I STOLEN: - Frisørfølelsen er viktig, selv om man bruker parykk, forteller Kari Mette Witzell (ja, hun har faktisk på en parykk!) som sitter i stolen til Ann-Kristin Hovland. FOTO: Astrid Waller
I STOLEN: - Frisørfølelsen er viktig, selv om man bruker parykk, forteller Kari Mette Witzell (ja, hun har faktisk på en parykk!) som sitter i stolen til Ann-Kristin Hovland. FOTO: Astrid WallerVis mer

Å miste håret:

Første gang Kari Mette mistet håret var hun syv. Nå har hun parykk med hår fra niesen og venninnen

- Jeg regner ikke lenger med at håret skal vokse ut igjen. Og det er helt greit.

- Mange vet ikke hvor fin og behagelig en parykk kan være. Det er synd, for det betyr mye for livskvaliteten til den som har den på, sier Kari Mette Witzell til KK.

Hun har Alopecia Areata, en autoimmun sykdom som gjør at man mister håret, enten delvis eller helt. Første gang det skjedde var hun syv år. Og parykken hun fikk, den klødde og var tykk og rar og føltes mer som en lue enn hår.

- Det er noe med det blikket man får. Når folk ikke ser deg i øynene men stirrer på hårfestet ditt, da vet du at de ser på parykken din, forklarer Kari Mette og ler.

Vi møter henne på Apollo Hårsenter i Drammen. Hun har akkurat fått finpusset sin nyeste parykk, stusset den litt i tuppene og justert luggen litt - akkurat som hos en «vanlig» frisør. Så ser håret også ut som «vanlig» hår - noe det faktisk er.

- Denne er laget av hår fra niesen min Maja og venninnen min Emma, blandet med noe annet donorhår, forklarer hun.

SPLEISELAG: Parykken er lagd av hår fra niese og venninne, pluss en del donorhår fra andre kvinner med samme hårtype som Kari Mette. FOTO: Astrid Waller
SPLEISELAG: Parykken er lagd av hår fra niese og venninne, pluss en del donorhår fra andre kvinner med samme hårtype som Kari Mette. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Det gjør at den ser veldig naturlig ut, fordi hårstråene er fine og tynne, slik håret til skandinaviske damer ofte er, sier frisør og spesialist på hårtap, Ann-Kristin Hovland.

Hun forteller at nettopp dette med hårkvaliteten er avgjørende for resultatet. Og at mange ikke vet at det er stor etterspørsel etter hår. Hun håper at flere som klipper seg kunne tenke seg å levere håret sitt til bruk i parykker, både barn og voksne.

- Denne er til en jente på sju år, sier hun og viser fram en liten lyslugget parykk.

- Barn har tynnere hårstrå en voksne, og da er det viktig at håret som brukes er tynt og fint nok, forklarer hun og drar hånden gjennom de lyse lengdene på barneparykken for å vise.

Skreddersøm

Det er Ann-Kristin som designer parykken til hver enkelt kunde, etter en avstøpning av hodet til den som skal ha den. Deretter tegner hun inn hvordan håret skal ligge. Hvor skillen skal gå, verv, og lengde på håret Et møysommelig arbeid. Så sendes «hodebunnen» med instruksjonene til Kina, der hvert enkelt hårstrå blir håndknyttet på. Ikke overraskende er dette både tidkrevende og kostbart.

NAV har en stønadsordning for dem som har behov for parykk. Maksimal stønad til «individuelt tilpasset parykk ved særskilte medisinske vilkår» er på rundt 15 000 kroner per kalenderår, ifølge Navs egne nettsider.

Barn og unge voksne kan få dekket to slike spesialparykker eller inntil seks syntetiske parykker per kalenderår uten hensyn til stønadsgrensen, dersom det ligger særskilte medisinske årsaker til grunn.

Alopeciaforeningen mener stønaden burde økes.

- En parykk laget av ekte hår som du kan bade og trene med, kan koste nærmere 40 000 kroner. Dette er en sykdom som går på psyken. Vi mener det ikke skal stå på det økonomiske når det finnes gode hjelpemidler, har Oda Moldstad, leder i Alopeciaforeningen tidligere uttalt til KK.

Flere enn man tror

- Det er faktisk påfallende mange mennesker som har behov for parykk eller hårerstatning på et tidspunkt i livet, sier Ann-Kristin.

Kreftpasienter er en stor gruppe, i tillegg antas det at så mye som to prosent av befolkningen rammes av Alopecia areata, altså rundt 100 000 nordmenn.

Kari Mette mistet håret for første gang som syvåring. Det var selvsagt et sjokk. Håret kom tilbake igjen etter et halvt års tid, og var der nesten hele ungdomstiden. Så falt det av og grodde ut igjen med ujevne mellomrom, før det mer eller mindre ble borte for noen år siden.

Sykdommen er uforutsigbar på den måten. Mange blir glade når håret vokser ut igjen, og skuffelsen blir derfor ekstra stor når det igjen faller av. Den psykiske påkjenningen anses som den største utfordringen for de som rammes av ulike varianter og alvorlighetsgrader av Alopecia.

- Jeg regner ikke lenger med at håret skal vokse ut igjen. Og det er helt greit, jeg er jo vant til dette nå, sier Kari Mette som har mann og barn som er vant til å se henne både med og uten hår.

- Men det betyr ikke at også jeg kan ha dårlige dager og savne håret mitt, sier Kari Mette som har landet på at hun er komfortabel med å veksle mellom å vise seg helt barhodet, bruke hodeplagg, eller parykk.

HELT BAR: Kari Mette er komfortabel med å gå uten parykk også. FOTO: Astrid Waller
HELT BAR: Kari Mette er komfortabel med å gå uten parykk også. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Ikke alle har det sånn. De fleste kundene til Ann-Kristin gruer seg til første møte med henne.

- Det er jo ingen som vil miste håret. Derfor vil de jo egentlig ikke være her heller, sier Ann-Kristin.

Noen gråter på venterommet. Eller blir sinte. Det er sterke følelser i sving.

- Det er ikke så rart. Å miste håret er sårt, mener Ann-Kristin og legger til at hun og kunden ofte får en nær relasjon. Hun blir den de betror seg til, og som finner løsninger.

- En del holder hårtapet hemmelig. De ønsker for eksempel ikke at kjæresten skal vite at de har hårløse flekker, forteller Ann-Kristin som har kunder i alle aldre, og av begge kjønn på listen.

Noen av dem er under kreftbehandling, andre har Alopecia, slik som Kari Mette. Noen opplever at håret faller av av ukjent årsak, nærmest over natta, eller at det blir tynnere på grunn av alderen. Noen er barn.

- Jeg har også kunder som har brukt så mye extensions, som ikke er festet riktig, slik at håret er helt knekt nesten helt inn mot hodebunnen, forteller Ann Kristin.

PRØVEROMMET: - Det er viktig å bruke den tiden du trenger på å finne en god parykk, mener Kari Mette som har hatt mange ulike i løpet av de årene hun har hatt Alopecia. FOTO: Astrid Waller
PRØVEROMMET: - Det er viktig å bruke den tiden du trenger på å finne en god parykk, mener Kari Mette som har hatt mange ulike i løpet av de årene hun har hatt Alopecia. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Løsningen for mange av kundene kan være å feste hår på partier som mangler. Det går kjapt og blir veldig fint, ifølge Ann-Kristin. Andre har mistet så mye at en parykk er det som fungerer best, slik som i Kari-Mettes tilfelle.

Målet er at de som kommer til henne, skal gå ut døra i bedre humør enn da de kom. Og at de skal få litt «frisørfølelse» på kjøpet.

- En sånn parykk som Kari Mette har, den kan vi farge mens kunden har den på hodet. Da er det noen som sier at den følelsen av å sitte i frisørstolen, den har de ikke hatt på mange år, og den har de savnet, sier Ann-Kristin.

Da Kari Mette kom til Ann Kristin første gang for noen år siden, hadde hun en rekke ønsker om hvordan parykken skulle være. Og opplevde at hun ble tatt på alvor. Tidligere hadde hun fått høre at hun var en vanskelig kunde.

- Kari Mette vet hva hun vil ha, men det er egentlig veldig fint det. Da vet vi hva vi skal prøve å få til, sier Ann-Kristin.

Begge mener at det å få til et godt resultat handler om å bruke litt tid. Kari Mette anbefaler alle som trenger parykk eller erstatninger oppsøke flere forhandlere og til å prøve ulike modeller.

- Det er viktig at man ikke føler at man bare må bli ferdig med det, sier Kari Mette.

Det ringer på døren, og en jente på rundt ti år og mammaen hennes spør etter Ann Kristin. Jenta har nyklippet bob og i en liten pose har hun med håret som ble klippet av hos frisøren.

- Tusen takk! Nå vet jeg om en som blir veldig glad, sier Ann-Kristin og gir jenta et diplom for innsatsen. For øyeblikket har hun en jente på kundelisten på omtrent på samme alder som venter på parykk. Nå er de ett skritt nærmere.

- Jeg håper virkelig flere kunne tenke seg å donere hår, foreløpig er det ikke så mange som vet om at det går an, sier Kari Mette som passer på å informere alle hun kjenner med «klippeplaner» om ordningen, både barn og voksne.

De fleste frisører vet hvordan håret skal håndteres dersom kunden ønsker å donere, eller så kan kunden finne informasjon på nettsidene til ulike hårsenter, samt på kreftforeningens hjemmesider.

- Det er jo litt fint at man kan hjelpe noen, bare ved å klippe håret, påpeker Ann-Kristin.

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Flere populære saker: