Gener Og Fedme

Genene kan påvirke vekten

Og genterapi kan bli brukt i kampen mot fedme.

GENENE KAN PÅVIRKE VEKTEN: Dette har forskere funnet ut, noe som gjør at det kanskje blir mulig i framtiden å drive genterapi med tanke på fedme. 
  Foto: Shutterstock / Blinka
GENENE KAN PÅVIRKE VEKTEN: Dette har forskere funnet ut, noe som gjør at det kanskje blir mulig i framtiden å drive genterapi med tanke på fedme. Foto: Shutterstock / Blinka Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Når det snakkes om gener, DNA og genterapi så er det nok lett å bli litt svimmel. Dette er tross alt et svært komplekst tema som kan være vanskelig for oss «vanlige» å forstå. Likevel har de fleste av oss en viss forståelse for at genene våre har mye å si for vår helse. 

Har du flere tilfeller av brystkreft i familien, så er du selv kanskje litt ekstra obs på dette og sjekker deg regelmessig. Eller om Alzheimers er noe som går igjen i familiehistorien, så bekymrer du deg kanskje litt for at dette skal ramme deg. 

Og slik er det altså. Gener kan på en måte anses som en innholdsfortegnelse over vår mulige framtid, og nå har forskere funnet en mal for å identifisere genene som gjør oss sykeog overvektige. 

LES OGSÅ: Så mange kvinner får brystkreft i 30-årene

Oppdaget gener som bidrar til lagring av fett

Postdoktor ved medisinsk-odontologisk faktultet ved Universitetet i Bergen, Simon Dankel, har sammen med doktor Melina Claussnitzer ved Harvard og andre kollegaer, jobber med å finne ut hvordan arv virker inn på risikoen for fedme og relaterte folkesykdommer. De har nå funnet en matematisk metode for å finne disse genene, og publiserte sin studie hos The New England Journal of Medicine.

Da de brukte sine nye metoder for å undersøke bestemte gen-varianter som er knyttet til en vektøkning på 2-3 kilo, fant de at økningen i kroppsvekt kunne forklares med en redusert evne til fettforbrenning i selve fettcellene. 

– Fettcellene til dem med den arvelige risikoen er i dårligere i stand til å fjerne kjemisk energi fra kroppen i form av varme, slik at fettcellene ender opp med å lagre mer fett. Vi gjorde ulike eksperimenter i celler for å vise dette, sier Dankel til KK.no.

GENETISK: Forskerne oppdaget at i enkelte gen-varianter som er knyttet til vektøkning, fant de at økningen i kroppsvekt kunne forklares med en redusert evne til fettforbrenning i selve fettcellene.  Foto: Shutterstock / AlexeiLogvinovich
GENETISK: Forskerne oppdaget at i enkelte gen-varianter som er knyttet til vektøkning, fant de at økningen i kroppsvekt kunne forklares med en redusert evne til fettforbrenning i selve fettcellene. Foto: Shutterstock / AlexeiLogvinovich Vis mer

– Det viktigste eksperimentet var å ta fettceller fra en person og manipulere risiko-varianten, slik at cellene fikk arvestoff tilsvarende det som er i personer uten risikoen. Dermed kunne vi direkte vise at risiko-varianten bidro til økt fettlagring, forklarer han.

Denne studien er den første som bruker en så systematisk og omfattende fremgangsmåte for å forstå hvordan de fleste gen-varianter ved vanlige sykdommer virker. Og det de har oppdaget om effekten på fettceller kan forhåpentligvis brukes til å utvikle nye behandlingsalternativer mot fedme. 

Kan brukes til å motvirke arvelig sykdomsrisiko

Dette er en oppdagelse som ikke bare er nyttig i kampen mot fedme, men også når det gjelder andre sykdommer. Ved å bruke disse metodene på andre gen-varianter ved andre typer sykdommer, kan de nå systematisk finne ut hvordan gen-varianter fører til sykdom, og hvordan de kan motvirke dette. 

– Det har vært mange studier som har sett etter statistiske sammenhenger mellom arv og sykdomsrisiko, men disse har ikke gitt nøyaktig nok informasjon til å kunne utvikle nye behandlinger. 

– Vi prøver å forstå på hvilken måte arvelige gen-varianter endrer funksjonen til celler i kroppen. Først når vi har en slik detaljert forståelse kan vi gå inn og prøve og motvirke arvelig sykdomsrisiko, sier forskeren.

Det er ikke til å komme unna at genterapi er en viktig del av fremtiden. I prinsippet vil alle typer arvelige sykdommer kunne behandles med en eller annen form for genterapi, men det er både etisk og teknisk utfordrende å permanent endre gener i mennesker. 

– Det som nok blir mest aktuelt er å ta gen-tester for å finne sin personlige arvelige risiko for ulike folkesykdommer. Når vi etterhvert får mer kunnskap om hvordan gen-varianter virker, og vi får nye behandlinger som kan motvirke effekten av dem, så vil gen-testing bli mer og mer aktuelt, forteller Dankel.

LES OGSÅ: 10 helsespørsmål du bør stille foreldrene dine

GENTERAPI: Det er flere sykdommer som kan gå i arv gjennom generasjoner, men ved hjelp av genterapi er det mulig å endre disse risiko-genene. Foto: Shutterstock / bikeriderlondon
GENTERAPI: Det er flere sykdommer som kan gå i arv gjennom generasjoner, men ved hjelp av genterapi er det mulig å endre disse risiko-genene. Foto: Shutterstock / bikeriderlondon Vis mer

Genterapi skaper etiske dilemmaer

Genterapi handler om å endre på de genene våre som gir oss økt risiko for enkelte sykdommer, og dette er noe som allerede finnes her til lands. Men ifølge seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie Thoresen, har vi et strengt lovverk som regulerer bruken av genterapi.

– Det er ikke mye genterapi som utføres i praksis i Norge i dag, men det utføres for eksempel genterapi mot kreft på Radiumhospitalet. Og lovmessig er det bare ved alvorlige sykdommer at dette er aktuelt, sier hun til KK.no.

«Alvorlige sykdommer» er ofte forstått som dødelige sykdommer, men Bioteknologirådet ønsker at genterapi skal bli en mulighet også for andre typer arvelige sykdommer som kan ha en stor påvirkning på livene våre. Og et eksempel på dette er arvelig blindhet.

– Man må jo sette en grense et sted, mellom faktiske sykdommer og andre ting, som overvekt og det å bli gammel, slik at denne teknologien ikke misbrukes til å «designe» mennesker. Men hvor grensen bør gå er en diskusjon som bør tas i plenum, sier hun og legger til:

– Teknologien rundt genterapi vil kunne gjøre store forskjeller i fremtiden, og det vil bygges opp mer kunnskap om dette i tiden framover. Men det kan nok rent etisk bli utfordrende å bestemme hvem som skal kunne dra nytte av dette.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer