Slankeoperasjon

Gikk ned 75 kilo etter slankeoperasjon: - Jeg trengte psykolog

Ann Stine (53) trodde at bare hun ble slank, ville alle problemer forsvinne. Slik ble det ikke.

SLANKEOPERERT: Ann Stine har gått opp og ned i vekt hele sitt voksne liv. Etter slankeoperasjon gikk hun drastisk ned, men fikk merke de psykiske konsekvensene av dette. FOTO: Privat
SLANKEOPERERT: Ann Stine har gått opp og ned i vekt hele sitt voksne liv. Etter slankeoperasjon gikk hun drastisk ned, men fikk merke de psykiske konsekvensene av dette. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Hun ble kalt for Stine Stankelben i oppveksten. Ann Stine Solbakken er 178 cm høy, og var slank helt til hun flyttet hjemmefra. Hun fikk kjæreste, og snart snek kjærestekiloene seg på.

Hjemme i barndommen fikk hun maten servert. Nå kunne hun bestemme selv, og valgte den maten hun likte best, uten tanke for at den kanskje ikke var den sunneste. Ann Stine ble en overspiser, som gjerne forsynte seg tre ganger med rause middagsporsjoner. Og var det noe igjen i kjelen, tømte hun gjerne den også.

75 babykilo

– Jeg fikk tre barn på åtte år, og la på meg 25 kilo i hvert svangerskap. Disse babykiloene forsvant ikke, og resulterte i en overvekt på 75 kilo før jeg var 30 år, forteller Ann Stine nøkternt.

– Jeg hadde høyt blodtrykk og det var ikke lett å være en leken og aktiv mamma med så mange kilo å drasse på.

Som 32 åring startet Ann Stine på Grete Roede kurs, og gikk ned hele 64 kilo. Hun fikk utført mageplastikk for å bli kvitt den overflødige magehuden.

Samtidig ble hun skilt. Utfordringene sto i kø, og selv etter vektnedgangen var ikke Ann Stine bevisst på å fortsette å leve sunt. Plutselig ble fløtesausen litt fetere, det ble en ekstra kjøttkake og det var jo så godt med majones på den skinken. Innen hun var 40 år hadde Ann Stine gått opp alt igjen. Hun slet med å klare jobben på apoteket, det var vondt å bøye og strekke seg etter medisiner med hennes tyngde.

Da fastlegen sykmeldte Ann Stine, hadde hun høyt blodtrykk, ødemer ved anklene, var deprimert og følte at alt var et ork. Vekten viste 143 kilo. Fastlegen henviste Ann Stine til overvektsklinikken på Gjøvik i januar 2011.

Å være så overvektig som Ann Stine var begrenset henne i jobb og hverdagsliv, hun visste derfor at hun måtte ta tak. FOTO: Privat
Å være så overvektig som Ann Stine var begrenset henne i jobb og hverdagsliv, hun visste derfor at hun måtte ta tak. FOTO: Privat Vis mer

En mager jul

Våren 2011 skjønte Ann Stine at hun kom til å få problemer med å gå tilbake til jobben etter en langtidssykmelding. Hun fikk støtte fra Nav, og begynte å studere til barnevernspedagog. Hun tok sin bachelor i 2014.

Et halvt år etter at hun hadde begynt på studiet, startet de forberedende kursene for å få innvilget fedmeoperasjon. Det var kurs én dag per uke i åtte uker, der ernæringsfysiolog forklarte hvordan kostholdet skulle bli, og kirurg snakket om hva om skulle skje under selve operasjonen, som for Ann Stine var en såkalt Gastrisk Bypass.

– De siste tre ukene måtte jeg slanke meg, mest for å slanke leveren. Jeg spiste knekkebrød og gikk ned 13 kilo, sier Ann Stine.

– Det ble en mager jul det året. Min eneste julemat var litt tørr skinkesteik uten fett. Og litt surkål. Det gikk egentlig bra, operasjonsdatoen var satt til 7. januar 2013, og jeg ville ikke ødelegge noe.

Ann Stine lå tre døgn på sykehuset etter slankeoperasjonen. Den første uken etter operasjonen skulle hun kun ha flytende føde, deretter to-tre uker med moset mat, før hun gradvis kunne venne den lille magesekken til vanlig mat.

Seks dager etter operasjonen var Ann Stine tilbake på høgskolen, hun hadde obligatorisk undervisning hun ikke ville gå glipp av. Datteren stilte opp som sjåfør, og bar skolesekken til mor.

Overlatt til seg selv

– Det var først da jeg skulle gå over til vanlig mat, at jeg følte det ble vanskelig, sier Ann Stine.

– Da hadde jeg trengt oppfølging og noen å spørre. I stedet ble jeg overlatt til meg selv, og jeg opplevde mye smerter og ubehag, spesielt den første tiden.

Ann Stine forteller at selv en litt for stor svelg med vann kunne gjøre vondt. Og hvor store biter kunne hun spise? Hodet var ikke operert, og synet på matmengder var vanskelig å endre. Hun opplevde både en sprengende følelse i magesekken ved for stort inntak, og det som kalles dumping hvis hun fikk i seg for mye sukker eller fett. Da ble hun trøtt, kvalm og blodsukkeret sank brått.

– Etter 14 dager skulle jeg tilbake på sykehuset for å fjerne stingene, rettere sagt de metallklemmene som var brukt i stedet for tråd. Da håpet jeg å få svar på mange av spørsmålene mine om hva og hvordan jeg skulle spise, sier Ann Stine.

– Det var det dessverre ikke satt av tid til. Etter seks måneder var jeg til kontroll hos ernæringsfysiolog, der jeg fikk tips til noen justeringer av maten. Det jeg i like stor grad kunne trengt, var en psykolog.

Ann Stine var til kontroll etter ett, to og fem år. Men hun opplevde dette som rutinekontroller der det ble tatt blodprøver og sjekket vekt. Det var ingen som snakket om alt det psykiske som fulgte i kjølvannet av en så omfattende operasjon.

Hun har senere blitt operert for brokk i magen, og hun har hatt to alvorlige tarmslyng. Men siden 2016 har ikke Ann Stine hatt fysiske plager forbundet med operasjonen.

BALANSE: I dag har Ann Stine endelig funnet den gode balansen som gjør at hun kan leve godt i kroppen sin. FOTO: Privat
BALANSE: I dag har Ann Stine endelig funnet den gode balansen som gjør at hun kan leve godt i kroppen sin. FOTO: Privat Vis mer

Følger nasjonale retningslinjer

KK har tatt kontakt med sykehuset der Ann Stine ble operert. Koordinerende sykepleier ved seksjon for sykelig overvekt ved sykehuset på Gjøvik, Janne Dahlby Rostad, sier:

– Vi kan ikke kommentere enkeltpasienters behandling og behandlingsforløp, men det er viktig å understreke at pasienter som velger fedmeoperasjon, og får behandling i det offentlige helsevesen, får god utredning og oppfølgning i inntil ti år. Vi har klare nasjonale retningslinjer, det ble også for et par år siden etablert felles nordiske retningslinjer for oppfølging av pasientgruppen i en periode på minimum ti år, både i spesialist- og primærhelsetjenesten.

- Oppfølgingen er tverrfaglig, og inkluderer involvering fra ulike faggrupper. Sykehuset Innlandet gir også tilbud om utvidet oppfølging til tidligere pasienter som har gjennomgått kirurgiske inngrep. Vi tilbyr ekstra kontroller der vi ser det er behov og pasienten ønsker seg det, vi krever da at pasienter møter til timer og viser en motivasjon, isier sykepleieren.

Kiloene snek seg på igjen

– Jeg hadde vært så forventningsfull før operasjonen, og selvtilliten steg også i takt med vektnedgangen. En stund. Jeg mistet 75 kilo på 14 måneder, og var veldig glad for det, forteller Ann Stine, som er kjempefornøyd med kirurgene og opplegget på Gjøvik.

Hun ville ikke ha valgt et annet sted for operasjon, men synes de nasjonale føringene for oppfølging er elendige.

– Etter hvert følte jeg meg styggere enn noen gang, og selvfølelsen dalte. Jeg hadde store mengder løs hud, og betalte selv for brystløft i desember 2013.

Senere kvalifiserte Ann Stine til å få operasjonene dekket. Kravene var bmi på maks 28,2, to år etter slankeoperasjonen og ett år vektstabil. De siste årene har hun operert bort hud fra lår, armer, sete og hofter.

Ann Stine fikk fast jobb i kommunen etter utdannelsen, og stortrives med den. Hun har aldri vært en sofagris, men er glad i turer, særlig på fjellet. Llikevel, uten at hun egentlig merket det, startet hun å gå opp i vekt fem år etter operasjonen. I vinter viste vekten at hun hadde gått opp 18 kilo.

Ann Stine ble deprimert og alt ble et ork igjen. Helt til hun tilfeldigvis så at Frisk Helse søkte etter fedmeopererte til å være med i en pilotgruppe for å kartlegge behovet for hjelp etter slankeoperasjoner.

Bortkastet uten oppfølging

– Da jeg tok kontakt med Frisk Helse, følte jeg meg ivaretatt fra første stund. Og jeg skulle ønske jeg hadde hatt en slikt tilbud lenge før. Selv om vi aldri møtes fysisk, er det lett å komme i kontakt med psykolog, fysioterapeut og ernæringsfysiolog, sier Ann Stine.

– Jeg føler at mine utfordringer endelig blir tatt på alvor. Jeg vet at mange fedmeopererte ikke får det livet de drømmer om etter operasjonen, og at for høyt forbruk av både mat, alkohol og piller ikke er uvanlig. En god del opplever også samlivsbrudd. Hadde oppfølgingen fra sykehuset vært tettere, og gjerne tatt med en eventuell partner også, tror jeg mange hadde fått et mye bedre liv.

Ann Stine forteller at Frisk Helse ga henne akkurat det sparket bak som hun trengte for å komme i gang igjen. Hun har gått ned 11 kilo, går lange turer, trener yoga, spinning, og har det bra både med seg selv og omgivelsene.

Hun betaler en månedlig medlemsavgift, og selv om hun synes det er verdt hver krone, tenker Ann Stine at et tilsvarende opplegg burde vært dekket av det offentlige. Det handler om å kunne ta tak i utfordringene der og da, ikke om et eller to år. Ann Stine forteller om god oppfølging fra fastlegen, og at hun selv valgte å kontakte psykolog for å få hodet til å henge med. Ikke alle har ressurser til det.

– Jeg mener det er bortkastede penger fra staten å betale for slankeoperasjoner, uten å gi oss skikkelig oppfølging etterpå, sier Ann Stine bestemt.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer