg opp i framtiden.

LES OGSÅ: - Noen mener man ikke bør få barn når man har genet

RAMMER 150 BARN I ÅRET: Kreft den hyppigste årsaken til død av sykdom hos barn og ungdom over ett år i Norge. Hvert år får cirka 150 barn under 15 år kreft i Norge. Foto: Shutterstock / Kaspars Grinvalds
RAMMER 150 BARN I ÅRET: Kreft den hyppigste årsaken til død av sykdom hos barn og ungdom over ett år i Norge. Hvert år får cirka 150 barn under 15 år kreft i Norge. Foto: Shutterstock / Kaspars Grinvalds Vis mer

Jobber for et bedre samarbeid

- Det brukes mye midler fra det offentlige på kreftforskning i Norge, men vi øremerker ikke midlene til noen diagnoser. Det vi kan gjøre er å legge til rette for at det finnes midler å søke på, og legge til rette for et godt forskningssamarbeid med de andre nordiske landene, sier Anne Grethe Erlandsen, som er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Barnekreftforskning er viktig, og det er positivt at de som jobber med det engasjerer seg

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å legge til rette for at det blir enklere å gjennomføre forskningsstudier på tvers av landegrensene.

- Med et bedre samarbeid kan barnekreftforskning være aktuelt. Barnekreftforskning er viktig, og det er positivt at de som jobber med det engasjerer seg. Det er et godt utgangspunkt for videre forskning, sier hun.

Erlandsen forteller at det er vanskelig å lage gode forskningsstudier på små grupper, slik som barn med kreft, blant annet fordi grunnlaget for forskningen blir lite. Derfor vil Norge arbeide for å gjøre det enklere å gjennomføre kliniske studier på tvers av de nordiske landene. Barn med kreft er en liten gruppe som er svært aktuell for slikt samarbeid. 

LES OGSÅ: Judit (42) fikk kreft for andre gang

Ønsker å delta på lik linje med andre land

Barnekreftforeningen tar nå saken i egne hender, og melder at de for første gang vil gi støtte direkte til sykehusene. Nylig ble det kjent at de deler ut 8 millioner til forskning på kreft hos barn og ungdom.

Vi tror at økt forskning både er en fordel for dagens og morgendagens pasienter

- Det er med stor glede at vi går ut med denne gode nyheten, sier Sævig. 

Til tross for bidraget på 8 millioner kroner, trengs det langt flere midler for å få tilstrekkelig barnekreftforskning i Norge.

- Vi ønsker og synes det er rimelig å delta på lik linje med våre naboland. Det gjør vi ikke i dag, sier Ruud.

Økt forskningsinnsats vil først og fremst komme fremtiden til gode.

- Et land som Norge bør delta i den internasjonale forskningsinnsatsen på barnekreft. Det gjør vi ikke i tilstrekkelig grad i dag. Vi tror at økt forskning både er en fordel for dagens og morgendagens pasienter. Med manglende klinisk forskning kan dagens pasienter gå glipp av utprøvende behandling som i noen tilfeller kan være livreddende, sier Ruud.

LES OGSÅ: Flere kvinner får kreft: - Forekomsten av brystkreft har økt de siste årene

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: