ALKOHOL: I julen blir det for noen mer alkohol enn vanlig, noe som kan gi både halsbrann og ha negativ effekt på hjertet. FOTO: NTB Scanpix
ALKOHOL: I julen blir det for noen mer alkohol enn vanlig, noe som kan gi både halsbrann og ha negativ effekt på hjertet. FOTO: NTB ScanpixVis mer

«feriehjertesyndrom»:

Gallestein, halsbrann og hjerteklapp: Derfor får flere det i jula

Har du hørt om «feriehjertesyndrom»?

De neste dagene blir enda mer deilig julemat for mange av oss. Det setter ganen pris på, men for kroppen kan det bli litt mye av det gode.

«Feriehjertesyndrom» er et begrep som beskriver hjerterytmeforstyrrelser, som høy puls og hjerteflimmer, hos ellers friske mennesker i forbindelse med høytiden. Hos de med hjertesykdom eller risiko for hjertesykdom kan det imidlertid bli mer alvorlig. Svenske forskere som har sett på alle hjerteinfarkt mellom 1998 og 2013 har funnet at forekomsten av hjerteinfarkt topper seg i julen. Forskerne fant da at forekomsten var høyest på julaften, da det i gjennomsnitt var registrert 69 infarkt, mot et gjennomsnitt på 50 i kontrollperioden. Denne økningen ble hovedsakelig sett hos eldre og mennesker med risiko for hjertesykdom.

Ifølge en artikkel hos Sykepleien.no påpeker Moman Mohammad ved Lunds universitet, som står bak studien i Sverige, at det likevel er liten grunn til bekymring i forkant av julefeiringen.

- Et hjerteinfarkt er ikke noe som skjer i øyeblikket, det er resultatet av en lang prosess. Man har lenge lurt på om ytre faktorer, som stress, kan trigge hjerteinfarktet. Denne forskningen har nok større statistisk relevans enn direkte klinisk relevans. Men den sier oss at våre eldre og skrøpelige kanskje er mer utsatt i julen og at vi derfor bør passe litt bedre på dem, sier han.

LES OGSÅ: Flere nordmenn opplever hjerteinfarkt - uten at de vet det

Kulde, stress, alkohol og store måltider

Akkurat hva som er grunnen til en eventuell økning av hjerteinfarkt i julen er heller ikke helt sikkert, men årsaken knyttes gjerne til en kombinasjon av stress, mye alkohol, store, tunge måltider og også kulde. En undersøkelse gjort i Tromsø der forskerne så på alle hjerteinfarkt mellom 1974 og 2004, har funnet en økning, dog svært lav, i forekomsten om vinteren.

- Selv om det muligens kan være tilfeldig, kan det også forklares med at eksponering for kulde kan være negativt for sirkulasjonen hos enkelte, slik at hjertet får for lite oksygen, forteller helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Erik Arnesen.

- Kulde kan også gi en akutt økning av LDL-kolesterolet i blodet og gjøre fettavleiringer i blodårene mer tilbøyelige til å løsne, for så å utløse blodpropp og hjerteinfarkt.

I tillegg, forklarer han, øker nivåene av proteinet fibrinogen når det er kaldt. Når dette skjer øker også koagulering av blodet - altså at det tykner eller klumper seg.

- Ved kulde stiger også pulsen og blodtrykket, fordi hjertet jobber mer og blodårene trekker seg mer sammen. Da blir arteriene mer stive. Forekomsten av anfallsvise hjerteflimmer er også høyere om vinteren, sier Arnesen.

Risikoen er altså størst for de som er disponert for hjertesykdom, men kombinasjonen julemat, stress og alkohol kan også prege en frisk kropp.

«Feriehjerte» i en ellers helt frisk kropp er som regel ikke dødelig. Symptomene vil som regel gå over av seg selv, skriver Arnesen i en artikkel på LHL sine nettsider, men om du ikke merker forbedring etter et døgn, bør du oppsøke lege.

LES OGSÅ: - Et hjerteinfarkt beskrives av mange som følelsen av at en elefant sitter på brystet deres.

Flere med gallestein i julen

Bjørn Bendz, som er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, og jobber som seksjonsleder ved kardiologisk overvåkning på Rikshospitalet, er imidlertid noe skeptisk til at forekomsten av hjerteinfarkt skal være høyere i julen, men påpeker at spesielt stress kan øke risikoen for både hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser.

- Det kan komme av store måltider sammen med det at man samler mange mennesker. Man får ikke ro, spiser mye og det er mye stress. Det å ha ferie er sunt, men det kan være mye stress knyttet til det, sier Bendz.

FAMILIE: For mange betyr julen mye familibesøk og hyggelige stunder, men for en del blir det også en stressende tid. FOTO: NTB Scanpix
FAMILIE: For mange betyr julen mye familibesøk og hyggelige stunder, men for en del blir det også en stressende tid. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Han er også usikker på hvilken negativ effekt kulden i seg selv kan ha på hjertet, og forteller at det er vanskelig å si noe sikkert om sesongvariasjonene.

- Vi ser at det generelt er en del flere sykehusinnleggelser når været blir dårligere, og ofte så utløses hjerteinfarkt av snømåking. Men om det er flere hjerteinfarkt blant de som ikke måker snø om vinteren er jeg usikker på. Dette går i bølger hele året, men vi opplever at det kommer inn en del snømåkere, forteller Bentz.

En tilstand han derimot ser en klar økning av i julen er gallestein. Gallestein skaper for de aller fleste ingen problemer, men kan også gi store smerter som kommer anfallsvis, og disse kommer gjerne etter store måltider. Gallesteinen sitter i galleblæra eller gallegangene, og smerten kommer av at galle på vei til tynntarmen hindres, slik at gallegangen utvider seg.

- Gallesteinen er der fra før, men så sender galleblæren galle til tynntarmen. Det kommer ikke av det du spiser i julen, men av kostholdet generelt, men det en del som opplever dette etter å ha inntatt ribbemiddagen.

LES OGSÅ: Stresser du deg syk i julestria?

Halsbrann er den vanligste «juleplagen»

Fordi de fleste som opplever det ikke drar til legen finnes ikke sikre tall på hvor mange som opplever ubehag i forbindelse med måltidene i julen, men ifølge Arnesen antar man gjerne at mellom 10 og 20 prosent ofte får halsbrann, sure oppstøt eller annet ubehag i øvre del av magen i forbindelse med måltider, og den aller vanligste «juleplagen» er halsbrann.

- Dette estimatet er usikkert, og varierer med hvilke grupper av befolkningen man ser på. I tillegg er det helt sikkert underrapportert. Fedme er én faktor som øker sannsynligheten, men det trigges også av blant annet røyking, alkohol, fett og ulike matvarer, forteller han.

LES OGSÅ: Mange tyr til flaska under stress

LES OGSÅ: - Jula er som et forstørrelsesglass - den forsterker det som er bra, men også det som er sårt og vondt

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg: