INTELLIGENS: Den amerikanske studien støtter hypotesen om at det finnes sammenheng melom hyper-hjerne og hyper-kropp. FOTO: NTB Scanpix
INTELLIGENS: Den amerikanske studien støtter hypotesen om at det finnes sammenheng melom hyper-hjerne og hyper-kropp. FOTO: NTB Scanpix
Intelligens:

Gir høy intelligens større risiko for psykiske lidelser?

Forskere ved Pitzer College i California har studert medlemmer av IQ-organisasjonen Mensa og mener svaret er ja.

I en ny studie gjort på medlemmer av organisasjonen Mensa i USA har forskerne ved Pitzer College i California funnet en sammenheng mellom høy intelligens og overdreven følsomhet i psyken og kroppen.

Studien sammenlignet forekomst av psykiske lidelser, allergier og autoimmune sykdommer blant de 3715 Mensa-medlemmene - med forekomsten i resten av den amerikanske befolkningen.

Resultatet var at Mensa-medlemmene hadde mye høyere forekomst av både de psykiske og fysiske lidelsene. De hadde nesten tre ganger så mye depresjon, dobbelt så mye angst, nesten dobbelt så høy forekomst av ADHD, rundt tre ganger så mye allergier, dobbelt så mye astma og nesten dobbelt så mye autoimmune sykdommer.

Forskerne i den nye studien mener dermed at personene med høy IQ hadde 2,5 ganger så høy risiko for ulike diagnostiserte lidelser enn befolkningen ellers, og at funnene gir sterk støtte til at det finnes en sammenheng mellom hyper-hjerne og hyper-kropper. Dette skriver forskning.no.

Vi minner om at dette er resultatene av én enkelt studie, gjort på et begrenset utvalg personer.

LES OGSÅ: - For noen kan frykten for døden bli så altoppslukende at de blir sosialt isolert

FORSKNING: Forskerne i den nye studien mener dermed at personene med høy IQ hadde 2,5 ganger så høy risiko for ulike diagnostiserte lidelser enn befolkningen ellers. FOTO: NTB Scanpix
FORSKNING: Forskerne i den nye studien mener dermed at personene med høy IQ hadde 2,5 ganger så høy risiko for ulike diagnostiserte lidelser enn befolkningen ellers. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Norsk studie viser noe annet

Det eneste kravet for å søke medlemskap i Mensa er at man har en bekreftet IQ tilsvarende de 2 prosent smarteste i befolkningen.

Vi må også huske på at det er forskjell på det å ha høy IQ, og det å for eksempel ha høy utdannelse, som en norsk studie har brukt som utgangspunkt.

Utdannelse, husholdningens årlige inntekt, hvor man bor (for eksempel forskjeller mellom Oslo øst og Oslo vest) og type yrke er faktorer som går inn under begrepet sosioøkonomisk status.

Det er gjort svært mange undersøkelser av sammenhengen mellom både fysisk og psykisk helse på den ene siden og sosioøkonomisk status på den andre. Et overveldende flertall av studiene viser at de med lavest sosioøkonomisk status også har dårligst helse, vel og merke på gruppenivå.

– I den amerikanske studien er det en gruppe med ekstremt høy intelligens som er sammenliknet med hele befolkningen, noe som ikke kan sammenliknes med vår inndeling av befolkningen, sier klinikkoverlege og professor Ingvar Bjelland ved Haukeland universitetssjukehus.

Han er en av forskerne bak den norske studien fra 2008 som så nærmere på personer som deltok i den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Her fant de en klar sammenheng mellom lav utdannelse og økt forekomst av psykiske lidelser.

De konkluderte med at høyere utdannelse tilsynelatende beskytter mot angst og depresjon.

Det å ha en IQ over gjennomsnittet vil riktignok ofte være forbundet med det å ha lengre utdanning enn gjennomsnittet, og faktisk også ha bedre helse enn gjennomsnittet.

– Men det er noe helt annet å ha en ekstremt høy IQ, noe som også kan være forbundet med andre ekstreme mentale egenskaper, som i sin tur kan gi en økt sårbarhet for å utvikle psykiske helseplager.

Han vil også presisere at undersøkelsen av Mensa-medlemmene dreier seg om én enkelt studie, noe som vanligvis er et for tynt grunnlag til å trekke bastante konklusjoner om en sammenheng.

LES OGSÅ: Ny forskning: Ikke all søskenkrangling er sunn

Til forsiden