GLEMSK? Ligger nøklene igjen hjemme? Vi glemmer faktisk mer enn vi husker. FOTO: NTB Scanpix
GLEMSK? Ligger nøklene igjen hjemme? Vi glemmer faktisk mer enn vi husker. FOTO: NTB Scanpix
Dårlig hukommelse:

Glemsk? Dette kan være grunnen

Det er vanligere å glemme enn å huske, men det kan også være tegn på sykdom

Ligger nøklene stadig igjen i den andre veska eller synes du at du bruker du altfor mye tid på å lete etter mobilen din? Du er nok ikke alene, og faktisk er det bare helt riktig å glemme. Når du begynner å glemme viktige ting du tidligere har kunnet og glemselen går ut over hverdagen din, så er det viktig at det sjekkes opp.

- Når du begynner glemme de sentrale tingene i livet - når du for eksempel ikke får til å lage mat lenger - du ser at du ikke vet ikke hvordan du gjør det - da er det grunn til bekymring, sier Martin Bystad, som er stipendiat ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø og forsker på hukommelse.

LES OGSÅ: Rebecca (27) husker hvordan det var å være baby

Tydelig forandring i hukommelsen bør sjekkes opp

Det er altså ikke farlig å glemme. Faktisk er det vanligere å glemme enn å huske. Om du merker en tydelig forverring kan det imidlertid være et symptom på flere tilstander.

- Om du er deprimert kan også det at du glemmer være et symptom på det. Det er det ikke alle som vet, sier Ylva Østby.

Hun er postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og har sammen med sin søster, Hilde Østby, skrevet boken «Å dykke etter sjøhester» om nettopp hukommelsen vår.

- Det å være trøtt vil i seg selv gjøre at du har mindre mentale ressurser, sier Østby.

Hun forteller også at mye tyder på at da det skjer forskjellige ting i kroppen og i hodet i løpet av de forskjellige søvnfasene, kan bare litt manko på søvn vise seg i gjenglemte nøkler og ubesvarte mailer.

- Når du merker en tydelig endring og forverring, så bør det sjekkes opp, særlig hvis du har nådd alderen for når risikoen for demens øker. I sjeldne tilfeller kan demens komme tidligere også, men for alle aldersgrupper er det viktig og også utrede andre mulige årsaker, i form av sykdom, depresjon eller livsbelastninger.

Transitorisk global amnesi er en svært sjelden tilstand der hukommelsen, av uvisse årsaker, forsvinner over en kort periode. Ved temporalepilepsi mister du noen ganger også hukommelsen helt for perioden du har hatt anfall.

LES OGSÅ: Når en du er glad i får demens

Alder har ikke så stor effekt på «husken»

Alder er derimot ikke en avgjørende viktig faktor når vi snakker om svekkelse av hukommelsen. Friske eldre har nemlig ikke betydelig dårligere hukommelse enn yngre, men Bystad opplever at mens unge overvurderer hukommelsen sin, så undervurderer eldre den. Kanskje på grunn av en forventning om at den blir dårligere.

- Tidligere så skilte vi jo ikke mellom demens og aldring, påpeker Bystad.

Nå vet vi at demens skyldes en sykdom i hjernen, og at veldig glemsel og forvirring ikke er et rent aldringstegn. Det som skjer med hukommelsen når vi blir eldre er derimot at den kan bli litt tregere.

LES OGSÅ: Slik kan fiskemiddagene holde hjernen frisk

Ikke plass til å huske alt

Men hvordan fungerer egentlig hukommelsen?

- Veldig enkelt så er hukommelsen vår evnen til å lagre og gjenhente informasjon, sier Bystad.

Glemsel er ikke bare vanlig, men viktig. Vi skal glemme, og uten glemsel ville det blant annet vært vanskelig for oss å komme oss igjennom utallige valg hver dag. Heldigvis har hukommelsen tatt noen av dem for oss.

- Hjernen gjør en hard prioritering. Du kan se for deg at den fungerer som en flaskehals – den har en begrenset evne til å ta inn mye på en gang, forklarer Bystad.

Det vi glemmer er det vi i øyeblikket er minst opptatt av. Oppmerksomheten vår er viktig og det som får mest fokus huskes best. Er oppmerksomheten vår rettet mot flere ting på en gang, husker vi mindre av hver ting.

REPETER: Skal du huske noe er det nok søvn, mindre stress og repetisjon som gjelder. FOTO: NTB Scanpix
REPETER: Skal du huske noe er det nok søvn, mindre stress og repetisjon som gjelder. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Når du sitter med nesa i mobilen mens du hører på barnet ditt snakke, så husker du mindre av det, sier Bystad.

Det som glemmes glemmes enten fordi informasjonen aldri har blitt lagret eller fordi vi sliter med å få hentet den frem igjen. Som når du har et navn på tunga og bare ikke kommer på hva det var. Begge deler kan du oppleve i større grad om du er stresset eller har sovet lite.

- Og dette henger jo også sammen. Om du stresser så sover du kanskje lite og da svekkes også oppmerksometen, så alt dette kan forsterke hverandre, sier Bystad.

LES OGSÅ: Slik vet du om du har fått nok søvn

Flere ting som kan bedre hukommelsen

Dersom du bare kjenner at du glemmer litt mer enn vanlig en periode, er det sannsynligvis liten grunn til bekymring for at det er noe alvorlig galt. Det er samtidig noen ting du kan gjøre om du vil få bukt med en litt sliten hukommelse.

- Det første er å få på plass de basale tingene, sier Bystad.

Sov, stress ned, spis sunt og tren. Spesielt kondisjonstrening skal kunne ha god effekt på hukommelsen din. Meditasjon kan også hjelpe.

Når du skal huske noe spesielt er det flere teknikker som kan være til hjelp. Loci-metoden går ut på at du knytter det du skal huske til forskjellige rom i et hus eller ting du passerer på en vei. Skal du huske en handleliste ville du dermed for eksempel plassert melka i gangen og brødet på kjøkkenet, og så «går» du rundt i huset for å huske det. Dette krever imidlertid litt trening, og for de fleste av oss er nok listeskriving mer effektivt.

Andre husketips er blant annet å lage akronymer eller sanger, men det heteste tipset er nok god gammel pugging.

- Repetering er veldig bra. Om du sitter på en forelesning og ikke repeterer det etterpå så vil 80 prosent forsvinne fra hukommelsen, sier Bystad.

Noen av oss er også heldig skrudd sammen og rett og slett mer strukturerte. Er du god på å organisere har du også bedre oversikt og husker nok litt mer.

LES OGSÅ: Ryddeguru Gunn Beate blir lykkelig av å skrive lister

Husker vi annerledes?

I dag har vi også gjerne med oss en «ekstra hukommelse» i lomma, og kanskje er alle hjelpemidlene våre med på å forandre måten hukommelsen vår fungerer på, påpeker Østby.

- Det er jo en debatt rundt hvorvidt det at vi bruker så mange hjelpemidler i dag kan gjøre at vi husker dårligere. Det kan også være sånn at vi husker annerledes - at vi husker hvordan vi finner informasjon istedenfor å huske selve informasjonen, sier Østby.

Og et siste råd; nytt deg av andres hukommelse, gi litt tilbake av din egen og tenk at den skal faktisk ikke ta vare på altfor mye.

- Det er slik vi har fått alle eventyrene våre, som er delt videre, og sånn har vi delt på hukommelsen til alle tider. Det synes jeg det er litt fint å tenke på, sier Østby.

LES OGSÅ: Så mye energi bruker hjernen din hver dag

Til forsiden