Psykisk helse:

«Gjør dette når du får et panikkanfall»

Er det en god idé å få hjelp med vår psykiske helse på sosiale medier?

ANGST OG SOSIALE MEDIER: Har vi godt av å finne hjelp til psykiske plager på sosiale medier? FOTO: NTB
ANGST OG SOSIALE MEDIER: Har vi godt av å finne hjelp til psykiske plager på sosiale medier? FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Pandemien har gjort at de fleste av oss tilbringer mer tid hjemme. For mange betyr det mer scrolling på sosiale medier, og i løpet av det siste året er det flere og flere som har lastet ned den siste i rekka av apper som mange av oss har på telefonen - nemlig TikTok.

TikTok var i utgangspunktet en app for tenåringer (aldersgrense 13 år, red. anm), der man kunne poste videoer av seg selv som danset eller utførte forskjellige «challenges». Mange under 13 år lastet også ned appen, som nå er full av personer som deler videoer om alle mulige temaer. Hvis du vil lære mer om matlaging, strikking, sminke eller trening, så finnes det brukerkontoer du kan følge for kunnskap og inspirasjon.

Sosiale medier-ekspert og grunnlegger av Resonate, Ingvild Moen, kan fortelle til KK at TikTok blir stadig mer populært blant også voksne nordmenn. På ett år har det gått fra 5 prosent daglig bruk, til 12 prosent, blant dem over 18 år, viser tall fra Ipsos.

Samtidig som vi bruker stadig mer tid hjemme, og mange kjenner på ensomhet og engstelse, har en «sjanger» på TikTok vokst seg større: nemlig kontoer som adresserer psykisk helse. Ofte i form av selvhjelpstips og råd til personer som sliter med diverse psykiske plager.

- Et interessant fenomen

Uansett om du sliter med dårlig selvbilde, kjærlighetssorg, ensomhet eller psykiske lidelser som depresjon og angst, finnes det brukerkontoer som tilbyr mestringstips. Disse kontoene består typisk av videoklipp av typen: «Gjør dette når du får et panikkanfall», «3 tips til å bli frisk fra depresjon» og «Disse tipsene vil øke selvtilliten din».

Om personene som står bak disse kontoene er kvalifiserte til å gi råd om mental helse, varierer, og kan diskuteres: Noen er terapeuter og psykologer, mens andre snakker ut fra egenerfaring.

En raskt titt på emneknaggene på appen viser at #anxiety og #depresion har henholdsvis over 5 og 4 milliarder visninger. Her er det altså et stort publikum å nå ut til for de som ønsker å spre et budskap relatert til psykisk helse.

Ingvild Moen bekrefter til KK at «selvhjelpskontoer» på sosiale medier er blitt populært:

- Det er et veldig interessant fenomen. Det er helt tydelig at det er noe som fenger, som folk bruker tid på og engasjerer seg i.

Hun forklarer at jo flere som ser på disse videoene, jo mer sprer de seg:

- Algoritmene fungerer slik, at de sprer innhold folk bruker tid på og engasjerer seg i til flere. Dermed får det forsterkende effekt.

SOSIALE MEDIER: Psykisk helse er blitt et populært tema på sosiale medier. FOTO: NTB
SOSIALE MEDIER: Psykisk helse er blitt et populært tema på sosiale medier. FOTO: NTB Vis mer

Men hva tenker ekspertene om at videoer som lover å hjelpe oss med vår mentale helse, ligger så lett tilgjengelig for oss? Og er det uheldig at tenåringer lærer om psykisk helse via dem?

KK har spurt Asle Hoffart, som er forsker ved Modum Bad og professor II ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo, og psykologspesialist Frøydis Lilledalen, om hva de tenker om å se til sosiale medier for å få hjelp med psykiske lidelser.

De har sett tre eksempler på slike videoer: én om depresjon, der en privatperson deler tips til hvordan man kan rydde huset når det føles uoverkommelig, én video der en bruker med tvangslidelse (OCD) deler hvilke tvangshandlinger hun har, og én video med et konkret tips til hva du bør gjøre hvis du opplever et panikkanfall - i dette tilfellet å bite i en sitron, for å avlede katastrofetankene og komme tilbake til «her og nå» - såkalt «grounding».

Barn og unge

Først og fremst: TikTok har flest unge brukere. Er det uheldig at mer eller mindre kvalifiserte personer på en app lærer unge om psykisk helse?

Frøydis Lilledalen mener det er vanskelig å være kategorisk positiv eller negativ til at unge har så lett tilgang på slik informasjon.

- For en del barn og unge vil det hjelpe mot skam og redusere stigma, å vite at man ikke er alene med sine symptomer og sin lidelse. Man kan finne egne «samfunn» av likesinnede som kan fungere som en buffer mot depresjon og ensomhet.

Hun fortsetter:

- Samtidig kan det være vanskelig for unge å skille mellom en TikTok-video og metoder som har vist seg effektive på gruppenivå. Hvis TikTok blir både fasit og eneste informasjonskilde, kan man miste mulighet for mer adekvat og individtilpasset behandling.

Psykologspesialisten mener at mobilen er en blandet velsignelse. Den kan for eksempel hjelpe mot, og utvikle, ensomhet - avhengig av øvrige omstendigheter.

- For alvorlig syke, kan mobilen være eneste mulighet for sosial kontakt, og således være et viktig virkemiddel mot isolasjon og depresjon.

Det kan være vanskelig som forelder å vite når man bør reagere på barnas mobilbruk, for eksempel mye tid brukt på TikTok eller andre apper.

- For de mer innadvendte og ikke så sosialt anlagte, kan for eksempel felles spilling tilby en arena som ellers ville vært erstattet med ren alenetid for barnet. Men hvis din sosialt aktive og friske ungdom tilbringer stadig mer tid foran mobilen framfor å møte folk eller være i aktivitet, kan det være verdt å ta en prat.

Lilledalen påpeker at spill, apper og sosiale medier ikke bare er uskyldig moro. De appellerer til avhengighetsdisposisjoner i oss, og er utviklet med det formål at vi skal «være der» mest mulig, forklarer hun.

- Som voksen er det lureste du kan gjøre, å vurdere ditt barns totalsituasjon. Øv dere på å snakke om mobilbruk åpent, uten kritikk eller anklage som utgangspunkt. Ha kontakt med din kritiske sans og reflekter gjerne over egen mobilbruk. Og tenk over om vanene til ungen er en dårlig uvane, eller dekker ett reelt behov.

PANIKKANFALL: Her deler brukeren @claudiashaw tips til personer som sliter med panikkanfall. Videoen har 169 tusen visninger. FOTO: Skjermdump TikTok/@claudiashaw
PANIKKANFALL: Her deler brukeren @claudiashaw tips til personer som sliter med panikkanfall. Videoen har 169 tusen visninger. FOTO: Skjermdump TikTok/@claudiashaw Vis mer

- Kan være uheldig

Så hva tenker ekspertene om disse videoene, kan de faktisk hjelpe oss med eventuelle psykiske problemer? Hva bør vi eventuelt ha i bakhodet når vi ser på dem?

Asle Hoffart mener alle videoene gir god informasjon om symptomer en kan ha, og at de fører til gjenkjennelse.

- Slik at en kan føle seg mindre alene, at plagene en har er kjente, og at det finnes effektive behandlingsmetoder og at en ikke er dømt til å ha problemene for evig.

Han fortsetter:

- Depresjonsvideoen gir et godt tips om hvordan en kan fungere til tross for symptomene (lite ork, vansker med å bestemme seg, lite utholdenhet, disse er typiske symptomer på depresjon).

Men Hoffart mener det er viktig å være forsiktig med og kritisk til rådene som gis av personer som ikke er utdannet innenfor temaet de prater om. Han anbefaler også å være forsiktig med å prøve ut rådene uten å sjekke med en «ekspert» først.

- Tror du noen kan oppleve det som triggende, eller ta i bruk enkelte tips eller tankemåter som kan gjøre vondt verre?

- Ja, jeg tenkte faktisk på det. Noen av katastrofetankene hos OCD-eksempelet kan jo tas opp av den som ser. Dette vil antagelig særlig gjelde for dem som forsøker å undertrykke katastrofetanker. Ellers er de fleste med panikk og OCD klar over det overdrevne i egne katastrofetanker når de ikke er i en angsttilstand.

Han tror at noen tips kan være uheldige. Eksempelet med å avskjære angsten med sitron kan stoppe et panikkanfall der og da, men det vil ikke forhindre nye panikkanfall, påpeker han. Han påpeker også at ved å avskjære angsten kan man befeste katastrofetankene på sikt, fordi en mister erfaringen med å tenke tanken ut, og se at katastrofen (for eksempel å besvime) ikke skjer, til tross for sterke fryktede symptomer (for eksempel svimmelhet).

Bra med mer åpenhet

Psykologspesialist Frøydis Lilledalen mener det er klare fordeler, og noen ulemper, ved å ta opp psykisk sykdom i sosiale medier. Og hun mener det er fordeler og ulemper med tanke på å få hjelp til mestring av psykisk sykdom gjennom for eksempel TikTok.

- En klar fordel mener jeg er den økte åpenheten. De som er rammet av ulike sykdommer og tilstander kjenner mindre på ensomhet, føler seg mindre annerledes. Det i seg selv kan gjøre at man har lavere terskel for å søke hjelp.

Mange brukere deler konkrete tips til personer som for eksempel sliter med panikkanfall. Disse tipsene, som for eksempel å bite i en sitron når man får et panikkanfall, tror Lilledalen kan være til god hjelp for noen.

SOSIALE MEDIER: - Paradokset med sosiale medier er at de har potensiale til både å bygge opp og rive ned selvbildet vårt. FOTO: NTB
SOSIALE MEDIER: - Paradokset med sosiale medier er at de har potensiale til både å bygge opp og rive ned selvbildet vårt. FOTO: NTB Vis mer

Vær kritisk

Åpenhet og en visshet om at man ikke er alene, er altså en positiv bieffekt av å dele på sosiale medier. Men som med alle andre områder på nett, er det viktig å forsøke å vurdere det man ser med et visst kritisk blikk, og ikke ta alt for god fisk.

- Paradokset med sosiale medier er at de har potensiale til både å bygge opp og rive ned selvbildet vårt, alt avhengig av hva vi ser på, hvem vi følger og hvilke refleksjoner vi gjør oss, om det vi ser på.

Lilledalen understreker at nå i pandemitiden har færre hatt mulighet til å få profesjonell helsehjelp, og mange har søkt likemannsstøtte. For noen grupper og enkeltindivider, kan det være god hjelp å hente her - til og med bedre hjelp, for noen, tror psykologspesialisten.

- Andre vil trenge mer sammensatt, kompleks og individuell tilpasset hjelp - enn det man kan få gjennom to minutters videoer på TikTok. Da er faren at man kjenner på nederlag ved ikke å mestre like bra som den som promoterer en spesiell metode eller teknikk. Således kan mestringsfølelsen for enkelte bli lavere, selv om det motsatte var intensjonen.

Lilledalen understreker også viktigheten av at de som promoterer spesielle tips, råd eller teknikker på for eksempel TikTok, poengterer at de ikke er helsepersonell:

- At det sjeldent er slik at «one size fits all», selv om man har samme lidelse. Og oppfordrer seerne til å søke profesjonell hjelp, dersom lidelsestrykket blir for stort.

I tillegg mener Lilledalen at hva slags hjelp vi kan få ut av slike videoer, avhenger av hvor fokuset ligger. Hun påpeker at konkrete tips for «grounding», som å bite i en sitron for å forsøke å dempe intensiteten i et panikkanfall, er mer hensiktsmessig, enn å for eksempel dyrke relasjoner og tanker med andre suicidale, dersom man har selvmordstanker. Hun henviser til en artikkel NRK laget for en tid siden: Artikkelen tok for seg nettfora der unge mennesker framsnakket selvmord, og flere i denne gruppen endte med å ta livet sitt.

For lyttere/seere som sliter med depresjon og suicidale tanker, er det viktig å gjøre vurderinger av om fellesskapet øker psykisk ubalanse og negative tanker, eller om fellesskapet reduserer dem, råder psykologspesialisten.

- Også deprimerte kan selvsagt finne mye støtte i gjenkjennelse og trøst. Men som psykolog, vil jeg på det sterkeste anbefale at TikTok og sosiale medier ikke blir eneste «behandlingsinitiativ».

OPPSØK PROFESJONELL HJELP: Hvis du sliter med din psykiske helse, bør ikke sosiale medier være eneste behandlingsinitiativ, sier psykologspesialist. FOTO: NTB
OPPSØK PROFESJONELL HJELP: Hvis du sliter med din psykiske helse, bør ikke sosiale medier være eneste behandlingsinitiativ, sier psykologspesialist. FOTO: NTB Vis mer

Dette bør du tenke på hvis du vil dele om din egen psykiske helse

Dersom du selv er, eller ønsker å være, åpen om psykisk helse på sosiale medier, mener Lilledalen at det er lurt å være bevisst på det du legger ut. Hun er klar på at det finnes en grense mellom hva som er åpenhet og hva som er selvutlevering som man kanskje vil angre på senere.

- Her finnes ingen generell grense, men noe en hver bruker bør være bevisst.

Lilledalen mener du bør tenke over dette:

  • Ikke legg ut spontane innlegg, men legg det til drafts, og se gjerne igjennom flere ganger før du poster.
  • Gjør en vurdering på om dette er noe du ønsker å dele med alle: Er jeg avhengig av at innlegget får mange likes/kommentarer, for at dette innlegget skal oppleves mer bekreftende enn selvutleverende?
  • Vil jeg kunne stå inne for å ha delt disse tankene om ett år, og om ti?

- Hvis man gjør vurderinger på hva man deler, hvorfor man deler -og hva som skal til for at delingen blir en god opplevelse, øker det sjansen for at man ikke angrer i ettertid, forklarer Lilledalen.

Hun avslutter:

- Summa summarum tror jeg økt åpenhet, vissheten om at TikTok ikke vil gi den eneste og nødvendigvis beste løsningen for akkurat ditt problem, og en varhet med tanke på hva du deler av eget liv, kan gjøre dette sosiale mediet til en ok arena for å lære og dele om psykisk sykdom.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer