Matintoleranse

Friske Ida (29) testet seg for matintoleranse

Listen over matvarer hun, ifølge testen, reagerer på, var omfattende. Men kan vi stole på disse testene?

MATINTOLERANSE: KK-journalist Ida Bergersen har tatt to ulike matintoleranse-tester. Foto: Thea Bergersen
MATINTOLERANSE: KK-journalist Ida Bergersen har tatt to ulike matintoleranse-tester. Foto: Thea Bergersen Vis mer
Publisert


Jeg anser meg selv som en frisk 29-åring, som spiser sunt. Da jeg ble vegetarianer for snart ni år siden, merket jeg forbedring av fordøyelsen. Men den siste tiden har jeg gradvis fått mer vondt i magen. Jeg kan ofte bli oppblåst utover dagen, få ubehag og smerter i magen. Det er spesielt irriterende om jeg trener. Jeg har tatt allergitester hos lege tidligere, uten utslag.

Dette er plager jeg kan leve med, men jeg skulle veldig gjerne vært foruten. Jeg tror mange har det på samme måte, uten at de tenker på det som noe unormalt.

Om du googler matintoleranse-test, får du opp mye forskjellig. Mange mener at det bare er tull, mens andre hevder at en test har endret livet deres. Jeg ville undersøke dette, og bruke meg selv som testperson. Reagerer jeg på mat, eller er det noe helt annet som gir meg plager?

Etter å ha fått kunnskap om symptomene man kan få grunnet matintoleranse, er jeg også spent på om maten jeg spiser er årsaken til at jeg sliter med konstant rennene nese når jeg beveger meg (noe ingen spesialister har klart å finne ut av), samt tidvis tette bihuler og hodepine som kommer og går.

For å finne ut om det er maten som gir meg plager, tar jeg kontakt med Lab1, som utfører matintoleranse-tester. Jeg fortalte at jeg ønsket å skrive en artikkel om temaet.

Få dager senere møter jeg bioingeniør og daglig leder, Dag Tveiten, på klinikken i Sandvika. Jeg beskriver symptomer på et skjema, får et stikk i armen, og får beskjed om at svaret kommer om et par uker.

Symptomer på matintoleranse

Mange opplever ulike plager knyttet til maten vi spiser, og antall mennesker som lider av matoverfølsomhet øker kontinuerlig, ifølge studier.

Vanlige symptomer er diaré, forstoppelse, luftsmerter og oppblåsthet, men også hudplager, astmatiske symptomer, tretthet, plager fra muskler og ledd, og psykiske plager.

Hvem passer testen for?

Tveiten forteller at de fleste pasientene som kommer til Lab1 for å ta en matintoleransetest, har mage-tarmplager, og mistenker maten.

- De fleste har gått til fastlegen, og gjort alle mulige undersøkelser, uten at det har gitt utslag. Dette er vi veldig glade for – det er nyttig å utelukke andre tilstander først.

Dag Tveiten. Foto: Ida Bergersen
Dag Tveiten. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Cirka halvparten av pasientene ved Lab1 har bestilt en test selv, mens andre halvparten har blitt henvist fra leger eller kostholdsveiledere.

- Det er en del leger som har skjønt at matintoleranse-tester kan være en nyttig, hevder Tveiten.

Tveiten forklarer at de anbefaler alle å få veiledning både før og etter testen, fra legespesialist i medisinsk biokjemi, bioingeniør eller ernæringsfysiolog.

- På den måten får pasienten riktig informasjon om hvilken test hen burde ta, og oppfølging når testresultatene kommer. Om man må kutte ut for eksempel gluten eller melk, mister man viktige næringsstoffer. For å hindre feilernæring er det viktig med god oppfølging, sier Tveiten.

Lab1 er et helprivat laboratorium, som betyr at pasienten må betale for testen selv.

- Det koster fra 2000-3000 kroner, avhengig av hvor mange enkelttester som inngår. Testene er ikke godkjent for refusjon foreløpig, men vi håper at det kan bli det, sier Tveiten.

Mange har problemer med IBS

Forskning tyder på at det oppstår en slags inflammasjon i kroppen, dersom du spiser matvarer kroppens immunapparat reagerer på.

- Immunapparatet vil noen ganger kunne reagere, og skape inflammasjon og betennelse, som kan gi plager i ulike organer, vev, hud og så videre, forklarer Tveiten.

Studier viser at så mange som 20-25 prosent av befolkningen har plager fra mage-tarm. Mange av pasientene som kommer til Lab1 har plager som kan knyttes til IBS (irritabel tarm), forklarer Tveiten.

- Ingen tester kan påvise om man har IBS, men dersom pasientens test viser høye nivåer av antistoffer mot for eksempel melk, kan det være nyttig å utføre en eliminasjonsdiett. Deretter vil neste steg være å introdusere melk igjen, for å se om plagene kommer tilbake.

Ved Lab1 er det fire matvaregrupper som oftest gir utslag på prøvene: Melk, gluten, egg og soya.

- For mange kan det være vanskelig å finne ut hvilke matvarer man reagerer på, på egenhånd. Var det melken du drakk i går, eller brødet du spiste til frokost? En slik test vil kan gi en god pekepinn, mener han.

Kan ha svært god effekt

Ved å unngå matvarene man ifølge testen ikke tåler, vil som regel plagene lindres eller forsvinne. Men det gjelder ikke for alle; i noen tilfeller skyldes plagene andre årsaker.

Om det er maten som er problemet, vil en eliminasjonsdiett kunne ha effekt. Men da må du legge inn en god innsats, mener Tveiten.

- Mange synes diett er utfordrende, og gjør kanskje en innsats som er litt halvveis. Skal du få god effekt, viser det seg at man må følge dietten strengt.

Noen personer har store mageplager som hemmer dem betydelig i hverdagen.

- Mange må sjekke hvor nærmeste do er så fort de kommer inn i et nytt lokale. Andre tør ikke å reise fordi de er helt avhengige av å ha et toalett i nærheten, sier Tveiten.

Et annet problem er at mange går på dietter uten grunn, mener Tveiten.

- Ikke sett i gang med en diett uten at det er en god grunn til det. Da vil jeg i så fall anbefale å ta en matintoleranse-test, eller oppsøke fastlegen.

Matintoleranser

• Trolig er det altfor mange, både barn og voksne, som settes på omfattende eliminasjonsdietter uten å ha undersøkt om dette er nødvendig

• Det er også mange som ikke får anbefalt eliminasjonsdietter av sin lege/behandler, men som kunne hatt god nytte av det.

• IgG matantistoff-tester kan være et nyttig verktøy for å avdekke mulig matoverfølsomhet, og sammen med sykehistorien kan dette bidra til å avklare om symptomene skyldes matoverfølsomhet eller ikke, mener Tveiten.

• Den endelige konklusjonen kan først stilles etter en grundig eliminasjons- og provokasjonsdiett utført av medisinsk/ernæringskyndig helsepersonell

• Opplever du symptomer som vekttap, endret avføringsmønster, blod i avføringen eller jernmangel, bør du oppsøke fastlege så raskt som mulig

Kilde: Dag Tveiten

En ny test

Da jeg får svar på testen fra Lab1, ønsker jeg å ta en ny test, for å se om de viser det samme. Jeg tar kontakt med BioTek, som gjerne bidrar med kunnskap, informasjon og test.

Se testresultatet lengre ned i artikkelen.

Ulik alvorlighetsgrad

Linda Rahbek møter jeg på BioTek-klinikken på Kløfta. Hun er REG homeopraktiker MNLH og naturterapeut, og BioTek-klinikken ble startet i 2008.

- Vi har pasienter med få, lette symptomer, og pasienter med hyppige, alvorlige symptomer. De aller fleste som kommer hit har mageplager, som diaré, forstoppelse, luftsmerter og oppblåsthet. Hudproblemer er også vanlig.

Linda Rahbek. Foto: Ida Bergersen
Linda Rahbek. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Rahbek har en oversikt over hvilke matvarer flest reagerer på. De vanligste er melk, gluten, egg og gjær. BioTek bruker et graderingsskjema, hvor alvorlighetsgraden går fra 0-4.

- I tillegg til selve testen, benytter vi en symptomsjekkliste og ser på pasientens helsehistorikk. Om pasienten for eksempel har hatt hyppige halsbetennelser, øyebetennelser og bihulebetennelser, kan det tyde på underliggende matintoleranse. Om pasienten får veldig høyt utslag på enkelte matvarer, bør disse matvarene kuttes ut helt i en lenger periode.

Det er proteinet i maten man reagerer på, som kroppen lager antistoffer mot – det gjelder både ved allergi og intoleranse.

- Dersom du får utslag innenfor grad 2, bør du holde deg unna den bestemte matvaren i fire måneder. Ved grad 3 og 4, bør du kutte ut matvaren i minimum seks måneder, anbefaler Rahbek, og legger til:

- Ved å la være å spise matvarene man reagerer på i en periode, ved siden av å støtte proteinnedbrytning og tilføre gode bakterier og næring, vil kroppen i de fleste tilfeller få tid og ro til å reparere tarmveggen og bygge opp igjen bakteriefloraen.

Ikke alle reagerer på maten

Matintoleranse-tester har fått kritikk tidligere, da personer som ikke har plager kan få utslag på flere matvarer.

- Hvorfor skjer dette?

- Kroppen vil alltid prøve å finne en balanse, enten du har for mye eller for lite av ulike næringsstoffer, eller om du har immunrespons mot noe. Det gir ikke nødvendigvis store symptomer. Selv har jeg melkeallergi, men får lite symptomer om jeg spiser melkeprodukter. Datteren min har pollenallergi grad 4 ifølge en vanlig allergitest hos legen, men har aldri reagert på pollen, selv når hun står under et pollentungt bjørketre. Så det er litt underlig, sier Rahbek.

Matintoleranser kan både oppstå og avta gjennom hele livet. Noen blir født med det, da man kan ha arvet mors antistoffer.

- Barn født med keisersnitt har større risiko for å utvikle matintoleranser, da de ikke blir utsatt for de samme bakteriene som man vil ved en vaginal fødsel, sier Rahbek.

Rahbek understreker at det er viktig å få oppfølging fra en fagperson med riktig kompetanse.

- I noen tilfeller er det veldig tydelig at det er mat som forårsaker plagene, om man ser på testresultatet sammen med symptomer og sykdomshistorikk. Dette gjelder spesielt dem som har veldig store plager. Da kan pasienten oppleve å få et helt nytt liv.

- Hvor lang tid tar det før man opplever effekt av å fjerne matvarene man reagerer på?

- Noen kan oppleve bedring etter noen dager, men som regel vil det ta to til fire uker. Dette er veldig individuelt, forklarer Rahbek.

Jeg fyller inn et skjema her også, med symptomer og helsehistorikk, og blodprøven tas fra fingeren. Og så er det bare å vente på svar - på begge testene.

Cirka 30 prosent har en matintoleranse

Knut Lundin, professor ved Institutt for klinisk medisin, og overlege ved Seksjon for Gastromedisin, Oslo universitetssykehus, har forsket mye på matallergi- og intoleranser. Han mener det er viktig å skille mellom cøliaki og matfølsomhet.

- Hvor mange nordmenn har problemer med matintoleranse?

- Undersøkelser viser at cirka 30 prosent av befolkningen opplever at de reagerer på mat. Personer som blir diagnostisert med matintoleranse, er det langt færre av. Det er også fordi vi ikke har gode nok metoder for å utrede matintoleranse.

Lundin forklarer at det har blitt mye mer fokus på matintoleranse de seneste årene.

- Når flere skriver om matintoleranse, i media eller på sosiale medier, er det mange som kjenner seg igjen, og tenker at de har en matintoleranse. Om det faktisk er en reell økning, er usikkert.

En ting som er sikkert, er at stadig flere utvikler allergier, og da er det ikke utenkelig at det samme gjelder matintoleranser.

- I USA har man for eksempel sett en betydelig økning av personer med peanøttallergi. Alle allergisykdommer øker i vårt samfunn. Det er mange sykdommer som endrer seg i vår tid. Det vi vet, er blant annet at IBS utløses av stress, så økt stress i befolkningen kan være en årsak, sier Lundin.

Må være forsiktig med selvdiagnostisering

- Tenker du at selvdiagnostisering er et problem?

- Vi som jobber med dette har sluttet med provokasjonstesting, og da overlater vi pasientene til seg selv. Da er det bare selvdiagnostisering som gjenstår.

Lundin mener at matintoleranser er noe de fleste kan leve med, uten at man nødvendigvis må gjøre endringer.

- Mange kjenner seg igjen i å ha urolig eller vond mage av og til, og de fleste lever greit med det. Likevel er det noen som blir syke av det, og er veldig plaget.

- Er det problematisk å kutte ut enkelte matvaregrupper?

- Helt ærlig – det foreligger liten helsefare ved det. Det skal sies at de som bytter til et veldig begrenset kosthold øker sannsynligheten for å få mangeltilstander.

Testresultatene

Så hvordan gikk det med mine tester? Testresultatene jeg mottar fra BioTek og Lab1 viser noenlunde samme resultat.

Testresultatet fra BioTek
Testresultatet fra BioTek Vis mer
Testresultatet fra BioTek
Testresultatet fra BioTek Vis mer
Testresultatet fra Lab1
Testresultatet fra Lab1 Vis mer

Tveiten forklarer at testen jeg tok hos Lab1 analyserer 44 matvarer, og BioTek analyserer 96 matvarer. Derfor er ikke utgangspunktet helt det samme.

- Det er også forskjeller i «cut off» ­- altså hva vi anser som normalverdier. Hva som er innenfor normalverdiene varierer fra de ulike laboratoriene, sier han.

Testens svakheter

Tveiten mener at svakheten til disse testene, er at det ikke finnes en standard mal som laboratoriene skal følge. Derfor vil resultatene kunne variere noe.

- Det blir som å sammenligne epler med pærer, det blir en forskjell. Men generelt vil jeg si at disse testresultatene har god korrelasjon, sier han om mine testresultater.

Rahbek forklarer at laboratoriet BioTek bruker, analyserer alle testene som kommer inn to ganger.

- Om de oppdager avvik som er større enn fem prosent, analyseres prøven for tredje gang. Dette gjøres konsekvent på alle tester, sier hun.

Analysemetoden som benyttes av de fleste laboratorier er ELISA, og er den samme analysemetode som benyttes til å måle allergier hos legen, opplyser Rahbek.

Én matvare skiller seg ut

Det er én matvare som har svært sprikende resultater. Ifølge Biotek reagerer jeg kraftig på mandler. Testen fra Lab1 viser ingen reaksjon på mandler.

- Jeg har fått svært ulikt resultat på mandler – hva skyldes dette?

- Det kan være forskjellige ting. Noen har såkalte kryssreaksjoner, for eksempel mot bjørkepollen. Om man har pollenallergi, kan det oppstå en kryssreaksjon med ulike matvarer (for eksempel mandel) i slike analyser, og dette må man være obs på ved gjennomgang av resultatet, sier Tveiten, og fortsetter:

- I og med at disse to testene kommer fra ulike laboratorier, kan det hende at vår mandel-antigen er litt annerledes enn det amerikanske. Det er opp til behandler å avgjøre om man skal ta hensyn til funnet eller ikke. Mest sannsynlig er det ulike proteiner i de to metodene som er brukt, derfor gir den ene utslag, og den andre ikke.

Det finnes flere tilbydere av antigener som laboratoriene kan kjøpe, men det finnes ingen gullstandard på disse, forklarer Rahbek.

Konklusjon

Tveiten konkluderer med at jeg er relativt frisk, og at jeg burde eliminere matvarer med gluten i fire uker, for deretter å innføre matvarene igjen, og se om jeg får samme reaksjon. Ettersom jeg også har fått utslag på melk og meieriprodukter kan jeg velge å eliminere det fra kosten, men det er ikke nødvendig. Det kommer an på hvordan jeg opplever symptomene.

Rahbek konkluderer med at jeg i utgangspunktet ikke er en typisk pasient hun ville ha anbefalt å ta en matintoleransetest, men at symptomene jeg har beskrevet, har en klar sammenheng med testresultatet. Hun forklarer blant annet at kyssesyken i 2010, samt flere runder med infeksjoner og antibiotika, kan ha skyld i økt matsensitivitet.

Rahbek anbefaler meg å eliminere gluten, hvete og mandler (kategori tre og fire) i seks måneder, og melk og meieriprodukter (og alt annet i kategori 2) i fire måneder. På den måten skal tarmveggen få tid til å reparere seg, og kroppen min skal bryte ned disse matvarene bedre.

Rahbek anbefaler å ta enzymer for å bryte ned proteiner i maten, samt tilskudd av gode bakterier for å gjenopprette balanse i bakteriefloraen i tarmen. I tillegg er det nyttig å ta en multivitamin i disse månedene for å forebygge mangel på næringsstoffer.

Behov for mer informasjon og veiledning

Mads Johansson. Foto: LMF


Mads Johansson. Foto: LMF

- Vi vet at mange med fordøyelsessykdom opplever bedring av å endre på kostholdet sitt, sier Mads Johansson, generalsekretær i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF).

I 2019 gjennomførte LMF en undersøkelse om irritabel tarmsyndrom (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (IBD), blant sine egne medlemmer og følgere.

- I undersøkelsen kommer det blant annet frem at 82 prosent av de med IBD og 85 prosent av de med IBS selv opplever at kostholdsendringene har hjulpet på mageplagene. I tillegg svarte godt over 50 prosent at de ikke får kostholdsveiledning som del av sin sykdomsoppfølging, men at de skulle ønske at de fikk det. Det er med andre ord et stort behov for mer veiledning og informasjon om kosthold for fordøyelsessyke, sier Johansson.

Slik har det gått

Etter å ha vært uten gluten, hvete, havre, bygg, melk og meieriprodukter i to-tre uker, har jeg merket stor forskjell på magen og fordøyelsen. Jeg har ikke blitt veldig oppblåst og har heller ikke hatt magesmerter. Bortsett fra den ene gangen jeg drakk øl med bygg, som finnes i så å si alt av øl, uten at jeg hadde fått med meg det.

Magen ble vond og sto ut som en ballong.

Jeg føler også at neserenningen har avtatt noe, men det kan også være fordi det er varmere i luften. Det er alltid verst på vinteren med store temperaturskiller mellom ute og inne. Så dette kan jeg ikke si med sikkerhet.

Mandel-test

Tilbake til mandler: Ettersom den ene testen ga stort utslag på mandler, og den andre ikke, er det bare én måte å finne ut av det på: Spise mandler.

Jeg merket ikke noe da jeg spiste mandler første gangen. Andre gangen ble jeg uvel og fikk vondt i magen, men det kan ha vært på grunn av noe annet. Tredje gang spiste jeg noen få mandler, og merket ikke noe. Så det er nok ikke den verste triggeren for meg, men jeg skal i alle fall ikke fråtse i mandler.

Jeg var ikke klar over hvor mye magen egentlig plaget meg, før jeg kuttet ut maten som forårsaket dem. Jeg føler meg faktisk veldig mye bedre nå, og det gjør det enklere å styre unna maten jeg liker, men tarmen min ikke liker.

Jeg skal fortsette med denne dietten en god stund til – målet er å følge anbefalingene til BioTek - som var de strengeste - for å være på den sikre siden.

Men jeg håper jo at tarmen min blir klar for litt ost og bakst etterhvert – hvem kan vel leve et liv uten kanelboller, nybakt brød eller halloumi - om man ikke absolutt må det?

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer